Gå til innhold

Misstenkeligjøring av uføre, og sykmeldte ?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

På begynnelsen av 80 talet opplevde eg å ha eit umetteleg overskudd, og  trivdes på jobben m/ høy  omsorgstærskel, og  som "Ja -menneske" tenkte eg ofte mer på andre en meg selv. .. heilt til eg møtte veggen, og det som idag blir omtalt som  Utbrendthet.  

Den underliggende årsaken ønsker eg ikkje å utdype ettersom den var  samansatt, og komplisert.  Høyt arbeidspress / belastning gr.  underbemanning i jobbsamanheng , familieforøkning , ubearbeidet sorgreaksjon, husbygging, syke foreldre, økonomiske utfordringer  m.m  var del av den utløsende årsaken. Tankene begynte å kværne i hodet umiddelbart etter at eg gjekk til sengs om kveldene  og søvnen uteblei.  Depresjonen  kom etterhvert snikandes parallelt med  en følelse av fysisk utmattelse, gråt, og hyperventilering.  Stod like fult opp om morgenen...  gjekk på jobben som vanleg , og forsøkte å  holde skjult for omgivelsene at  eg  var i følelsesmessig ubalanse,og ekteskapet var  komt inn i en krise, og følte  eg hadde ingen å "snakke med" 

Tanken på å avslutte livet tok etterhvert overhånd, og tok  selv   initiativet å bestilte meg en time hos legen, og ba om  resept på en dose sovepiller, men da eg  etter 2 uker ba  legen om fornyelse  av resepten  gjekk alarmen hos legen . Gjekk utav legekontoret med en  åpen sykemelding, m/  følgende beskjed fra legen  " Dra hjem å gjør det du har  mest lyst til"  Fekk henv. til psykiater,  psykologer, og resepter på pilleeksperimenter,  men følte at møte hos dem ga ingen mening, og blei raskt avsluttet.,

Var det ein dag eg ikkje følte å ha overskudd til å gå på jobben så valgte  eg heller å bli   hjemme å male  hus, slå plen, eller bygge lego saman med borna. m.m.  Etterhvert følte eg  meg uglesett /misstenkelegjordt både blandt arbeidskolegaer, naboer, og venner i nære relasjoner,og tok dette opp med legen som ba meg om å ikkje " bry meg om det " og det handlet om å  innta en slags gji F...n holdning.  

Motgangen, og krisen eg  igjennomgjikk desse årene  utløyste en slags  sjølvransakelse av egen livsstil, og holdninger. 

 "Eit utrykk seier at ein kan ikkje lære andre å kjenne.. før ein har lærd seg sjølv bedre å kjenne" 

 

 

 

 

 

     

Anonymkode: 26962...f3b

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...