Mislikt av andre mødre

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg sliter med å føle meg sett ned på å mislikt av andre mødre. Litt bakgrunn: Jeg er 26 år. Jeg er gift med en mann som har 5 barn, alder 9-20. De mistet sin mor tidlig og min mann har vært alenefar siden. Jeg gikk inn som stemor for 2 år siden. Og barna utrykte at de ønsket at jeg skulle være deres mamma. Vi har det fantastisk sammen med alt livet innebærer, og merker ikke noe til min alder hjemme. 

Nå til problemet: Siden jeg har "oppgavene" som fullverdig mamma så blir det mye foreldremøter, fritidsaktiviteter og skolesammensettninger. I begynnelsen fikk jeg mye blikk av andre men tenkte ikke over det. Etter andre mødre hørte at barna kaller meg mamma å innså at jeg var der som forelder, ble jeg plutselig "offer" for himlende øyne og nedlatende kommentarer. Noen er gjemt bak smil og oversnillhet. Men jeg føler meg utestengt og sett ned på basert på alderen min. Det er andre steforeldre i klassene. Men de er eldre å ser ikke ut som de får noe refs. Fedrene ser heller ikke ut til å ha noe problem med meg. Tilogmed lærere har kommet med kommentarer. Jeg gruer meg til å gå aktiviteter med barna som involverer andre foreldre. Hva gjør jeg galt? Må jeg bare godta at de ikke liker meg eller kan jeg gjøre noe for å få bedre forhold til de andre?

Anonymkode: a5526...000

[AnonymBruker]

Hvilke kommentarer er det du får da?

Anonymkode: 6ea28...c2b

[AnonymBruker]

Dette tror jeg er mest ting som foregår oppi hodet ditt. Hvordan kan du vite at himling med øynene er rettet mot deg? Kom med eksempler på hva de sier til deg som du reagerer på?

Anonymkode: e3057...250

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvilke kommentarer er det du får da?

Anonymkode: 6ea28...c2b

Det er ofte ikke kommentarene i seg selv som er problemet. Men intensjonen bak dem.

"Jeg husker når jeg var på din alder, man vet virkelig ingenting før man bikker 30."

"Lett å være involvert når man hopper inn etter bleie tiden"

"Du er så heldig, du slapp unna alt det harde arbeidet"

"Mitt eldste barn er på samme alder som deg, hen hadde aldri vært stand til å oppdra tenåringer. Det har med modenhet å gjøre å en tenåring vil aldri respektere noen på din alder "

De kommer ofte inn å dropper en av disse i midten av en annen samtale, også går de igjen. 

Anonymkode: a5526...000

[Brunello]

Jeg tipper du er 20-30 år yngre enn mange av de. Det er nok mer at dere har lite felles.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette tror jeg er mest ting som foregår oppi hodet ditt. Hvordan kan du vite at himling med øynene er rettet mot deg? Kom med eksempler på hva de sier til deg som du reagerer på?

Anonymkode: e3057...250

Mulig jeg overdriver. Himlingen med øyne skjer ofte direkte etter jeg åpner munnen. De gjør det mens de snakker til meg. De kan ta opp noe om ett av barna deres som er slitsomt. Som feks at de ikke rydder opp etter seg selv. Hvis jeg sa sier meg enig i at ja det er slitsomt. Får jeg ofte øynene og en kommentar om at jeg ikke vet hva slitsomt er

Anonymkode: a5526...000

[AnonymBruker]

Brunello skrev (1 minutt siden):

Jeg tipper du er 20-30 år yngre enn mange av de. Det er nok mer at dere har lite felles.

Det er jo selvfølgelig tilfelle med noen av dem. Men fedrene har ingen problem med å snakke om alt fra barn til interesser. Og mange av mødrene har mer til felles med meg enn dem.

Anonymkode: a5526...000

[AnonymBruker]

er du veldig mye yngre enn mannen? 

Anonymkode: e7571...28a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

er du veldig mye yngre enn mannen? 

Anonymkode: e7571...28a

Vi har 14 års aldersforskjell.

Anonymkode: a5526...000

[AnonymBruker]

Det brutale faktum er  at i denne sammenhengen er du veldig ung. I forhold til de andre mødrene, i forhold til barna du er stemor for, i forhold til mannen din.  Du kom inni livene til disse barna etter at alle hadde begynt på skolen og har i tillegg ikke egne barn som du har vært involvert med fra fødsel av. Kort sagt, du mangler på alle måter mye erfaringsom er vanlig å ha i den rollen du har tredd inn i, og det merkes nok mer enn du selv ser. En del av kommentarene burde de andre holde seg for gode til, men jeg tror også ditt beste trekk her er å være litt ydmyk, holde litt lav profil og innse at her er du en outsider - dette er en av de situasjonene hvor "alle andre" faktisk vet bedre of har erfart mer på mange områder

Anonymkode: d950c...647

[Elle Melle]

Det er snart over. Etter minstemann begynner på ungdomsskolen trenger man streng tatt ikke å ha så mye med de andre foreldrene å gjøre.

Enkelte grupper av folk er det ganske deilig å ikke trenge å forholde seg til. Påtvungen sosialisering med folk som ikke gidder å være vennlige er alltid slitsomt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det brutale faktum er  at i denne sammenhengen er du veldig ung. I forhold til de andre mødrene, i forhold til barna du er stemor for, i forhold til mannen din.  Du kom inni livene til disse barna etter at alle hadde begynt på skolen og har i tillegg ikke egne barn som du har vært involvert med fra fødsel av. Kort sagt, du mangler på alle måter mye erfaringsom er vanlig å ha i den rollen du har tredd inn i, og det merkes nok mer enn du selv ser. En del av kommentarene burde de andre holde seg for gode til, men jeg tror også ditt beste trekk her er å være litt ydmyk, holde litt lav profil og innse at her er du en outsider - dette er en av de situasjonene hvor "alle andre" faktisk vet bedre of har erfart mer på mange områder

Anonymkode: d950c...647

Jeg er på alle måter ydmyk i disse sammenhengene. Jeg er ikke veldig komfortabel i sosiale settinger fra før så jeg holder meg i bakgrunnen. Jeg skjønner at jeg er outsider, jeg håper bare at det ikke alltid vil være sånn. 

Takk for svar

Anonymkode: a5526...000

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi har 14 års aldersforskjell.

Anonymkode: a5526...000

Du sier du er 26 og eldste «barnet» er 6 år yngre enn deg. Du har vært «stemor» i to år. Jeg tror kanskje det kan oppleves nesten litt sarkastisk om noen snakker om problemer knyttet til eksempelvis en 15 åring og du som er knapt 10 år eldre «sier deg enig». 
Med all respekt: å være stemor i 2 år kan ikke sammenlignes med det å oppdra et barn fra fødsel til tenårene. Hvis det oppfattes slik som at du nå skal være «foreldre» kan andre foreldre ha utfordringer med å «kjøpe» at du skal ha den rollen, da du i alder er nærmere barna enn de voksne. 

[AnonymBruker]

Elle Melle skrev (4 minutter siden):

Det er snart over. Etter minstemann begynner på ungdomsskolen trenger man streng tatt ikke å ha så mye med de andre foreldrene å gjøre.

Enkelte grupper av folk er det ganske deilig å ikke trenge å forholde seg til. Påtvungen sosialisering med folk som ikke gidder å være vennlige er alltid slitsomt.

Takk for svar. 

Vi holder på å prøve på å få baby, så jeg er redd det vil fortsette i mange år til. Jeg har snakket med mannen min mye om dette. Han har roet med med mye men også sagt ting som gjorde meg mer bekymret. Han fikk barn veldig ungt. Å han sa at biologisk mor til barna fikk mye av det samme pga hun var ung.

Anonymkode: a5526...000

[Andro]

Tror at den beste responsen er å bare stå i det. Ha den rollen, si det du mener trengs, og gi blanke i de kjerringene som driver sosial kontroll. Overse dem aldeles totalt.

[Motelvibes]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Vi har 14 års aldersforskjell.

Anonymkode: a5526...000

De kjerringene er misunnelige på at du kapra han.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for svar. 

Vi holder på å prøve på å få baby, så jeg er redd det vil fortsette i mange år til. Jeg har snakket med mannen min mye om dette. Han har roet med med mye men også sagt ting som gjorde meg mer bekymret. Han fikk barn veldig ungt. Å han sa at biologisk mor til barna fikk mye av det samme pga hun var ung.

Anonymkode: a5526...000

Du vil ikke være spesielt ung mor om du får barn om et års tid, og du vil ha samme utgangspunkt som de andre mødrene i alle sammenhenger - det vil på ingen måte være sammenlignbart med den rollen du er i nå, som svært ung og uerfaren stemor. 

Anonymkode: d950c...647

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for svar. 

Vi holder på å prøve på å få baby, så jeg er redd det vil fortsette i mange år til. Jeg har snakket med mannen min mye om dette. Han har roet med med mye men også sagt ting som gjorde meg mer bekymret. Han fikk barn veldig ungt. Å han sa at biologisk mor til barna fikk mye av det samme pga hun var ung.

Anonymkode: a5526...000

Om du blir gravid nå så er du ikke så ung. Tvert imot så er du vel ganske nære gjennomsnittsalder for førstegangs fødende.. men om du trapper opp på foreldremøte til en 15 åring så blir det noe annet..

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (2 minutter siden):

Du sier du er 26 og eldste «barnet» er 6 år yngre enn deg. Du har vært «stemor» i to år. Jeg tror kanskje det kan oppleves nesten litt sarkastisk om noen snakker om problemer knyttet til eksempelvis en 15 åring og du som er knapt 10 år eldre «sier deg enig». 
Med all respekt: å være stemor i 2 år kan ikke sammenlignes med det å oppdra et barn fra fødsel til tenårene. Hvis det oppfattes slik som at du nå skal være «foreldre» kan andre foreldre ha utfordringer med å «kjøpe» at du skal ha den rollen, da du i alder er nærmere barna enn de voksne. 

Jeg vil aldri påstå at jeg vet hvordan det er å oppdra noen fra fødselen før jeg faktisk opplever det. Jeg prøver ikke å sammenligne meg selv med deres liv når det kommer til hvor mye det krever. Jeg har all respekt for dem for hva de har gjort å klart. Men jeg klarer jo å relatere til våte håndklær på gulvet og skitten oppvask. Jeg ønsker på ingen måte å utfordre dem. Alt jeg ønsker er vennskap.

Anonymkode: a5526...000

[MammaMums]

Huff❤️❤️ ikke godt å oppleve det sånn ❤️
Døler med deg! Ikke lett å gi noe annet råd enn å prøve å blokke dem ut fra hjertet ditt💖

Kos deg med familien din- mann og barn, og dine egne venner❤️