Dating 30+, bare meg som er redd for at daten blir klein?

[AnonymBruker]

Dame på 30+ som såvidt har begynt å date etter samlivsbrudd. Jeg lurer på: Tenker ingen på om det kommer til å bli kleint. Har dere supergod selvtillit på alle dater? Hva tenker dere om å evt. bli avvist, føles det veldig kjipt? Spesielt dersom man opplever avvisning flere ganger? Føles bare litt utrygt å kaste seg ut i datingverdenen. 

Anonymkode: 0f001...826

[AnonymBruker]

Tror absolutt alle tenker på at daten kan bli klein og alle er nervøse. 

Å bli avvist er en del av livet, viktig å date lenge før sex for det føles mye kjipere å bli avvist etter sex. 

Anonymkode: 2498e...732

[Gjest Raptuss]

Tror det er helt normalt. Jeg feiget ut fordi jeg ikke følte meg pen nok, morsom nok eller god nok, angrer litt nå da, at jeg ikke turde. 

Jeg prøver å fortelle meg selv at jeg ikke er redd for å bli avvist, fordi jeg forventer jo ikke at alle skal bli hodestups forelsket heller. Frykten for avvisning er åpenbart større enn jeg vil innrømme for meg selv. 

Så jeg konkluderer med at jeg ikke er helt klar for dating riktig enda likevel. Til jeg plutselig er det og hopper i det. 

[AnonymBruker]

Raptuss skrev (2 timer siden):

Tror det er helt normalt. Jeg feiget ut fordi jeg ikke følte meg pen nok, morsom nok eller god nok, angrer litt nå da, at jeg ikke turde. 

Jeg prøver å fortelle meg selv at jeg ikke er redd for å bli avvist, fordi jeg forventer jo ikke at alle skal bli hodestups forelsket heller. Frykten for avvisning er åpenbart større enn jeg vil innrømme for meg selv. 

Så jeg konkluderer med at jeg ikke er helt klar for dating riktig enda likevel. Til jeg plutselig er det og hopper i det. 

Godt det ikke bare er meg!

Ts 

Anonymkode: 0f001...826

[AnonymBruker]

Jeg har en leveregel, som sier at det blir ikke kleint med mindre du gjør det kleint, og eneste måten du kan gjøre det kleint på er hvis du tenker det er kleint. Så laaaang stillhet? Ikke kleint, naturlig! Det går fint! Da blir det kanskje en morsom historie å fortelle senere. Forsøk på humor og daten ikke ler? Ulik humor? ja! Kleint? Nei! Helt vanlig. Ta det med ro og pust med magen. Det er alltid mye usikkerhet i møte med mennesker man ikke kjenner og jeg tenker bestandig at den andre personen er bare et menneske og sikkert like nervøs for meg, så det ufarliggjør vedkommende. Denne taktikken har funket gull for meg! Jeg tenker heller kaste seg ut i det og prøve, enn å la vær. Jeg er ikke lenger redd for å starte samtaler. Hender det noen ganger at det blir lange stillheter og at jeg ikke vet hva jeg skal si? Ja! Men jeg skammer meg ikke lenger over det og nå tenker at det er helt greit! Det er så befriende! 

Anonymkode: 2da67...a28

[AnonymBruker]

Egentlig ikke. Har et ganske avslappa forhold til det, og erfaringsmessig er det aldri et problem. Selv om jeg ikke begynte å date før jeg var rundt 30 og kun har hatt én kjæreste/sexpartner synes jeg ikke at dette er en klein situasjon. Av alle mulige sosiale situasjoner er vel å date blant det jeg synes er minst ubehagelig. I verste fall blir det en hyggelig prat. Jeg er mann, da, i den grad det har noe å si.

Anonymkode: 88b6c...447