Virker som kjæresten ikke bryr seg

[AnonymBruker]

Har vært sammen med samboeren i 1,5 år. Den første tiden var fantastisk, vi hadde det kjempegøy sammen og kunne snakke om alt. Var veldig nære og hadde stor omsorg for hverandre. For ca et års tid siden var det som at alt bare snudde, og jeg er så fortvilet. 
 

Dagens situasjon er at han virker til å ha mistet følelsene for meg, uten å si noe. Han er nedlatende, vil ikke snakke med meg, slår opp for alt mulig i hytt og pine for så å ta meg tilbake igjen, og har det vært en konflikt skal det ikke snakkes om, han sier bare vi skal glemme det og fortsette som før. Når jeg prøver å snakke om denne endringen og komme til bunns i hva som er skjedd er det mas, og den tiden som var god før er fortid. Han har null interesse for å høre om meg og hvordan jeg har det, han hysjer på meg hvis jeg snakker hvis det ikke interesserer han, orker ikke være med meg til min familie osv lenger men forventer at jeg er med til hans. 
Han er veldig humørsyk, og jeg føler nå at jeg bor i et hus jeg egentlig ikke er velkommen i. 
 

Men jeg klarer ikke gå, fordi jeg ønsker meg så inderlig tilbake til den tiden som var bra. Jeg skjønner ikke hva som er skjedd, og er redd for å gå hvis dette kun er en periode, og at der kan bli bra igjen.. 

hva tror dere? Bør jeg gå, eller kan dette rettes opp i med tiden?

Anonymkode: 77c86...8c9

[AnonymBruker]

Du bør gå. 

Bare les det du selv skriver, menneske

Anonymkode: ea389...6bf

[Navani]

Hadde ikke orket en som slår opp hele tida. Ville gått videre. Han har vist seg fra sin beste side i starten, og nå ser du hvem han egentlig er. Du fortjener bedre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Men jeg klarer ikke gå, fordi jeg ønsker meg så inderlig tilbake til den tiden som var bra. Jeg skjønner ikke hva som er skjedd, og er redd for å gå hvis dette kun er en periode, og at der kan bli bra igjen.. 

hva tror dere? Bør jeg gå, eller kan dette rettes opp i med tiden?

Anonymkode: 77c86...8c9

Det som har vært får du ikke tilbake. Det var ikke hans sanne jeg. Han viser seg som han er nå. Det er hva du får. Det kan ikke rettes opp. Det var bra i omtrent et halvt år, mens ett år har vært dritt. På tide å kaste inn håndkleet.

Gå.

Anonymkode: d8daa...5f5

[Blåjojo]

Hva er bra med forholdet deres pr. i dag da? 
 

Tror ikke han kommer til å endre seg tilbake til den han var i begynnelsen. Kanskje innså han at du ikke var drømmedama likevel, men han synes det er greit å ha deg der for du lager mat, vasker og er tilgjengelig for sex? Han høres i alle fall ikke ut som en som det er verdt å bruke tiden sin på.

[AnonymBruker]

Åå, dette høres ut som samboeren min. Han har bipolar lidelse. Sier ikke at din har det, men samboeren min blir akkurat slik når han er inne i en depresjon. Forferdelig er det! Viser tilnærmet null interesse for meg. Tar man opp noe som helst blir det et helvette, slår opp, stikker av, osv. Han "isolerer" seg på PCen. Vil ikke finne på noe med meg, men kan godt ut med andre. Kjærestebiten forsvinner. Lite sex, kos, kyss og nærhet. Det er supervanskelig å forholde seg til, men det ser ikke han akkurat da. 

Kan han være deprimert? 

Uansett, hvis han ikke vil snakke om noe som helst, så tror jeg du skal sette ned foten. Det har hjulpet med min. Du kan være den som bestemmer deg for å gå. Kommer han krypende, så skal problemene snakkes om. Viser det seg at det er en depresjon, så må du var klar. Det skal lages føringer og "regler" for dere skal takle det. Han MÅ søke hjelp. Er han ikke villig til noe av det anbefaler jeg deg sterkt å komme deg unna. Hvis han vil prøve å bli bedre, gi det en sjanse. 

Lykke til!

Anonymkode: 3cf17...5dc

[AnonymBruker]

Du bør gå ja. Dette retter seg ikke opp igjen. Den han var før var skuespill, nå ser du han ekte jeg 

Anonymkode: e6fa5...ab1

[Andro]

Blir lei meg på dine vegne ❤️ Du har blitt utsatt for lovebombing, av en som speilte deg, og lot deg føle at dere hadde ting til felles, at han hadde samme godhet som du og fanget deg inn som sitt narcissistic supply.

Nå opplever du at han viser sitt sanne jeg, og han ikke bryr seg om deg, er ikke interessert i deg, og får deg til å føle deg usikker, uviktig og at det er han som har rett til å definere alt. Dette er hans sanne jeg, og kulden hans kommer til å tilta. Helt til du gjør det slutt. Da kommer han til å spille angrende, til du tror på ham og gir ham sjansen til å utøve psykisk mishandling på nytt. Med silent treatment, bagatellisering av dine behov, latterliggjøring av det du sier, bli provosert av grensene dine, slutte enda mer å gjøre det du liker, begynne å gjøre mer av det du misliker og innbille deg at du er nærtagende.

Nei, det er ingenting du kan gjøre for å endre andres personlighet, eller få ham til å skjønne ditt perspektiv.
Den eneste som kan ta tak i dette er du, og det eneste du kan gjøre er å gå. Ved å bli så traumatiseres du mer, og blir enda mer avmektig, og vil trenge enda lengre tid på å bearbeide at han ikke er den du håpte at han skulle være. Den han spilte.

Ring gjerne krisesenter, og få råd på telefon.

En sånn av-og-på-væremåte er psykisk terror.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du bør gå ja. Dette retter seg ikke opp igjen. Den han var før var skuespill, nå ser du han ekte jeg 

Anonymkode: e6fa5...ab1

Jeg har også tenkt at det kan være det.. i tiden før vi ble sammen dumpet han meg opptil 3 ganger på en uke, og det var masse styr og ståk for ingenting ofte. Spesielt hvis det var noe jeg reagerte på eller lignende. Så jeg var skeptisk til han lenge, men godtok den turbulensen før vi ble sammen fordi han sto i noe svært tøft privat da.. Ble så overveldet av lykke i den gode perioden, og trodde jeg hadde tatt feil av han.. 

ts

Anonymkode: 77c86...8c9

[AnonymBruker]

Blåjojo skrev (5 timer siden):

Hva er bra med forholdet deres pr. i dag da? 
 

Tror ikke han kommer til å endre seg tilbake til den han var i begynnelsen. Kanskje innså han at du ikke var drømmedama likevel, men han synes det er greit å ha deg der for du lager mat, vasker og er tilgjengelig for sex? Han høres i alle fall ikke ut som en som det er verdt å bruke tiden sin på.

Det er jo når han glimter til med de gode øyeblikkene, samt at jeg i dette forholdet har en ro jeg ikke har kjent på tidligere, selv om det er tungt og slitsomt sånn det er nå. Vanskelig å gi opp håpet når det føles rett på tross av, på en måte.. 

ts

Anonymkode: 77c86...8c9

[AnonymBruker]

Enten så lot han som at han var grei kjæreste i starten (lovebombing). I såfall så eksisterer ikke den mannen du savner, og du kan liksågodt slå opp. Det som skjer da er at han på ny LATER som at han er en grei kjæreste (hoovering). Dette er lureri. IKKE la deg lure. Han vil ikke ha deg fordi han elsker deg, men fordi du gir han sex, hushjelptjenester, penger, status eller bolig/bil.

ELLER så går han igjenom noe tungt, og tar det ut på deg. Enten må han oppsøke hjelp, eller så må du redde deg selv og forlate han.

ELLER så har han dårlig samvittighet for utroskap, og kanskje er han slem for å få DEG til å dumpe HAN. Løsning; gi han viljen sin og dump han.

Anonymkode: 74362...53e

[AnonymBruker]

Andro skrev (1 time siden):

Blir lei meg på dine vegne ❤️ Du har blitt utsatt for lovebombing, av en som speilte deg, og lot deg føle at dere hadde ting til felles, at han hadde samme godhet som du og fanget deg inn som sitt narcissistic supply.

Nå opplever du at han viser sitt sanne jeg, og han ikke bryr seg om deg, er ikke interessert i deg, og får deg til å føle deg usikker, uviktig og at det er han som har rett til å definere alt. Dette er hans sanne jeg, og kulden hans kommer til å tilta. Helt til du gjør det slutt. Da kommer han til å spille angrende, til du tror på ham og gir ham sjansen til å utøve psykisk mishandling på nytt. Med silent treatment, bagatellisering av dine behov, latterliggjøring av det du sier, bli provosert av grensene dine, slutte enda mer å gjøre det du liker, begynne å gjøre mer av det du misliker og innbille deg at du er nærtagende.

Nei, det er ingenting du kan gjøre for å endre andres personlighet, eller få ham til å skjønne ditt perspektiv.
Den eneste som kan ta tak i dette er du, og det eneste du kan gjøre er å gå. Ved å bli så traumatiseres du mer, og blir enda mer avmektig, og vil trenge enda lengre tid på å bearbeide at han ikke er den du håpte at han skulle være. Den han spilte.

Ring gjerne krisesenter, og få råd på telefon.

En sånn av-og-på-væremåte er psykisk terror.

Takk for dette svaret ❤️ kjenner meg så veldig igjen.. samtidig er det vanskelig å se på det sånn, fordi jeg tror ikke at han gjør noe av dette med hensikt, på en måte.. noen ganger føles det heller som at det kanskje er jeg som er vanskelig, og krever for mye.. men det er jo umulig å ikke reagere på/ legge merke til en så radikal endring, heller.. jeg sa til han i starten, under lovebombingen, at jeg ikke hadde behov for så mye bekreftelse som han gav meg - og at hvis det ikke var noe han kunne opprettholde ut i forholdet så måtte han slutte nå, fordi jeg er veldig var på endringer. Altså å gå fra masse oppmerksomhet til ingenting. Og det var jo nettopp det som skjedde 🙈 hadde han vært mer balansert og «kald» fra starten, hadde det vært noe annet

 

ts

Anonymkode: 77c86...8c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har vært sammen med samboeren i 1,5 år. Den første tiden var fantastisk, vi hadde det kjempegøy sammen og kunne snakke om alt. Var veldig nære og hadde stor omsorg for hverandre. For ca et års tid siden var det som at alt bare snudde, og jeg er så fortvilet. 
 

Dagens situasjon er at han virker til å ha mistet følelsene for meg, uten å si noe. Han er nedlatende, vil ikke snakke med m

Anonymkode: 77c86...8c9

NEDLATENDE!??

Hvordan klarer du han? 😬

Anonymkode: ea389...6bf

[PM75]

Dere har vært sammen i 1,5 år og i 2/3 av den tiden så har han oppført seg svært dårlig mot deg…

Hva hadde du selv sagt til en venninne hvis hun hadde fortalt deg om en slik relasjon? Ville du ha rådet henne til å kaste bort mer tid på en slik mann, eller komme seg ut og ha et godt liv? 

 

[Blåjojo]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Det er jo når han glimter til med de gode øyeblikkene, samt at jeg i dette forholdet har en ro jeg ikke har kjent på tidligere, selv om det er tungt og slitsomt sånn det er nå. Vanskelig å gi opp håpet når det føles rett på tross av, på en måte.. 

ts

Anonymkode: 77c86...8c9

Da må du jo finne ut hva som betyr mest. At han av og til glimter til og du har en ro i forholdet som du garantert også kan få med andre. Eller at han oppfører seg sånn som han gjør.. 
 

Jeg er ikke i tvil om hva jeg ville valgt. 
Heller ha det fint alene enn å være i et dårlig forhold.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.4.2023 den 11.20):

Har vært sammen med samboeren i 1,5 år. Den første tiden var fantastisk... jeg ønsker meg så inderlig tilbake til den tiden som var bra. 

Anonymkode: 77c86...8c9

Da må du finne en annen. Han her er ferdig med de gode tidene. 

Anonymkode: e66d1...968

[AnonymBruker]

Du sier du ønsker deg tilbake til hvor dere var, det kan du bare glemme, det vil aldri skje. Vi beveger oss ikke bakover i tid, kun frem. Du kan kun fokusere på å bli bedre og gjøre bedre i fremtiden. Forhold er jobb og det må begge være med på, en kan ikke bygge et forhold på egen hånd, det funker bare ikke. Den beste metaforen jeg har hørt på det er om to personer skal bygge en bygning, begge må legge like på effort eller så vil en bygge videre mens den andre ikke gjør det, bygningen blir skeiv og vil til slutt tippe over og knuse, det samme skjer i forhold. 

Jeg har vært der du er flere ganger, jeg vet hvor vondt og umulig det føles, men husk at alt det du føler er også et resultat av en haug av kjemikalier i kroppen din. Når du går i gjennom kjærlighetssorg eller får den panikken så er det som en avrusning skjer i kroppen og du blir desperat, desperat etter et quick fix, derfor tar typen deg tilbake for hver gang.. Han klarer ikke så i mot de "abstinensene" kroppen føler på ved å miste deg. Det hele er veldig logisk merkelig nok. 

Dessverre går dette kun en vei og dere må begge ta et valg. Du kan aldri få tilbake noe, men du kan bygge noe på nytt, men det må være like gjensidig og det virker ikke som han er der dessverre. Ofte funker tid fra hverandre veldig bra, man får nytt perspektiv, kjenner på om man savner hverandre eller om man egentlig har det veldig fint alene. Utrolig vanskelig å ta gjennomtenkt valg uten deg pausen. Er selv sammen med en som brukte 4år + på å skjerpe seg og få hjelp for psyken som han slet med (mest stress), det kan jo være han sliter med seg selv, men vil ikke innrømme det for noen eller seg selv og det får du ikke gjort noe med, man kan kun hjelpe seg selv. Jeg tror dette blir vanskelig, ønsker deg lykke til. Mitt beste tips er i hvert fall å ta en fysisk og psykisk pause fra hverandre litt (1 uke +), vær med venner og familie, føl på hva dere ønsker i fremtiden hver for dere, så kan dere møtes igjen og se om de planene er forenlige med hverandre. 

Anonymkode: fc488...cf2

[Serafin]

AnonymBruker skrev (På 24.4.2023 den 11.20):

Har vært sammen med samboeren i 1,5 år. Den første tiden var fantastisk, vi hadde det kjempegøy sammen og kunne snakke om alt. Var veldig nære og hadde stor omsorg for hverandre. For ca et års tid siden var det som at alt bare snudde, og jeg er så fortvilet. 
 

Dagens situasjon er at han virker til å ha mistet følelsene for meg, uten å si noe. Han er nedlatende, vil ikke snakke med meg, slår opp for alt mulig i hytt og pine for så å ta meg tilbake igjen, og har det vært en konflikt skal det ikke snakkes om, han sier bare vi skal glemme det og fortsette som før. Når jeg prøver å snakke om denne endringen og komme til bunns i hva som er skjedd er det mas, og den tiden som var god før er fortid. Han har null interesse for å høre om meg og hvordan jeg har det, han hysjer på meg hvis jeg snakker hvis det ikke interesserer han, orker ikke være med meg til min familie osv lenger men forventer at jeg er med til hans. 
Han er veldig humørsyk, og jeg føler nå at jeg bor i et hus jeg egentlig ikke er velkommen i. 
 

Men jeg klarer ikke gå, fordi jeg ønsker meg så inderlig tilbake til den tiden som var bra. Jeg skjønner ikke hva som er skjedd, og er redd for å gå hvis dette kun er en periode, og at der kan bli bra igjen.. 

hva tror dere? Bør jeg gå, eller kan dette rettes opp i med tiden?

Anonymkode: 77c86...8c9

Det virker ikke som om det er liv laga for det forholdet deres. Å lengte tilbake til hvordan ting var er som å gå til en brønn som er tom. Jobb med følelsene dine og kom deg videre. Du fortjener noen bedre enn han karen her.