Venner som bruker… men som mangler sosiale antenner andre veien

[AnonymBruker]

Ble kjent med ei dame for et par år siden gjennom felles venninne. Kort fortalt så er hun ei som blir veldig fort «nær» litt barnslig føler jeg.

For noen mnd siden sier hun at jeg er en av hennes nærmeste, og hvor mye jeg betyr i livet hennes osv. ( noe jeg tror hun sier til alle hun blir kjent med, for å knytte seg til) Herregud som jeg har lyttet til henne og hennes problemer og det ene med det andre. 
for en mnd siden opplevde jeg mitt livs største mareritt. Min friske tenåring ble akutt syk og fløyet til et av de store sykehusene i landet. Det var alvorlig og vi var heldig at hen lever for å si det slik. 
Jeg prøvde ringe henne da alt roet seg, men fikk ikke svar. 
Møtte henne på butikken, og jeg fortalte på ei lita setning at tenåringen hadde blitt så syk og..så avbrøt hun meg og sa; jeg har hørt det.. (ok, tenkte jeg?) og fortsatte litt forsiktig å fortelle hvordan det går. 
hun avbrøt igjen, og begynte å bable i vei om en gang (10 år siden) hun var så syk.. bla bla, ned i minste detalj. Ingen interesse om meg og hva jeg sto i der og da. 
Etter 10 min med konstant prat fra hennes side, sa jeg at jeg må gå.. hun ble helt rar. 
Ikke hørt fra henne siden. 
Er det slik en behandler de «nærmeste av de nærmeste» når en opplever en så stor krise? Å begynne å messe om seg selv og sitt?? Og ikke vise et snev av interesse? 
Herregud.. vi har fått god bedring blomster av både jobbene våre, skolen til tenåringen, venner og familie. Alle bryr seg og spør hvordan det går, og om det er noe de skal gjøre for oss. 
 

Jeg er bare så lei folk som henne. 
Bare masse tomme ord, for å smigre og knytte seg til. 
Jeg er straks 40 og har null kapasitet eller interesse av slike «vennskap» 

Venn når hun får snakket om alle vondter og alt som er..  men eier ingen sosiale antenner overfor andre. 
 

egentlig litt digg å vite hvor hun står i dette «vennskapet» for meg er hun ikke en god venn. Hun er en bruker, som prøver å overbevise andre om at de er de nærmeste og viktigste i livet hennes.. slik at hun får brukt folk til det hun trenger.. 

såååå ferdig med henne 

 

 

Anonymkode: 075c6...fe3

[AnonymBruker]

Noen bare elsker litt for mye å snakke om seg selv 

Anonymkode: 49d09...407

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Noen bare elsker litt for mye å snakke om seg selv 

Anonymkode: 49d09...407

Ja, hun er helt ekstrem.. men jeg klarer ikke ha venninner som ikke viser et snev av interesse og lurer på hvor det går.. det har vært så tøft det vi står i, og da tror hun at jeg vil stå å høre om hennes greier for 10 år siden? 
når man er så blottet for antenner så kan en takke seg selv for at venner kommer og går.. og ikke blir. Vet mange som har blitt kjent med henne, som forduftet igjen etter en stund.. 

hvis naboen min sitter på trappa å gråter fordi hun har fått en alvorlig sykdom etc. så begynner ikke jeg å snakke om tanta til en venn som hadde noe lignende og så skal jeg fortelle hele historien på gjerne 2 timer til henne… uten å vise noe interesse for henne.. 

dette var et eks. 
Men fader så mange slike folk det er der ute.. så lurer de på hvorfor de ikke klarer holde på venner 

 

 

Anonymkode: 075c6...fe3

[Purple_Pixiedust]

Kanskje hun har noe psykisk utviklingshemning eller autisme? Eller bare er blottet for sosiale antenner uten at noe er galt da det går an det også så klart. 

Det høres ikke ut som et vennskap som er så veldig verdt å holde på. Skjønner det er sårt at hun bare vridde det over til å handle om seg selv når du hadde behov for å fortelle om noe som helt sikkert har vært veldig traumatisk for deg og din familie. 

Jeg håper det blir å gå bra med barnet ditt framover. At hn er helt frisk og sånt. Så er det kanskje like greit hun ikke har tatt mer kontakt? 

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (8 timer siden):

Kanskje hun har noe psykisk utviklingshemning eller autisme? Eller bare er blottet for sosiale antenner uten at noe er galt da det går an det også så klart. 

Det høres ikke ut som et vennskap som er så veldig verdt å holde på. Skjønner det er sårt at hun bare vridde det over til å handle om seg selv når du hadde behov for å fortelle om noe som helt sikkert har vært veldig traumatisk for deg og din familie. 

Jeg håper det blir å gå bra med barnet ditt framover. At hn er helt frisk og sånt. Så er det kanskje like greit hun ikke har tatt mer kontakt? 

Nei, hun er helt vanlig. Ikke noe som feiler henne mentalt. 

 

Anonymkode: 075c6...fe3

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Nei, hun er helt vanlig. Ikke noe som feiler henne mentalt. 

 

Anonymkode: 075c6...fe3

Ok. Er vel bare dårlige sosiale antenner eller hun er svært opptatt av seg selv da. 

Selv jeg med Asperger skjønner at man lytter når noen har noe sånt å fortelle om og ikke vrir samtalen over på seg og sitt. Mulig hun forteller historien for å signalisere at hun mener hun forstår hvor hardt det har vært, men hun tar jo fra deg muligheten til å fortelle hva som har skjedd, motta støtte og få bearbeide det ved å fortelle om det. 

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (1 time siden):

Ok. Er vel bare dårlige sosiale antenner eller hun er svært opptatt av seg selv da. 

Selv jeg med Asperger skjønner at man lytter når noen har noe sånt å fortelle om og ikke vrir samtalen over på seg og sitt. Mulig hun forteller historien for å signalisere at hun mener hun forstår hvor hardt det har vært, men hun tar jo fra deg muligheten til å fortelle hva som har skjedd, motta støtte og få bearbeide det ved å fortelle om det. 

Trist når folk er så selvopptatte.. trist for de selv, da de ofte ender opp ensomme og venneløse. 
ingen som orker slike folk i lengden. 
 

Anonymkode: 075c6...fe3

[Andro]

Det er sårt å ikke bli hørt når man har opplevd noe vondt.

Må likevel nevne at nevrodivergente (ADHD, autisme etc) viser empati ved å svare med anekdoter fra eget liv, der man følte det samme som det du forteller om. Ikke fordi de er egosentriske, men fordi det er deres måte å vise empati på. En irriterende måte for andre, men ikke alltid bevisst fra deres side hvor ufølsomt det virker å bable om sitt eget.
Du har ingen måte å vite det på, om hun har en slik tilstand.

Skjer det på nytt, så er det innafor å si at det er sårt at jeg ikke kan si noe om det jeg står i, og at du bare snakker om deg selv.

[Purple_Pixiedust]

Andro skrev (3 minutter siden):

Det er sårt å ikke bli hørt når man har opplevd noe vondt.

Må likevel nevne at nevrodivergente (ADHD, autisme etc) viser empati ved å svare med anekdoter fra eget liv, der man følte det samme som det du forteller om. Ikke fordi de er egosentriske, men fordi det er deres måte å vise empati på. En irriterende måte for andre, men ikke alltid bevisst fra deres side hvor ufølsomt det virker å bable om sitt eget.
Du har ingen måte å vite det på, om hun har en slik tilstand.

Skjer det på nytt, så er det innafor å si at det er sårt at jeg ikke kan si noe om det jeg står i, og at du bare snakker om deg selv.

Oi det visste jeg ikke. Jeg hadde ikke avbrutt TS slik venninnen gjorde og fortalt min historie når det åpenbart tid for å lytte, men jeg kan være fæl på å bruke anekdoter for å vise hva jeg mener, vise forståelse osv. Visste ikke at det var typisk Asperger selv om jeg har diagnosen. 

Men det var en digresjon.

[Andro]

Purple_Pixiedust skrev (1 minutt siden):

Oi det visste jeg ikke. Jeg hadde ikke avbrutt TS slik venninnen gjorde og fortalt min historie når det åpenbart tid for å lytte, men jeg kan være fæl på å bruke anekdoter for å vise hva jeg mener, vise forståelse osv. Visste ikke at det var typisk Asperger selv om jeg har diagnosen. 

Men det var en digresjon.

Du forteller dine historier for å speile den andres problemer ❤️ og vise forståelse. Dessverre så blir det ofte misforstått.

[AnonymBruker]

Andro skrev (6 minutter siden):

Du forteller dine historier for å speile den andres problemer ❤️ og vise forståelse. Dessverre så blir det ofte misforstått.

Tror ikke det blir misforstått. Når noen har opplevd noe fælt og trenger å snakke så lytter man. Vedkommende er ikke i terrassert i å høre alle andres historie og at det skal være 100% fokus. 
folk må bare slutte å bable om seg selv hele tiden.. lære å lytte til andre. 
det er tid og sted for alt. 
så du mener det er innafor å kuppe samtalen og bable i vei om deg selv når noen har lyst å fortelle deg noe? 

Anonymkode: 075c6...fe3

[Andro]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

så du mener det er innafor å kuppe samtalen og bable i vei om deg selv når noen har lyst å fortelle deg noe? 

Nei, men jeg påpeker at noen gjør det av årsaker de ikke kan kontrollere. Det bør man kjenne litt generøsitet overfor, og ta seg tid til å fortelle at det kjennes ugreit. De vet det ikke alltid selv, fordi de mener det godt.

Jeg er profesjonell samtalepartner, og jeg kan å lytte på en måte som gjør at du kjenner deg hørt, sett og ivaretatt. Jeg setter også pris på å møte dette i andre når jeg selv trenger å snakke, men opplever at det er en sjelden kunnskap.

Årsaken til at jeg tar opp dette med egenerfaring for å speile andres følelser er at jeg selv har ADHD, og dermed har en refleks på å tenke mine egne erfaringer inn i andres opplevelser mens jeg lytter. Siden jeg kan å samtale sier jeg det ikke høyt.

Og bare så det er sagt: Jeg sier ikke at ts sin venn har noen slik tilstand, men ville bare påpeke at de som har det: De vil te seg slik - uten å være selvopptatt. De har bare en annen kommunikasjonsmåte.

Endret 23. april 2023 av Andro

[Purple_Pixiedust]

Andro skrev (22 minutter siden):

Du forteller dine historier for å speile den andres problemer ❤️ og vise forståelse. Dessverre så blir det ofte misforstått.

Jeg vet heldigvis å lytte når noen forteller om alvorlige ting, men tror nok jeg blit litt ivrig på anekdoter innimellom. Vet liksom ikke helt hvordan ellers kommunisere. Har lært meg til å stille spørsmål og sånn da, så jeg kamuflerer en del. Men nok om det. 

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (35 minutter siden):

Jeg vet heldigvis å lytte når noen forteller om alvorlige ting, men tror nok jeg blit litt ivrig på anekdoter innimellom. Vet liksom ikke helt hvordan ellers kommunisere. Har lært meg til å stille spørsmål og sånn da, så jeg kamuflerer en del. Men nok om det. 

Regner med du har antenner nok til å vite når du skal lytte og når du skal dele erfaringer. 

Anonymkode: 075c6...fe3

[AnonymBruker]

Andro skrev (2 timer siden):

Det er sårt å ikke bli hørt når man har opplevd noe vondt.

Må likevel nevne at nevrodivergente (ADHD, autisme etc) viser empati ved å svare med anekdoter fra eget liv, der man følte det samme som det du forteller om. Ikke fordi de er egosentriske, men fordi det er deres måte å vise empati på. En irriterende måte for andre, men ikke alltid bevisst fra deres side hvor ufølsomt det virker å bable om sitt eget.
Du har ingen måte å vite det på, om hun har en slik tilstand.

Skjer det på nytt, så er det innafor å si at det er sårt at jeg ikke kan si noe om det jeg står i, og at du bare snakker om deg selv.

Det er ikke enten eller.. har selv barn med adhd og hun er ikke slik du beskriver. 
så finnes det folk uten adhd som også elsker seg selv og sitt og prater i vei.

 

Anonymkode: 075c6...fe3