Hvorfor er foreldre så redde for å bestemme over barna sine?

[AnonymBruker]

Jeg har vært på besøk hos en kompis som har datteren på 14 på 40% samvær.

I dag så hun engelsk film med teksting i stuen, på like høyt volum som min gamle far på 82 år som er tunghørt. (hun har ikke tv på rommet sitt).

Jeg kommenterte volumet fordi jeg syntes det var slitsomt å føre en samtale oss imellom, og da sa han at han ikke ønsket sure miner denne helgen, da han syntes han ofte kritiserer henne.

Jeg sa at han kunne be henne om å skru ned volumet på en fin måte og trengte ikke kjefte, men han svarte at han "gadd ikke ta den kampen", og at alle unge i dag liker høy lyd og at hun må få lov å gjøre det hun vil når hun er hos han.

Skal alle barn og tenåringer behandles med silkehansker på? Jeg vokste opp på 80 tallet og fikk klar beskjed om å ta hensyn til folk.

Forrige helg var jeg hos broren min som har barn på 7 og 10 år, og det var et helvetes spetakkel under leking, og hver gang vi voksne åpnet munnen for å si noe, ble vi avbrutt av min yngste nevø som skulle ha oppmerksomhet fordi vi voksne fikk ikke lov å snakke, sa min nevø på 7 år.

Kanskje ikke så rart at foreldre i dag blir kalt curlingforeldre.

Anonymkode: 6b888...a98

[AnonymBruker]

Jeg har en liten teori. At spesielt skilte foreldre prøver å bøte på dårlig samvittighet for splittet familie. I tillegg ønsker de sikkert ikke å være den kjipe forelderen hvor barnet da vil komme til å favorisere den som gir friest tøyler. 

I tillegg tror jeg vi er overlesset i informasjon og tilgang på informasjon om hva man skal og ikke skal gjøre. Bekymringer om skader på tilknyting, mammapoliti hvor enn du snur deg, og sosiale medier som fremstiller alle andres perfekte tilværelse med smilende, sunt fødde og aktive barn og ungdom. Mens bak fasaden så er de like ulykkelige, vrange og kaotiske som alle oss andre..

Jeg tror vi alle trenger en oppvekker. Ta litt avstand fra sosiale medier og faktisk være tilstede i øyeblikkene, interessert i barnas liv på ekte og så kommer en del naturlig. Fornuft og kjærlighet kommer man langt med har jeg hørt.

Anonymkode: 5953a...6a6

[lajlaj]

Det er ikke rart unge jenter utsettes for grenseoverskridende oppførsel hele tiden og ikke lærer seg å sette grenser for seg selv, når foreldrene deres overhodet ikke klarer å sette grenser for seg selv og vite hvordan sunn grensesetting fungerer. 

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har en liten teori. At spesielt skilte foreldre prøver å bøte på dårlig samvittighet for splittet familie. I tillegg ønsker de sikkert ikke å være den kjipe forelderen hvor barnet da vil komme til å favorisere den som gir friest tøyler. 

I tillegg tror jeg vi er overlesset i informasjon og tilgang på informasjon om hva man skal og ikke skal gjøre. Bekymringer om skader på tilknyting, mammapoliti hvor enn du snur deg, og sosiale medier som fremstiller alle andres perfekte tilværelse med smilende, sunt fødde og aktive barn og ungdom. Mens bak fasaden så er de like ulykkelige, vrange og kaotiske som alle oss andre..

Jeg tror vi alle trenger en oppvekker. Ta litt avstand fra sosiale medier og faktisk være tilstede i øyeblikkene, interessert i barnas liv på ekte og så kommer en del naturlig. Fornuft og kjærlighet kommer man langt med har jeg hørt.

Anonymkode: 5953a...6a6

Tror ikke noe av dette har en dritt med saken å gjøre. Folk tør ikke sette grenser for seg selv. Folk tør ikke si nei, de tør ikke å ta sunne valg for seg selv.

[Gjest Warrior]

Lurer også på hvorfor noen foreldre ikke tørr å bestemme over barna. 

Kanskje det har med at mange lar barna bestemme? Det er veldig mange barn for tiden som får alt de peker på og viljen sin i alt. Fordi foreldre ikke orker krangel. Ikke rart barna kan snurre de voksne rundt lillefingeren da. De kan bare kjefte og starte en krangel så gir mange av de voksne seg. 

Barn skal ikke bestemme. Det må alle foreldre forstå. De bestemmer ikke før de er 18 år.

Endret 23. april 2023 av Warrior

[AnonymBruker]

Ts her

Det verste jeg opplever er barn/unge som er på tiktok uten earpods når de sitter blant mange andre, og foreldre sier ingenting fordi de "kan ikke ta den kampen".

Mine barn har brukt hodetelefoner fra de var 2 år, slik at jeg har sluppet å høre på barne tv lyder kl 07:30 i helgene.

Som tenåringer har de alltid på seg earpods  når de ikke er alene i et rom, og tar hensyn fordi jeg har lært de å ta hensyn siden de kunne å gå.

Har aldri hatt krangel om at tv/mobil/nettbrett forstyrrer de voksne som er rundt de.

For de er det like vanlig som å tørke seg i baken når de har vært på toalettet.

Jeg er selv oppdratt til å ta hensyn, og det er kanskje grunnen til at barna mine er empatiske barn.

Anonymkode: 6b888...a98

[AnonymBruker]

Det er ganske vanlig i disse dager, men skilte foreldre står i særstilling. Spesielt de som har dem under halvparten av tiden. De har lav toleranse for uenigheter med barna.

Mannen min har to barn fra før, og det er ganske tydelig at det er "ferie" når de er her. De får spise stort sett det de vil til middag, og ikke rydde opp etter seg. Datteren på 14 får kjempehonnør når hun har ryddet rommet sitt, og det er stort sett alt hun gjør (ukelønn fra mor og far kombinert er rundt 1500). Hun ringer inn og bestiller det hun vil ha til kjøleskapet og at rommet hennes er vasket og sengetøy er byttet før hun kommer. Etter hun har brukt kjøkkenet ser det ut som en krigssone. Hun har også foreslått at vi ansetter vaskehjelp.

Jeg har uttrykt misnøye med dette flere ganger, og mannen veksler mellom "ja hun er bortskjemt" og "de er jo her så lite". Barna har begge mye temperament, og han orker rett og slett ikke konfliktene.

Anonymkode: b7513...73f

[AnonymBruker]

Veldig rart at (skilte) foreldre ikke ser at de gjør barna sine en enorm bjørnetjeneste ved å behandle de som små konger og dronninger. De skaper monstre ingen ønsker å omgåes. 

Jeg setter tydelige krav, forventninger og grenser for egne barn, og går ikke av veien for å bli skikkelig rasende når det er påkrevd. 

Oppførsel skissert i HI her, hadde gjort meg rasende og aldri blitt tillatt.

Anonymkode: 7302d...e5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg har en liten teori. At spesielt skilte foreldre prøver å bøte på dårlig samvittighet for splittet familie. I tillegg ønsker de sikkert ikke å være den kjipe forelderen hvor barnet da vil komme til å favorisere den som gir friest tøyler. 

I tillegg tror jeg vi er overlesset i informasjon og tilgang på informasjon om hva man skal og ikke skal gjøre. Bekymringer om skader på tilknyting, mammapoliti hvor enn du snur deg, og sosiale medier som fremstiller alle andres perfekte tilværelse med smilende, sunt fødde og aktive barn og ungdom. Mens bak fasaden så er de like ulykkelige, vrange og kaotiske som alle oss andre..

Jeg tror vi alle trenger en oppvekker. Ta litt avstand fra sosiale medier og faktisk være tilstede i øyeblikkene, interessert i barnas liv på ekte og så kommer en del naturlig. Fornuft og kjærlighet kommer man langt med har jeg hørt.

Anonymkode: 5953a...6a6

Det første du sier, tror jeg er veldig riktig. Foreldrene vil at barna skal ha det kjekt den uken de har dem, og slik blir det til at ungene blir egoistiske og uselvstendige, for foreldrene nedprioriterer egne behov for å fokusere på barna i uken de har dem. Så møter de voksne venner, er sosiale, jobber overtid og vasker og rydder hjemme den uken ungene er hos den andre forelderen.

 

Anonymkode: 06279...265

[AnonymBruker]

Mange foreldre som heller vil være kompiser med ungene sine enn foreldre.

Anonymkode: f7cd1...f5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det første du sier, tror jeg er veldig riktig. Foreldrene vil at barna skal ha det kjekt den uken de har dem, og slik blir det til at ungene blir egoistiske og uselvstendige, for foreldrene nedprioriterer egne behov for å fokusere på barna i uken de har dem. Så møter de voksne venner, er sosiale, jobber overtid og vasker og rydder hjemme den uken ungene er hos den andre forelderen.

 

Anonymkode: 06279...265

Men er det sånn at skilsmissebarn er mer ufordragelige enn barn av par som holder sammen? Driver ikke foreldre med fastboende barn på på samme måte?

Anonymkode: 777ea...6f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er ganske vanlig i disse dager, men skilte foreldre står i særstilling. Spesielt de som har dem under halvparten av tiden. De har lav toleranse for uenigheter med barna.

Mannen min har to barn fra før, og det er ganske tydelig at det er "ferie" når de er her. De får spise stort sett det de vil til middag, og ikke rydde opp etter seg. Datteren på 14 får kjempehonnør når hun har ryddet rommet sitt, og det er stort sett alt hun gjør (ukelønn fra mor og far kombinert er rundt 1500). Hun ringer inn og bestiller det hun vil ha til kjøleskapet og at rommet hennes er vasket og sengetøy er byttet før hun kommer. Etter hun har brukt kjøkkenet ser det ut som en krigssone. Hun har også foreslått at vi ansetter vaskehjelp.

Jeg har uttrykt misnøye med dette flere ganger, og mannen veksler mellom "ja hun er bortskjemt" og "de er jo her så lite". Barna har begge mye temperament, og han orker rett og slett ikke konfliktene.

Anonymkode: b7513...73f

Utsletter du ikke deg selv når du lever under sånne forhold som bonusmor?

Ts

Anonymkode: 6b888...a98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har vært på besøk hos en kompis som har datteren på 14 på 40% samvær.

I dag så hun engelsk film med teksting i stuen, på like høyt volum som min gamle far på 82 år som er tunghørt. (hun har ikke tv på rommet sitt).

Jeg kommenterte volumet fordi jeg syntes det var slitsomt å føre en samtale oss imellom, og da sa han at han ikke ønsket sure miner denne helgen, da han syntes han ofte kritiserer henne.

Jeg sa at han kunne be henne om å skru ned volumet på en fin måte og trengte ikke kjefte, men han svarte at han "gadd ikke ta den kampen", og at alle unge i dag liker høy lyd og at hun må få lov å gjøre det hun vil når hun er hos han.

Skal alle barn og tenåringer behandles med silkehansker på? Jeg vokste opp på 80 tallet og fikk klar beskjed om å ta hensyn til folk.

Forrige helg var jeg hos broren min som har barn på 7 og 10 år, og det var et helvetes spetakkel under leking, og hver gang vi voksne åpnet munnen for å si noe, ble vi avbrutt av min yngste nevø som skulle ha oppmerksomhet fordi vi voksne fikk ikke lov å snakke, sa min nevø på 7 år.

Kanskje ikke så rart at foreldre i dag blir kalt curlingforeldre.

Anonymkode: 6b888...a98

Vel, fordi det er mange foreldre som ikke evner å oppdra barn. Derfor. 

Synd for de det gjelder, de får jo og har jo, uoppdragne drittunger - som også blir ufyselige voksne mennesker. Og de finnes det dessverre mange av.

Anonymkode: 82d30...222

[AnonymBruker]

Jeg tror mange foreldre misforstår hva som ligger i å være autoritative. De tolker det som at det bedte er å ikke sette noen grenser og la barna gjøre som de vil. Og siden foreldrene har en oppdragelse der de selv ble lært til å føye seg så blir det fort en ubalanse i relasjonen der foreldre føyer seg etter barna.

Anonymkode: 777ea...6f4

[Andro]

Uffameg ☹️ Alle kamper som ikke tas når det gjelder vanlig folkeskikk, de skaper mønstre og er feigt.
De skaper jo små psykopater som har liten sjanse til å bli likt blant venner og i samfunnet generelt.
Å ikke lære barn å ta hensyn til andre, og ikke finne sin plass så man gjør flokken like god for alle, det er å gjøre dem en bjørnetjeneste. Feige og usikre foreldre vil få liten respekt, og de skaper utrygge barn. Det er mye omsorg i en fast hånd. Man må vise at man er til å stole på, og at man har grep om situasjonen hjemme.

Konfliktskye folk skaper mer konflikter enn de som tar ondet ved roten med en gang, og tåler å stå i stormene til støvet har lagt seg.

Endret 23. april 2023 av Andro

[AnonymBruker]

Jeg har ofte lest her inne at man skal ikke snakke hardt, gi straff eller noen form for negative reaksjoner til barn når de gjør noe galt. For det ville vi ikke gjort til voksne.  

Men hadde jeg sett en voksen som bet en annen, eller smalt en spade i hode på noen, da hadde jeg da virkelig kjeft på en voksen også. 

Barn i dag skal forstås ihjel og ikke få stå i noen andre følelser enn tilfredshet. Det blir helt feil, og de faller som fluer når de møter voksenlivet. 

Anonymkode: d507c...1d9

[AnonymBruker]

Jeg tror det er mye rett i at barn med skilte foreldre opplever mindre motstand hjemme - det er ihvertfall det vi ser rundt oss. Men det vi også ser - som er et stort tankekors er fordi disse barna hele tiden får viljen sin - så forventer de dette overalt. Også fra andre barn. Noe som jo ikke skjer. De havner derfor hele tiden i konflikt med andre barn. 
 

 

Anonymkode: 09d01...994

[AnonymBruker]

Andro skrev (2 minutter siden):

Uffameg ☹️ Alle kamper som ikke tas når det gjelder vanlig folkeskikk, de skaper mønstre og er feigt.
De skaper jo små psykopater som har liten sjanse til å bli likt blant venner og i samfunnet generelt.
Å ikke lære barn å ta hensyn til andre, og ikke finne sin plass så man gjør flokken like god for alle, det er å gjøre dem en bjørnetjeneste. Feige og usikre foreldre vil få liten respekt, og de skaper utrygge barn. Det er mye omsorg i en fast hånd. Man må vise at man er til å stole på, og at man har grep om situasjonen hjemme.

Konfliktskye folk skaper mer konflikter enn de som tar ondet ved roten med en gang, og tåler å stå i stormene til støvet har lagt seg.

Med når 9/10 barn ikke har grenser hjemme så blir vel omtrent alle like i adferden når de vokser opp?

Anonymkode: 6b888...a98

[AnonymBruker]

Kjære vene.. så  utfra dette så mener du man ikke setter grenser?🙄 kanskje hun hører dårlig ..

Anonymkode: 15eb2...987

[Andro]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Med når 9/10 barn ikke har grenser hjemme så blir vel omtrent alle like i adferden når de vokser opp?

Anonymkode: 6b888...a98

Det er jo bare tull. De aller fleste har grenser hjemme, og blir "gagns menneskje".