Far setter ultimatum til sønn og nå snurt over valget han tol

[Jenta fra landet]

Det er ikke lett å være teneåringsforeldre. Far gir sønn ultimatum etter litt utagering og skoleskulk. Enten så oppfører du deg og skjerper deg eller så er det ut.

Jeg har en litt annen tilnærming til utfordringene.

Vår sønn er fortsatt hjemme.

Far er nå tydelig snurt og tause «birgitte» her han sitter. «Samme for meg hva han gjør og sier». 
Men han tatt et valg, som du ba ham gjøre….

Nå føler jeg aller mest på at det er ikke sønnen min som skal ut, men heller denne tause typen.

Åpen dør, åpne armer og åpent hjerte tenker jeg er en bedre tilnærming. Ikke «utkastelse». 

[AnonymBruker]

Er sønnen myndig siden far truer med å kaste ham ut hjemmefra? 

Ungdom utagerer ofte hvis det er ting på gang hjemme. Så det å ha det rolig hjemme, er vel stedet å starte. 

Anonymkode: a6dae...5d3

[Jenta fra landet]

Sønn er ikke myndig, blir 17 snart. Vi begge prøver å gi råd men jeg ser at fars taktikk ikke helt når igjennom. 
Men når sønnen vår nå har roet seg og beklaget at han har skulket skole, har ropt til oss og sier han skal prøve å bedre seg så tenker jeg at vi ikke skal gi opp. Man må ha litt tålmodighet, selv om jeg også blir sliten at tenåringer i opposisjon.

og sønnen vår tok et valg, da får far også akseptere det. Ellers er jo han ikke noe mindre vinglete.

jeg blir egentlig mest  sliten av ham….

[AnonymBruker]

Jenta fra landet skrev (1 minutt siden):

Sønn er ikke myndig, blir 17 snart. Vi begge prøver å gi råd men jeg ser at fars taktikk ikke helt når igjennom. 
Men når sønnen vår nå har roet seg og beklaget at han har skulket 

Taktikk? Høres ut som bare løse trusler, med mindre han har tenkt å betale for en egen hybelleilighet til 16-åringen....

Anonymkode: a6dae...5d3

[Jenta fra landet]

Mannen min har IKKE tenkt å bidra til noe annet enn at enten så bor man hjemme og følger reglene ellers så er man ut. 
Dårlig taktikk tenker jeg for vi har ansvar for være barn…. 

[Jenta fra landet]

Hjelper ikke at sønnen vår ba om unnskyld. Sendte sms og sa han beklaget.

»jeg har lest den», var mannen min sitt svar. 
så her gis det ikke ved dørene. 
 

mer sliten av voksne menn enn sønnene mine /-(

langsure folk og tause folk…. 
sitter bare og ser på tv som om ikke noe har skjedd. gidder ikke snakke med med meg eller de andre ungene.

De voksne er værst.
 

Endret 24. april 2023 av Jenta fra landet

[AnonymBruker]

Jenta fra landet skrev (11 minutter siden):

Mannen min har IKKE tenkt å bidra til noe annet enn at enten så bor man hjemme og følger reglene ellers så er man ut. 

Mannen din har forsørgelsesplikt. Hvordan har han tenkt å oppfylle den om sønnen ikke bor hjemme? Skal han sende ham på institusjon? 

Anonymkode: a6dae...5d3

[Majer]

Hva er grunnen til at han skulker? Da jeg gikk på skolen skulket noen for å øve mer til prøver, men ellers dro man. Virker respektløst ovenfor lærere å skulke. 

[AnonymBruker]

Dersom foreldrene kaster ut ungen sin, hvor forventer dere egentlig at ungen skal gå hen da? til barnevernet? 

Dere har fremdeles plikt til å ta hånd om ungen deres til man er atten år gammel, og ferdig med videregående. Kanskje forelderen burde finne seg en LAAAAANGT bedre "taktikk" enn å komme med sånne tomme trusler. 

Anonymkode: 87465...9c1

[Badebuksa2.0]

Jenta fra landet skrev (13 timer siden):

Det er ikke lett å være teneåringsforeldre. Far gir sønn ultimatum etter litt utagering og skoleskulk. Enten så oppfører du deg og skjerper deg eller så er det ut.

Jeg har en litt annen tilnærming til utfordringene.

Vår sønn er fortsatt hjemme.

Far er nå tydelig snurt og tause «birgitte» her han sitter. «Samme for meg hva han gjør og sier». 
Men han tatt et valg, som du ba ham gjøre….

Nå føler jeg aller mest på at det er ikke sønnen min som skal ut, men heller denne tause typen.

Åpen dør, åpne armer og åpent hjerte tenker jeg er en bedre tilnærming. Ikke «utkastelse». 

Det er frustrasjon og desperasjon. Han føler han ikke har kontroll, og prøver å gjenvinne kontroll.

Hvorfor ikke gå til bunns av HVORFOR sønnen skulker? Angst? Mobbing? Kan være noe dere ikke vet.

Har forøvrig vært den 17-åringen, og jeg skal si deg én ting og det er at jeg ALDRI har glemt den følelsen av å være så hatet av forelderen sin. Det har ALDRI gitt slipp. Jeg glemmer aldri. Det såret så ekstremt. Jeg slet med mobbing og angst, svaret på det var at mutter'n ville kaste meg ut fordi jeg var lat. 

Forholdet er fortsatt ødelagt, også på grunn av andre ting selvsagt. Men poenget er at han kan slite noe sjukt, uten at dere vet det.

Skulking er ofte bare et symptom. Uansett hvor "bra og fint" alt virker utad, er det ikke alltid det.

[AnonymBruker]

Hva legges i litt utagering? Han har fortsatt forsørgelsesplikt, så å true med utkastelse er en dårlig taktikk.

 

Anonymkode: 31999...3bf

[AnonymBruker]

Si til far at tida der 14-åringer tok hyre på båt, er over. Det er ikke en gang lov å sende mindreårig på folkehøgskole lenger. 

Anonymkode: a6dae...5d3

[AnonymBruker]

Tomme trusler virker like dårlig fra 0-100 år. Hvor skal han liksom reise? 

Noen ganger kan et miljøskifte hos feks tante være ok, men ikke som en impulsiv straff

Anonymkode: 44c71...884

[AnonymBruker]

Jeg var som sønnen din, og kan skrive under på at åpen dør, åpne armer og hjerter reddet meg. Mine foreldre er høyt utdannet og veldig «ordentlige». Selv var jeg så lei og sliten av skolen og trivdes ikke i det hele tatt. Begynte å feste og skulke skolen, og hadde det egentlig helt forferdelig! Var livredd for at de skulle kaste meg ut oppi alt, fordi jeg rett og slett var «lost in space». Heldigvis støttet de meg og lot meg finne veien selv, uten å dømme meg. Min far fikk meg til å snakke ut om hvordan jeg egentlig hadde det, men satte fremdeles krav som var overkommelig for meg. Bare det å vite at de stod bak meg, og at alle kan gjøre feil, gjorde at jeg til slutt fikk fullført skolen og etter hvert startet min egen bedrift. Hadde de kastet meg ut, vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag. 

Anonymkode: cd4f7...3b2

[Andro]

Din mann virker både grunn og umoden, og opptrer svært uklokt. Han er barnets far, og skulle gått foran med et godt eksempel. Ikke opptre som en trassig treåring.

En 17-åring trenger en trygg base, og behovet for å vite at man er elsket og ønsket blir enda større av å slite på andre arenaer. Det handler om å være tilstede, lyttende og klar for å bli med på tilrettelegging og kommunikasjon.
Man kan være glassklar om forventninger, forutsetninger og hva som er akseptabelt, uten å være ufin eller avvisende.

Har dere snakket med 17-åringen om hva som fører til skulking? Hva er det som er vanskelig?
Man får ingen ærlige svar om man ikke greier å leve opp til en ikke-dømmende kommunikasjon. Får man ikke ærlige svar får man heller ikke bistått med det som kan løse utfordringene med oppmøte. Hvordan blir det i en sommerjobb?
Jeg vet ikke hva denne utageringen går ut på, men det er også noe du må snakke med tenåringen om. Hva utløser det, og hva kan han velge å gjøre istedet?
Ikke vær redd for å kontakte skolehelsetjenesten eller rådgiver på skolen, for å få litt veiledning.

Din manns strategi er et uttrykk for avmakt. Når han ikke vet hva han selv kan gjøre, projiserer han all sin skuffelse og irritasjon over på ungdommen. Det kommer ikke til å hjelpe noen av dem. Det er ganske kritisk om du ikke får guttens far til å forstå at han fortsatt har en rolle som oppdrager, forsørger og omsorgsperson, og at det å være far til en nesten voksen krever andre metoder enn å snakke til et barn.
Han har plikt til å forsørge barnet sitt til han er ferdig med videregående opplæring, også om han trenger et forlenget studieløp.

[AnonymBruker]

Det siste i verden en tenåring som sliter trenger er å føle seg uønsket av foreldrene. Faktisk enig med deg om at du burde kaste ut mannen istedet, TS. Han er rett og slett en veldig dårlig forelder når han reagerer på den måten. Det er som regel alltid en grunn til utagering og dårlig oppførsel, og det er ikke at de ønsker å oppføre seg dårlig. Handlingene er et symtom, ikke årsaken.

Anonymkode: 96cc5...e69