Søsken som konstant vil at du skal føle skam

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg trenger litt råd og tips på hvordan jeg skal håndtere denne situasjon, eller om noen med samme erfaring kan dele deres tanker om dette. 

Jeg omgås mine søsken minimalt og det er fordi de nedbryter meg hver gang vi er sammen. De er alltid på utsikt etter å ta meg for noe jeg «mangler». Dermed har jeg bestemt meg for å ta avstand, men det er umulig å ta 100% avstand på grunn av foreldre som skaper setting hvor jeg må omgås mine søsken. Jeg er yngst (de er 6+ år eldre) og har vokst opp med deres taktiker for å sabotere ting for meg i hele mitt liv. Nå er jeg en periode hvor alt de sier og gjør ikke kommer som en overraskelse på meg. Når jeg var mindre kunne de prøve å ødelegge for meg hvis jeg for eksempel skulle ha eksamen eller intevjuer for de første jobbene mine, ved å si til meg at jeg kommer til å mislykke, eller ved å distrahere meg når jeg leser, eller ved å gjemme ting for meg slik at jeg ble sein til der jeg måtte være. De har aldri fått noen konsekvenser for deres handling og det er mine foreldre sin skyld. Nå prøver de å gi meg skamfølelse hvert år det er bursdagen min fordi jeg begynner å bli «gammel», eller prøver de å grave etter sladder om meg og min mann, eller så sammenligner de meg med andre og sier ting som «hun der er to år eldre enn deg og har allerede fått så, så mange barn». Hvis jeg sliter med noen, alt fra sykdom til hverdags relaterte problemer så vil de enten latterliggjøre meg for det, eller snakke sladder bak min rygg også informere meg senere om hva de har sagt. Dette her har pågått i hele mitt liv. Noen av dem har til å med misbrukt meg seksuelt og eksponert meg for seksuell innhold, når jeg bare var 3-4 men så har det ikke fått noen konsekvenser, og jeg har ikke informert polititet om dette når jeg ble eldre, fordi jeg ikke tørr. Noen i samme situasjon som meg som vet hva som er lurt å gjøre? 

Anonymkode: 0db4f...00d

[AnonymBruker]

Det der høres helt dysfunksjonelt ut, og jeg hadde holdt avstand så mye som mulig. Og fjernet de fra sosiale medier etc. 

Ville unngått sammenkomster med foreldre og søsken med mindre det var en viktig anledning. 

Anonymkode: af68d...642

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hei, 

Jeg trenger litt råd og tips på hvordan jeg skal håndtere denne situasjon, eller om noen med samme erfaring kan dele deres tanker om dette. 

Jeg omgås mine søsken minimalt og det er fordi de nedbryter meg hver gang vi er sammen. De er alltid på utsikt etter å ta meg for noe jeg «mangler». Dermed har jeg bestemt meg for å ta avstand, men det er umulig å ta 100% avstand på grunn av foreldre som skaper setting hvor jeg må omgås mine søsken. Jeg er yngst (de er 6+ år eldre) og har vokst opp med deres taktiker for å sabotere ting for meg i hele mitt liv. Nå er jeg en periode hvor alt de sier og gjør ikke kommer som en overraskelse på meg. Når jeg var mindre kunne de prøve å ødelegge for meg hvis jeg for eksempel skulle ha eksamen eller intevjuer for de første jobbene mine, ved å si til meg at jeg kommer til å mislykke, eller ved å distrahere meg når jeg leser, eller ved å gjemme ting for meg slik at jeg ble sein til der jeg måtte være. De har aldri fått noen konsekvenser for deres handling og det er mine foreldre sin skyld. Nå prøver de å gi meg skamfølelse hvert år det er bursdagen min fordi jeg begynner å bli «gammel», eller prøver de å grave etter sladder om meg og min mann, eller så sammenligner de meg med andre og sier ting som «hun der er to år eldre enn deg og har allerede fått så, så mange barn». Hvis jeg sliter med noen, alt fra sykdom til hverdags relaterte problemer så vil de enten latterliggjøre meg for det, eller snakke sladder bak min rygg også informere meg senere om hva de har sagt. Dette her har pågått i hele mitt liv. Noen av dem har til å med misbrukt meg seksuelt og eksponert meg for seksuell innhold, når jeg bare var 3-4 men så har det ikke fått noen konsekvenser, og jeg har ikke informert polititet om dette når jeg ble eldre, fordi jeg ikke tørr. Noen i samme situasjon som meg som vet hva som er lurt å gjøre? 

Anonymkode: 0db4f...00d

Slutt å snakk om deg selv og private ting foran dem. Ikke kom til selskaper hvor de også kommer, når det kun er foreldrene dine, deg og dem. Du kan fint ta 100% avstand og sette en sterke grenser for deg selv, og det burde du. Hvis foreldrene dine reagerer på at du ikke kommer, så får du bare si til dem at dette kunne vært unngått, men de har valgt å overse problemene hele tiden. 
 

Jeg forstår at dette er vondt, men du tar et valg ved å dukke opp der hvor de også er invitert og dermed utsetter du deg selv for dette. Ikke dra dit hvor de er, så sant det ikke er mange andre og (typisk mange fra slekta så du kan unngå dem). Familien din inkludert dine foreldre høres veldig toxic og dysfunksjonelle ut. 

Anonymkode: be47c...4e0