Veien videre.

[AnonymBruker]

Skal prøve å holde dette kort. Over lengre tid har jeg måtte satt meg selv og mine følelser til side for mannen min. Han har gjort noe utilgivelig (utroskap i flere år), men jeg har likevel stått i det for å komme til bunns i hvorfor han har gjort som han har gjort. Å også komme til bunns i det han har opplevd som vanskelig og ting han har slitt med med seg selv. Jeg har til og med klart å sette til side det utilgivelige han har gjort. Det har nå kommet for en dag hva han har slitt med og han må nå selv ta tak i disse tingene. (Disse tingene har ingenting med meg og gjøre) Så nå etter en lang og krevende tid hvor jeg har svelget kameler og undertrykt meg selv og mine egne vanskelige følelser, så føler jeg meg bare helt tom. Alt kruttet er brukt opp og prosessen mot der vi har kommet nå har nesten vært selvutslettende for min del. Jeg føler jeg må finne meg selv på nytt og at nå er det MIN tur til å kjenne etter hva JEG trenger. Men jeg aner ikke hva jeg vil eller trenger. Bare sliten av hele prosessen og hva jeg har måtte tåle å stå i. Aner ikke om jeg vil skilles eller om jeg klarer å fortsette. Føler jeg trenger en ny start, men ikke hva en ny start skal inneholde og om jeg ønsker en ny start med han eller alene. Skjønner at dette kanskje kan bli vanskelig å skjønne for enkelte, men er det noen som har vært i samme situasjon, følt det på samme måte og har noen gode råd? 

Anonymkode: 114b0...c36

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Skal prøve å holde dette kort. Over lengre tid har jeg måtte satt meg selv og mine følelser til side for mannen min. Han har gjort noe utilgivelig (utroskap i flere år), men jeg har likevel stått i det for å komme til bunns i hvorfor han har gjort som han har gjort. Å også komme til bunns i det han har opplevd som vanskelig og ting han har slitt med med seg selv. Jeg har til og med klart å sette til side det utilgivelige han har gjort. Det har nå kommet for en dag hva han har slitt med og han må nå selv ta tak i disse tingene. (Disse tingene har ingenting med meg og gjøre) Så nå etter en lang og krevende tid hvor jeg har svelget kameler og undertrykt meg selv og mine egne vanskelige følelser, så føler jeg meg bare helt tom. Alt kruttet er brukt opp og prosessen mot der vi har kommet nå har nesten vært selvutslettende for min del. Jeg føler jeg må finne meg selv på nytt og at nå er det MIN tur til å kjenne etter hva JEG trenger. Men jeg aner ikke hva jeg vil eller trenger. Bare sliten av hele prosessen og hva jeg har måtte tåle å stå i. Aner ikke om jeg vil skilles eller om jeg klarer å fortsette. Føler jeg trenger en ny start, men ikke hva en ny start skal inneholde og om jeg ønsker en ny start med han eller alene. Skjønner at dette kanskje kan bli vanskelig å skjønne for enkelte, men er det noen som har vært i samme situasjon, følt det på samme måte og har noen gode råd? 

Anonymkode: 114b0...c36

Ville kontaktet en terapeut. Få satt tanker og følelser i system.

[AnonymBruker]

Rødstrupa skrev (1 minutt siden):

Ville kontaktet en terapeut. Få satt tanker og følelser i system.

Vi har gått i parterapi helt siden utroskapen ble oppdaget. Det var terapeuten som spurte på siste timen: Okay, hva er det du trenger nå? Å jeg ble helt satt ut. Har brukt så mye energi på han det siste året at jeg hadde ingen svar på hva jeg selv ønsker å trenger. Brukt all min energi på å forsøke og forstå han og komme til bunns i alt. Å han presser jo på for alt i verden for ikke å miste meg. Så jeg har vel opp i alt ikke klart å tenke like mye på meg selv. Bare bitt sammen tennene, brettet opp ermene og kjempet på for barnas del også. Men nå er det MIN tur og jeg må bare finne ut hva JEG trenger og vil fremover. Men synes det er vanskelig.

Anonymkode: 114b0...c36

[AnonymBruker]

Tråden stenges snart pga manglende overskrift.

Anonymkode: 3c9b3...a18

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi har gått i parterapi helt siden utroskapen ble oppdaget. Det var terapeuten som spurte på siste timen: Okay, hva er det du trenger nå? Å jeg ble helt satt ut. Har brukt så mye energi på han det siste året at jeg hadde ingen svar på hva jeg selv ønsker å trenger. Brukt all min energi på å forsøke og forstå han og komme til bunns i alt. Å han presser jo på for alt i verden for ikke å miste meg. Så jeg har vel opp i alt ikke klart å tenke like mye på meg selv. Bare bitt sammen tennene, brettet opp ermene og kjempet på for barnas del også. Men nå er det MIN tur og jeg må bare finne ut hva JEG trenger og vil fremover. Men synes det er vanskelig.

Anonymkode: 114b0...c36

Skjønner at det er vanskelig. Hvis du ikke kommet over utroskapen, hvis han fortsatt sliter med ting,( som du ikke orker å være involvert i lenger) mm. Tror det beste for deg ville være å bo for deg selv en stund og på den måten finne ut av hva du trenger. Rett å slett ta’’en timeout’’. Dersom mannen din elsker deg og får orden på sin egen tilværelse og du likeså er det kanskje håp for dere. Å kunne finne sammen igjen.