12 mnd får reserianfall når vi går fra lekeplassen

[AnonymBruker]

Er det normalt? Hjelper lite å forklare at vi kan dra tilbake i morgen når det er så lite.

Skjedde dette hos dere også og hvordan håndterte dere det på en vellykket måte?

Anonymkode: 71baa...bea

[AnonymBruker]

En ettåring er ikke så stor, man plukker dem med seg og går. 

Og ja, opplevde dette utallige ganger. 

Anonymkode: fded1...58b

[mammahjarte]

Heilt normalt.

Kva med å skifta fokuset over på noko anna. Kva er det som møter barnet når dykk skifter aktivitet? Bilsete? Trilletur? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

En ettåring er ikke så stor, man plukker dem med seg og går. 

Og ja, opplevde dette utallige ganger. 

Anonymkode: fded1...58b

Jo da, men vil jo møte barnet på følelsen også, ikke bare ta med makt. Prøver å avlede, eks det får trille vognen med meg etc som det synes er gøy, er bare litt tungt å bære mens det holder i styret😅

Anonymkode: 71baa...bea

[AnonymBruker]

mammahjarte skrev (3 minutter siden):

Heilt normalt.

Kva med å skifta fokuset over på noko anna. Kva er det som møter barnet når dykk skifter aktivitet? Bilsete? Trilletur? 

Trilletur, det hater å sitte i vogna.

Anonymkode: 71baa...bea

[mammahjarte]

Er det mulighet for at barnet kan leika seg ferdig sånn at det kan ete i vogna eller sove der? Skjønner at det ikkje alltid passer altså 🌞

Ellers er det berre å skifta fokus så langt det lar seg gjera. 

[AnonymBruker]

Et av mine barn har reagert slik siden den alderen. Det kan fortsatt være utfordrende hvis en ikke sier i fra fem minutter i forkant at nå skal vi snart gå nå fire år senere. 

Det hjalp noe da hun var ett også, selv om forståelsen er mye mindre da. Selv om de ikke har tidsbegrep, kan de få forståelsene av at når vi sier "nå skal vi dra om fem minutter" eller noe sånt, så begynner det å forberede seg mentalt på å avslutte. Og ellers, anerkjenne at det var kjipt å gå. Tonefall og kroppspråk er vel så viktig som ordene når de er så små. Sånn "åh, du har det så gøy, og så skal vi gå. Så kjipt. Og så må vi la den fine spaden ligge igjen, den var jo så gøy å grave med" osv. Og så etter hvert forsøke å gå over på noe dere kan gjøre hjemme eller der dere skal, som kanskje kan være litt fristende, med litt entusiasme i stemmen. Det må fortsatt til for å unngå sammenbrudd hos min femåring hvis hun er sliten, har det veldig gøy og vi skal dra. 

Anonymkode: 3f25b...fd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jo da, men vil jo møte barnet på følelsen også, ikke bare ta med makt. Prøver å avlede, eks det får trille vognen med meg etc som det synes er gøy, er bare litt tungt å bære mens det holder i styret😅

Anonymkode: 71baa...bea

"Jeg skjønner at du ble skikkelig lei deg/skuffet sint nå som vi ikke kan leke mere her *gi klem*. Men vi må gå nå! Kom så går vi sammen, jeg kan bære deg" *tydelig og bestemt, men omsorgsfull og varm stemme og smilende mimikk* Gripe barnets hånd eller løfte opp. Bære hvis barn ikke får til å stoppe.

Ikke makt, men kontroll og trygghet. 

Anonymkode: fded1...58b

[AnonymBruker]

Nå er jo barnet veldig lite fremdeles, men jeg har alltid prøvd å forberede barnet. De forstår mye mer enn man tror. Så når det nærmer seg å gå, så sier man at når skal vi leke ferdig her og så skal vi hjem. Fortell gjerne hva dere skal hjemme. Viktig å unngå brå avgjørelser for barnet. 

Anonymkode: e43d1...c47

[AnonymBruker]

Bruk tid på å forberede at nå skal dere gå snart, så barnet rekker å bli mentalt forberedt på å avslutte lekingen.

Bruk tid på å flytte fokus på hva dere skal gjøre hjemme, at dere skal innom butikken, eller noe spesielt barnet synes er gøy å se som dere kan gå forbi og ta en titt på på hjemturen.

Vær i forkant er det eneste som hjelper  

 

Anonymkode: 5a629...c23

[AnonymBruker]

Min blir og rasende/lei seg. Jeg sier ifra litt før vi skal gå men tror ikke hun forstår helt,gjør det likevel. Forsøker å være bestemt og ikke dra det ut når vi først skal dra. Det hjelper litt å vinke hade til lekene/lekeplassen faktisk så det gjør vi. Og ikke sette oppi vogna rett ved (vil ikke i vogna) men gå litt selv først eller bære litt unna. Så avleder jeg feks peker på noe på veien og prater om det,det går noen ganger Har smokk i vogna som trøst.

Anonymkode: a17af...c3b