Mest lyst å gråte av krangling til barna..

[AnonymBruker]

De er 12,10 og 5 år- gutter. De krangler og slåss så mye, det er roping og skriking. Mest lyst å sette meg å gråte for å be de slutte.. Noen tips? 

Anonymkode: 66931...021

[AnonymBruker]

Trøst deg med at de har hverandre, og at søsken er den største gaven et barn kan få 🥰

Anonymkode: fb820...924

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

De er 12,10 og 5 år- gutter. De krangler og slåss så mye, det er roping og skriking. Mest lyst å sette meg å gråte for å be de slutte.. Noen tips? 

Anonymkode: 66931...021

istedefor å aktivt oppdra dem? veilede dem? hjelpe dem med å kommunisere hva dem føler? 

Anonymkode: 47906...6c5

[AnonymBruker]

Sett deg ned og gråt og se hva som skjer. 

De har ikke vondt av å se at handlingene deres påvirker dere andre rundt dem ❤️ 

Anonymkode: 0f907...a64

[Agaton]

1 hour ago, AnonymBruker said:

De er 12,10 og 5 år- gutter. De krangler og slåss så mye, det er roping og skriking. Mest lyst å sette meg å gråte for å be de slutte.. Noen tips? 

Anonymkode: 66931...021

kjenner meg igjen. har to gutter på 12 og 14. ekstrem konkurranse og mye slossing oppgjennom årene. 

jeg tenker jeg hadde startet med den eldste. snakk med ham og si at du forventer mer av ham nå, fordi han er eldst. 

men uansett må du nok belage deg på støy noen år til..tenk at dette er energi som er dårlig kanalisert, og at energi egentlig er bra (på sikt i allefall)

[AnonymBruker]

Kjenner noen med 3 gutter. Der har de konsentrert seg om å oppdra den eldste, og så har de yngre kopiert det de har sett. 

Uansett  pass på å få litt alenetid med alle tre, de er helt forskjellige individer og trenger å få litt tid med dere foreldre hver dag, og anerkjennelse for den de er og det den enkelte er interessert i 🤍

Anonymkode: 575c9...7cd

[AnonymBruker]

Husk at barn lærer gjennom å se på foreldrene sitt handlingsmønster og lynne. Viser du barna kjærlighet, så vil de ta etter. Er du engstelig, så vil de bli usikker og utagerende. Dette er egentlig ikke rakettforskning. Law of attraction.

Anonymkode: 0b5a8...082

[AnonymBruker]

Jeg lærte mine innestemme og utestemme, da ble det ikke så lett å krangle lengre.

Anonymkode: 4f505...825

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Trøst deg med at de har hverandre, og at søsken er den største gaven et barn kan få 🥰

Anonymkode: fb820...924

Nja, kan du virkelig ikke tenke deg tilfeller hvor det ikke er sant? Jeg kan nemlig komme på flere...

Anonymkode: de514...c99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg lærte mine innestemme og utestemme, da ble det ikke så lett å krangle lengre.

Anonymkode: 4f505...825

🤣🤣🤣 Unnskyld meg at jeg ler, men virkelig? 😅

Anonymkode: e1900...571

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Husk at barn lærer gjennom å se på foreldrene sitt handlingsmønster og lynne. Viser du barna kjærlighet, så vil de ta etter. Er du engstelig, så vil de bli usikker og utagerende. Dette er egentlig ikke rakettforskning. Law of attraction.

Anonymkode: 0b5a8...082

Ja, for så enkelt er det i virkeligheten

Anonymkode: 18da7...dd5

[AnonymBruker]

Bråkete gutter må ha tydelige grenser og en tydelig farsfigur. Og masse gode uteaktiviteter!

Anonymkode: 963c3...a5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Bråkete gutter må ha tydelige grenser og en tydelig farsfigur. Og masse gode uteaktiviteter!

Anonymkode: 963c3...a5b

Og hvis far ikke er av den tydelige sorten, men outsourcer alt til mor?

Anonymkode: 0c925...7e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Trøst deg med at de har hverandre, og at søsken er den største gaven et barn kan få 🥰

Anonymkode: fb820...924

Lol 😂 

Anonymkode: 469c2...15a

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt! Jeg har det samme hos meg + noen utfordrene diagnoser. Trøsten min er at det er hjemme de oppfører seg sånn og ikke så mye ute med venner. Det er med søsken de utfordrer seg og lærer seg grenser. 

Jeg skjærer igjennom når de er direkte ufine mot hverandre og det er gjentagende dårlig atferd mot hverandre som grenser til mobbing. Da får en tydelig beskjed om hva som er normalt og hva som er direkte stygg atferd mot hverandre. 

Utover det så prøver vi å fokusere på ting som gir de glede sammen. Turer, aktiviteter og samvær i rolig nivå. 

Men når de krangler og tærger på hverandre så er det mye jeg ser på som sunn krangling og testing av grenser. De er også veldig glad i hverandre og trenger hverandre på ulike ting og ulikt nivå. 

Anonymkode: 5af6b...070

[tussi680]

Ja, gråt  du, det kan åpne øynene til ungene om at nå, nå skjer det noe. Hvorfor? 

Har gjort det selv, det ble jammen stopp på alt bråk, de stod og så på meg men jeg viste dem ingen interesse for jeg var så fortvilet. Det ble faktisk veldig stille etterpå.

Da jeg hentet inn meg selv igjen ( det var godt å gråte), så spurte de veldig forsiktig om hvorfor jeg gjorde det. De hadde jo ikke sett det før. Svarte at jeg var veldig sliten og da fikk jeg hjelp til å hente ting i dagene som kom.... 

Litt utrolig...men sant. 

[AnonymBruker]

Hva krangler de om da? 

Er det ting de må dele? Rom, PC, playstation eller noe sånt? Jeg er enig i at det er fint å lære seg å dele, men blir det for mye krangling så må man nesten enten sørge for at de har "en av hver" eller sette opp en tidsplan eller noe sånt for bruk, heller enn å la dem styre det selv. 

Hvis et av barna tar noe som tilhører et annet barn - om så "bare for å låne" så må du være streng og stå imellom og sørge for at det ikke skjer.

Hvis de kaller hverandre stygge ting, gjør narr av hverandre, plager hverandre bare ved å eksistere - inn på hvert sitt rom til de kan å oppføre seg igjen. Stort sett vet jeg ikke, og bryr meg ikke om, hvem som startet krangelen - inn på hvert sitt rom allikevel. Låsbare rom er fint. 

Anonymkode: 10c5b...a73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Trøst deg med at de har hverandre, og at søsken er den største gaven et barn kan få 🥰

Anonymkode: fb820...924

Det stemmer da virkelig ikke. Kjenner flere som har kuttet kontakt med sine søsken eller har veldig begrenset kontakt. Det er ikke gitt at man liker hverandre bare fordi man er søsken.

Anonymkode: 52363...a43

[Andro]

Tommelfingerregel er i alle fall å ikke heve stemmen selv. Ikke utenom de mest kritiske situasjonene, der du må få oppmerksomhet på sekundet.
Jeg tror ikke at løsningen ligger bare i å gripe inn i situasjonene med uakseptabel adferd, men at man også må snakke sammen i "godvær". Finne ut hva som er gode kommunikasjonsmåter i ulike situasjoner, og hvordan man kommer ut av konflikter uten å slåss. Det er også når det er hyggelig rundt bordet at man kan snakke om hvordan andre påvirkes av høye stemmer, skrik og skrål.
Vi har brukt mye tid på dette i perioder, som å få inn forståelsen av at man ikke kan utagere når man er sint.
"Ja, jeg skjønner at X erter deg, og at du er sint, men det er ikke et gyldig påskudd for å slå eller kaste noe."
"Det finnes ingenting andre sier til deg som gjør det greit å reagere med vold. Du må lære deg å snakke eller gå."
Tålmodigheten har lønt seg. De oppfører seg greit. Vi har også hatt en slags debriefing etter krangler.
"Hva var det som gjorde at du *handling*?" "Dette kunne du vel løst smartere?" "Vil du be om unnskyldning til...?"

Vi hadde noen episoder med unger på besøk da de var små. Krangler som eskalerte til en ble båret ut og en på rommet.
Iblant må man bare skjerme dem fra hverandre, og utsette praten til kruttet er kaldt.

Per i dag har vi noen riktig sindige ungdommer. Sta og debattklare, men ikke høyrøstede eller utagerende.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Trøst deg med at de har hverandre, og at søsken er den største gaven et barn kan få 🥰

Anonymkode: fb820...924

For et merkelig svar

Anonymkode: a68ef...fdb