Gjest vsn Skrevet 4. januar 2006 #22 Skrevet 4. januar 2006 jeg forstår det slik at etter 1/4-06 forandres lovene for foreldrerett.. slik at far får mer og si, og at mor mister sin naturlige foreldrerett når vi kun har vært samboere?? vet iallefall at far her i bildet har planer om å gå rettensvei for å prøve å frata meg foreldreansvaret.. jeg vet ikke Hvorfor.. tror det går på å skulle ødelegge meg. ikke pga barnet - stemmer dette?? og hva må til for at han skal få det? samt om det har noe å si at han nå verken betaler noe til barnet - eller oppsøker barnet, og han holder seg heller ikke til den skriftlige avtalen vi har dvs han er ikke tilstede! på langt nær så mye(lite) som han skulle vært ← Det høres merkelig ut. Jeg tror ikke far skjønner at de nye reglene gjelder for de som går fra hverandre etter den datoen (jeg regner med at det er sånn det er ment). Mor mister selvfølgelig ingenting. Far kan ikke få foreldreansvaret alene, og iallefall ikke når ungen bor hos deg Far prøver nok bare å gjøre livet mest mulig surt for deg. Overse han. Ha minst mulig kontakt med han. Det hjelper faktisk. Når han ikke engang gidder holde seg til den avtalen dere har, så stiller han svakt. Nå regner jeg selvfølgelig med at du vil få råd her inne av en Far om å sy puter under armene på eksen din, å utslette deg selv i forsøket på å prøve å forstå han etc etc :grine2: Det er bare å overse....
Gjest Olga i.i. Skrevet 4. januar 2006 #23 Skrevet 4. januar 2006 En mor har ingen mer naturlig foreldrerett enn en far har. Men du mente kanskje ikke dette heller, bare formulerte deg feil? Jeg har vært utsatt for noe av det samme. Barnefaren sendte barnevernet på meg pga. at jeg hadde røyket hasj og brukt amfetamin før jeg ble gravid. Han røyket selv osv., men ble sammen med en straight dame. Avtalen om samværsrett som vi fikk ordnet via advokat, holdt han ikke. Han kunne finne på å ringe halv time før jeg og barnet ventet han og si at han ikke kunne denne helga likevel... Barnevernet tok kontakt med meg, var på par hjemmebesøk, og jeg ga dem tilatelse til å kontakte lederen i barnehagen. Det var en stor psykisk påkjenning men da ordningen med kontakt med barnehagen ble gjort, kjentes det mye lettere. Jeg hadde ikke noe å skjule, bortsett fra at jeg røyket hasj i blant på fester når barnet ikke var tilstede. Dette var jeg åpen med overfor bv. Jeg tror at om jeg hadde løyet ang. hasjrøyking så ville de blitt langt mer mistenksomme. Hvis du ikke har barnehageplass, og bv blir kontaktet av barnefar, så foreslå selv overfor bv at de skaffer barnet ditt en plass i barnehagen. En annen ting er at du bør skrive dagbok/notater over avtalebruddene fra farens side, argumentasjonene hans osv. Det gjør det lettere for deg, for en slik strid kan vare i mange år hvis han som du sier er ute etter å plage deg, og i en slik stresset situasjon vil du glemme mesteparten for å klare å bevare vettet... Hvis barnet knapt kjenner sin far pga. at han lenge har vært fraværende, så ikke gå med på at han har barnet en hel helg eller til overnatting hvis han gjenopptar samværet. Først når barnet lærer sin far å kjenne igjen, er det forsvarlig og trygge rammer for en normalt samvær. Så start med noen timer og gjerne besøk hjemme hos deg, gjerne med bv tilstede dersom han kontakter dem. Jeg ville faktisk ringt barnevernet og spurt hva som er forsvarlig slik at barnet skal kjenne seg trygg. Du kan være anonym når du ringer bv. Ikke forsøk å presse faren til samvær. Det vil aldri tjene til annet enn at det går utover barnet. Det er verken farens eller morens interesser som står på spill, men barnets. Jeg har ikke lest hele tråden, men kun hovedinnlegget. Men slik du beskriver faren, vil han aldri vinne fram i en evt. rettsak når han ikke engang overholder samværretten/plikten. Hvilke argumenter har han for å påstå at han skal kunne kreve full omsorg?
Gjest Miloine Skrevet 4. januar 2006 #24 Skrevet 4. januar 2006 (endret) Tror du kan ta det ganske med ro trådstarter! Han har jo ikke en gang vært sammen med barnet de gangene han har samværsdager. Hvorfor betaler han ikke bidrag? I et eventuelt forlik, noe det mest sansynelig faller på istedenfor rettsak, vil det komme helt klart fram hvor mye mer du har vært sammen med barnet enn det han har vært! Samvær vil han få, hvilket han har nå, men noen forandring som gjør at han kommer til å få foreldre ansvaret, og du blir fratatt den, kommer neppe til å skje! Du kjenner barnet ditt du, tviler på at han kjenner barnet sitt så godt som deg! Barnet ditt ville ikke ha godt av å "bli tatt fra deg" og plassert hos en "fremmed" SATT PÅ SPISSEN. Be om familiemekling! Under familiemeklingen/rettsmekling viser du at du vil at han skal være mer sammen med barnet enn han er nå! Dette fordi barnet har rett til å bli kjent med sin far! Still han spørsmål om barnet ditt, slik at han må svare i meklernes påhør! Ikke si "yndlingsmaten til barnet vårt er eks. spagetti- visste du det? Da kan han jo si enten ja eller nei! Da har du allered svart for han! Du må spørre:(vent til evt. mekling) Hva er yndlingsmaten til barnet vårt? Hva liker han best å leke med og med hvem? Hva heter de barnehageansatte/lærerene på skolen? Hvilket fag liker han og hvilket fag liker han ikke?(dersom han går på skolen) Hvor mange foreldresamtaler har du vært på? Altså, nå vet ikke jeg hvor gammelt barnet deres er, om barnet er hjemme med deg, barnehage eller skole! men finn viktige spørsmål som dreier seg om barnet, som du vet han ikke kan svare på, nettopp fordi han ikke kjenner sitt eget barn! Dersom han vet veldig lite om deres felles barn og evt. lærer/barnehageansatt kan bekrefte at de kanskje ikke har snakket med far i det hele tatt, stiller du jo ganske sterkt! Sett opp en ny avtale, og få samtidig ordnet med en bidragsordning! Det er han som vil tape på dette, ikke du! Lykke til, det ordner seg! Endret 4. januar 2006 av Miloine
Far til 2 Skrevet 4. januar 2006 #25 Skrevet 4. januar 2006 Betyr det at en helgepappa får automatisk 50% samvær etter April 2006? Eller må han gå rettens vei, eller gi beskjed noe sted at han ønsker dette for å få det? ← Som allium sier er det ikke fremmet noe lovvforslag om 50/50 deling fom 1.april. Det er derimot antydet en slik løsning fra Karita Bekkemellem. Det vil sansynligvis ta minst ett år (sansynligvis lengre tid) før vi får en slik løsning hva med 50%-50% samvær. Hvis mor ikke vil det og de ikke var gift, kan han få det (han er nå helgepappa) ← Det er rom for å dømme 50% samvær, men ikke felles omsorg. Dette er 2 begreper som en del ønsker å blande. 50% samvær er imidlertid veldig skjeldent idømmes. derimot kan det fort bli 40% samvær som blir resultatet. Hvem av dere som får disse 40% (og hvem som får 60%) blir avgjort under rettsmekling, alternativt ved rettsak. Jeg sitter med en klar formening om at den som skaper konflikt og forsøker å begrense samværet stiller stadig svakere. I rettsalene dømmes det (uten å ta hensyn til forutsetningene ved hver enkelt sak) ganske nøyaktig 50-50 (dvs at mor og far får omsorgen like ofte). En del velger da kompromiss løsning ettersom det i utgangspunktet ikke er avklart hvem som evt vil "vinne/tape" i rettsalen. Komprimiss løsningen blir gjerne 50/50 ettersom ingen av partene ønsker å ta sjansen på å miste kontakten med eget barn. nei det skal du ikke. men tror folk blir forbanna for de mener at fedre har like mye rettigheter som mor. Mens i dette tilfellet er det klart at han ikke har det. Tror retten vil se det.. ← Det er klart fedre ihht loven har like mye rettigheter som mor. Loven kjønnsdiskriminerer ikke. Dessuten er det i utgangspunktet værken mor eller fars "rettighet" som skal ligge til grunn for de avgjørelser som gjøres av retten. Derimot er det BARNETS rettigheter. BARNET har ifølge FN's barnekonvensjon rett til samvær med begge sine foreldre. Denne delen av barnekonvensjonen ble ratifisert (er nå del i) norsk lovverk. Dette skjedde for ca 2 år siden tror jeg. utover det er det altså snakk om "barnets beste" og kranglete foreldre. Hvis en av foreldrene ønsker å begrense samværet vil denne forelderen i utgangspunktet stille svakere mht å få den daglig omsorgen enn det den andre forelderen gjør. Et eksempel på dette er en høyesterettsdom som nå er noen månder gammel. Dommen tvangsflyttet en 12 år gammel jente fra mor til far fordi mor motsatte seg samvær uten å fremvise en dokumentert årsak. Slike dommer blir "førende"/"rettledende" for tilsvarende dommer i lavere rettsinstanser. Ja sorry, tenkte hvis han skulle kreve mer enn det, at det får han nok ikke, siden han sjeldent vil se barnet. Men noen som vet noe om dette? : Betyr det at en helgepappa får automatisk 50% samvær etter April 2006? Eller må han gå rettens vei, eller gi beskjed noe sted at han ønsker dette for å få det? ← Om far har vist liten vilje til å følge opp tidligere avtale vil han stille svakere ved evt rettsak. Dette fordi retten oftest er av den formening at det ikke er bra for et barn som venter på pappan sin å på kort varsel få beskjed om at han likevel ikke kommer. En "helgepappa" får altså ikke automatisk 50%. En samværsforelder som har fulgt opp barnet ihht avtale vil som oftest bli tildelt 35-45% samvær, avhengig av reisevei, boligens begenhet mht hvor barnevennlig det er, samarbeidsvilje med bostedsforelder, etc, etc. Men det er hele tiden barnets beste som er utgangspunktet. Og i realiteten er det barnets rett til samvær som skal avgjøres. Ikke foreldrenes rettigheter. Høres det ut som han FORTJENER den når hun skriver han nå verken betaler noe til barnet - eller oppsøker barnet, og han holder seg heller ikke til den skriftlige avtalen vi har dvs han er ikke tilstede! på langt nær så mye(lite) som han skulle vært ← Nå er det altså slik at retten vil ta utgangspunkt i BARNETS rett til samvær. Farens (eller morens) rett til omsorg/samvær er ikke utgangspunktet. Far kan derfor tildeles en del samvær selv om han ikke har fulgt opp tidligere avtaler. Men om barnets behov for trygghet/forutsigbarhet ikke kan bevises er ivaretatt vil sansynligvis samværet settes ned, muligens for en begrenset periode, for å se om far klarer å etterfølge den nye avtalen.
Far til 2 Skrevet 4. januar 2006 #26 Skrevet 4. januar 2006 ... ... Far kan ikke få foreldreansvaret alene, og iallefall ikke når ungen bor hos deg Far prøver nok bare å gjøre livet mest mulig surt for deg. Overse han. Ha minst mulig kontakt med han. Det hjelper faktisk. Når han ikke engang gidder holde seg til den avtalen dere har, så stiller han svakt. Nå regner jeg selvfølgelig med at du vil få råd her inne av en Far om å sy puter under armene på eksen din, å utslette deg selv i forsøket på å prøve å forstå han etc etc :grine2: Det er bare å overse.... ← Jo det kan han faktisk. Far kan få foreldreansvaret alene. Men det er uvanlig. VELDIG uvanlig. Da skal mor være "ganske uegnet" til å ivareta barnet. Det vil imidlertid være enklere for far å overta omsorgen (dvs at barnet blir boende hos han). Men da må han ha en svært god grunn for dette. Et eksempel på det skrev jeg i innlegget ovenfor hvor et barn ble tvangsflyttet, mot mor og barnets vilje, til far fordi mor motarbeidet samværet. Hvis far ikke kan bevise det, eller på annen måte bevise at du er ugnet til daglig omsorg, er det liten sansynlighet for at han skal få gjennomslag.
Gjest Betty Boop Skrevet 4. januar 2006 #27 Skrevet 4. januar 2006 Hvis far ønsker eneomsorgen for barnet, ønsker jeg ham lykke til! Han fortjener den sikkert når han ønsker det så veldig da. Det er etter min mening best for barnet å vokse opp med far. Alt for mange mødre har i alt m\for lang tid dominert totalt mht. barn. Hvorfor skal moren automatisk bli oppnevnt? Det er ikke gitt at hun er den beste... La far få slippe til opg la far få kjermpe om retten til sitt eget barn. Rettsvesenet trenger mange slike før det endelig vil skje noe i fjern framtid. *jenta* ← Nei det er ikke gitt at mor er den beste. Men man kan da ikke gå ut fra at far heller er best egnet i en hver situasjon? Og i noen tilfeller, de konfliktene jeg kjenner til, så har far "brukt" ungene som et pressmiddel for å "dressere" mor. Han kunne finne på å ringe halv time før jeg og barnet ventet han og si at han ikke kunne denne helga likevel... Den har jeg erfaring fra også. En annen ting er at du bør skrive dagbok/notater over avtalebruddene fra farens side, argumentasjonene hans osv. Det gjør det lettere for deg, for en slik strid kan vare i mange år hvis han som du sier er ute etter å plage deg, og i en slik stresset situasjon vil du glemme mesteparten for å klare å bevare vettet... Dette er et godt råd. Jeg skrev ned alle avtaler om samvær. Alle samvær som ikke ble overholdt og årsakene. Ikke forsøk å presse faren til samvær. Det vil aldri tjene til annet enn at det går utover barnet. Det er verken farens eller morens interesser som står på spill, men barnets. ← Jo det kan han faktisk. Far kan få foreldreansvaret alene. Men det er uvanlig. VELDIG uvanlig. Da skal mor være "ganske uegnet" til å ivareta barnet. Det vil imidlertid være enklere for far å overta omsorgen (dvs at barnet blir boende hos han). Men da må han ha en svært god grunn for dette. Et eksempel på det skrev jeg i innlegget ovenfor hvor et barn ble tvangsflyttet, mot mor og barnets vilje, til far fordi mor motarbeidet samværet. ← Mot mor og BARNETS vilje! Hvordan er dette til det beste for barnet da? Det må da være et traume som henger med lenge vil jeg tro? Jeg husker guttungen som ble tvangsflyttet fra (var det fra far til mor?) for noen år siden. Slept ut av svære karer fra politiet. Var på nyhetene. Jeg gråt. Hadde jeg jobbet i politiet og fått et slikt oppdrag tror jeg at jeg ville blitt nødt til å bytte jobb. Hvordan kommer man over å ha vært del i noe slikt? Jeg skjønner ikke hvordan dette kan være bra for barnet.
Far til 2 Skrevet 4. januar 2006 #28 Skrevet 4. januar 2006 ... ... Mot mor og BARNETS vilje! Hvordan er dette til det beste for barnet da? Det må da være et traume som henger med lenge vil jeg tro? Jeg husker guttungen som ble tvangsflyttet fra (var det fra far til mor?) for noen år siden. Slept ut av svære karer fra politiet. Var på nyhetene. Jeg gråt. Hadde jeg jobbet i politiet og fått et slikt oppdrag tror jeg at jeg ville blitt nødt til å bytte jobb. Hvordan kommer man over å ha vært del i noe slikt? Jeg skjønner ikke hvordan dette kan være bra for barnet. ← Det som vistnok skal ha skjedd i denne saken (jeg har ikke hatt mulighet til annen informasjon enn det som har stått i pressen), brukte mor barnet mot far, manipulerte og "satt det opp" mot faren. Dette mente retten kunne skape problemer for barnet i ettertid og valgte derfor å ikke ta så mye hensyn til barnets vilje at det fikk bli boende. Det skal også sies at mor i dette tilfellet tok barnet og flyttet 600 km kun for å unngå at barnet skulle ha samvær med faren. Jeg husker også den saken med politi og barnevernsvakten som hentet guttene (var det ikke 2 stk ?) hvorav den ene gikk selv mens den andre (6-7 år ?) ble delvis bært av en barnevernsarbeider som løp avgårde med barnet mens barnet gråt og farens forsøk på å stoppe dette ble hindret av politiet. Videoen har forhåpentligvis vært et skrekkeksempel for de fleste med barnepsykologisk utdannelse i lengre tid. Jeg har selv kontaktet barnevernsvakten ved et par anledninger i forbindelse med at barna har ringt og fortalte skrekkhistorier samtidig som hysterisk gråt har foregått i bakgrunnen. En gang ønsket barnevernsvakten å intervenere (jeg ringte for å få råd), men da jeg hørte at de var pålagt å ta med politi pga vold som skjedde/hadde skjedd valgte jeg å forsøke å bortforklare situasjonen. Riktignok ringte barna for å få meg til å hente dem, men med politi og full pakke med naboer, etc, antok jeg at det vil bli en større belastning for barna å bli hentet. Isteden hadde jeg 2-3 tlf samtaler med barnevernsvakten iløpet av 30 minutter hvor vi vurderte situasjone fra minutt til minutt (basert på tlf samtaler med barna). Til slutt fikk jeg snakket med ex'en og alt roet seg raskt ned. Hun forstod at ting som ikke burde ha skjedd likevel hadde skjedd, og jeg møtte barna ca 45 minutter senere. Mht det første tilfellet tror jeg ikke det ble noe stort nummer med politi og videoopptak utifra det jeg har forstått. Jenta valgte å gi etter for det kravet retten hadde pålagt. Men det er hjerteskjærende å se barn bli tvunget bort med makt. Dette er antagelig også en av grunnene til at barn nå skal kunne høres helt ned til 7 år (mot 12 år tidligere). Når de er 12 skal det legges vesentlig vekt på deres ønske.
Gjest ung23 Skrevet 5. januar 2006 #29 Skrevet 5. januar 2006 men når far ikke gir lyd fra seg, og det begynner å nærme seg helg.. kan jeg da planlegge noe barnet og je gkan gjøre i helgen?? eller må vi sitte å tvinne tommeltotter forå se om far Gidder å gi lyd fra seg - for at han Kanskje Gidder tilbringe litt tid sammen med barnet???
Gjest Betty Boop Skrevet 5. januar 2006 #30 Skrevet 5. januar 2006 Min løsning var å planlegge noe for meg og barna. Men alltid være fleksibel. Kom far så kom far. Kom han ikke så fikk ungene en overraskelse ettersom jeg ikke våget å fortelle dem at noe var planlagt på forhånd. Du kan jo ikke sitte hjemme å tvinne tommeltotter i 18 år.
Gjest allium Skrevet 5. januar 2006 #31 Skrevet 5. januar 2006 men når far ikke gir lyd fra seg, og det begynner å nærme seg helg.. kan jeg da planlegge noe barnet og je gkan gjøre i helgen?? eller må vi sitte å tvinne tommeltotter forå se om far Gidder å gi lyd fra seg - for at han Kanskje Gidder tilbringe litt tid sammen med barnet??? ← Interessant tema, som jeg håper flere har synspunkter på, siden jeg sitter der selv. For tiden har vi avtale om at far skal ha barna en ettermiddag i uken, og han har så langt avlyst ca. halvparten av gangene. Siden vi har en avtale, holder jeg av den dagen, og vil han hente dem, så får han det. Men det skal ikke fortsette sånn som dette veldig mye lengre nå, før jeg innkaller til en samtale på familievernkontoret og ber om en ny avtale som samsvarer med de faktiske forhold. Han har ved et par anledninger bedt om samvær utenom. Da må han finne seg i at jeg sier nei hvis noe annet er planlagt, og jeg planlegger fritt, uten hensyn til ham.
Gjest ung23 Skrevet 5. januar 2006 #32 Skrevet 5. januar 2006 du er heldig far i dette tilfelle vil ikke ha barnet utenom heller han ! likevel vil han altså ta fra meg omsorgen stakkars gullungen min
Gjest allium Skrevet 5. januar 2006 #33 Skrevet 5. januar 2006 du er heldig far i dette tilfelle vil ikke ha barnet utenom heller han ! likevel vil han altså ta fra meg omsorgen stakkars gullungen min ← Heldig? Fordi far nekter å avtale annet samvær enn tre timer i uken, avlyser halvparten, og i tillegg skriker om sabotasje hvis han spør på onsdag om han kan ha barna på søndag, og jeg sier nei fordi vi har planlagt noe annet? Synes ikke jeg er heldig, nei. Og barna mine er det heller ikke.
la Flaca Skrevet 5. januar 2006 #34 Skrevet 5. januar 2006 Til den som skrev om adopsjon: Nei, de har ikke foreldrerett. Ikke noe som heter det. Men de har foreldreansvar, som omhandler omsorgen for barnet i lovens forstand. Foreldrerett/ foreldreansvar er ett og samme begrep! Det er faktisk fullt mulig at to ord har samme betydning.
Gjest ung23 Skrevet 5. januar 2006 #35 Skrevet 5. januar 2006 Heldig, i den forstand at i DIN situasjon viser iallefall far en viss int. for barna!
Gjest bacon Skrevet 5. januar 2006 #36 Skrevet 5. januar 2006 Tror du kan ta det ganske med ro trådstarter! Han har jo ikke en gang vært sammen med barnet de gangene han har samværsdager. Hvorfor betaler han ikke bidrag? I et eventuelt forlik, noe det mest sansynelig faller på istedenfor rettsak, vil det komme helt klart fram hvor mye mer du har vært sammen med barnet enn det han har vært! Samvær vil han få, hvilket han har nå, men noen forandring som gjør at han kommer til å få foreldre ansvaret, og du blir fratatt den, kommer neppe til å skje! Du kjenner barnet ditt du, tviler på at han kjenner barnet sitt så godt som deg! Barnet ditt ville ikke ha godt av å "bli tatt fra deg" og plassert hos en "fremmed" SATT PÅ SPISSEN. Be om familiemekling! Under familiemeklingen/rettsmekling viser du at du vil at han skal være mer sammen med barnet enn han er nå! Dette fordi barnet har rett til å bli kjent med sin far! Still han spørsmål om barnet ditt, slik at han må svare i meklernes påhør! Ikke si "yndlingsmaten til barnet vårt er eks. spagetti- visste du det? Da kan han jo si enten ja eller nei! Da har du allered svart for han! Du må spørre:(vent til evt. mekling) Hva er yndlingsmaten til barnet vårt? Hva liker han best å leke med og med hvem? Hva heter de barnehageansatte/lærerene på skolen? Hvilket fag liker han og hvilket fag liker han ikke?(dersom han går på skolen) Hvor mange foreldresamtaler har du vært på? Altså, nå vet ikke jeg hvor gammelt barnet deres er, om barnet er hjemme med deg, barnehage eller skole! men finn viktige spørsmål som dreier seg om barnet, som du vet han ikke kan svare på, nettopp fordi han ikke kjenner sitt eget barn! Dersom han vet veldig lite om deres felles barn og evt. lærer/barnehageansatt kan bekrefte at de kanskje ikke har snakket med far i det hele tatt, stiller du jo ganske sterkt! Sett opp en ny avtale, og få samtidig ordnet med en bidragsordning! Det er han som vil tape på dette, ikke du! Lykke til, det ordner seg! ← Syntes du skal gjøre som beskrevet her jeg
Gjest allium Skrevet 5. januar 2006 #37 Skrevet 5. januar 2006 Heldig, i den forstand at i DIN situasjon viser iallefall far en viss int. for barna! ← Mulig. Jeg er ikke helt sikker. Hva er verst - at man aldri ser faren sin, eller at man blir skuffet gang på gang?
Gjest ung23 Skrevet 6. januar 2006 #38 Skrevet 6. januar 2006 der er jeg enig! men her er det også skuffelser, men de siste ukene har jeg sluttet å snakke om faren. tror det er det beste ?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå