Søster ble såret over at jeg ville vi skulle gå ned i vekt sammen.

[AnonymBruker]

For noen måneder siden var det flere i min familie som mente at min søster hadde lagt på seg en del i det siste, og at man burde si ifra. Jeg var ganske imot dette, som en som har vært overvektig tidligere selv, og mente at den som visste det aller best allerede var henne, og at det ikke var noe vi trengte å si på noen måte. Familien ga seg ikke, og ville på en eller annen måte si noe. Man ble enige om at det kanskje var best om det kom fra meg, ettersom jeg har hatt problemer med det samme, og at det dermed kunne bli en felles ting vi kunne gjøre sammen for å komme i bedre form begge to.

Nå, et par måneder senere viser det seg at søsteren min så rett gjennom mitt forslag på å følge mer med på hvereandre for å komme i bedre form, og at hun ble veldig såret av at jeg tok det opp.

Likevel er jo fakta at jeg ikke ville man skulle ta det opp, men at jeg på et vis tok det opp i stedet for resten av familien min. Nå som hun selv har innrømmet at hun har sett gjennom det, og at hun ser på min prat med henne som en unnskyldning for å bringe vektnedgang på banen så er det sårt for min egen del. Hun er åpenbart såret, og ser på meg som årsaken. På en side har jeg lyst til å fortelle at å ta opp vektproblematikk ikke var noe jeg ønsket, men på en annen side tror jeg det ville såret henne mye mer om sannheten kom for en dag, og hun fikk vite at både vår far, mor og bror tok opp at hun burde gå ned i vekt.

Hva burde jeg gjøre? Føler jeg bare kan tape.

Anonymkode: e1da1...a4c

[Purple_Pixiedust]

Er det ikke best å si det som det er?

At du ønsket ikke selv å ta det opp da du vet slikt kan såre, men at foreldre og bror var bekymret for helsen hennes slik at du derfor tok det opp med henne. At du tenkte det kunne være motiverende om dere gjorde det sammen. Og at dette handlet om at familien blir bekymret når det skjer en slik endring. For hvordan hun har det både mentalt og fysisk. 

Nå vet ikke jeg om det er alvorlig overvekt det er snakk om, men hvis det bare er overvekt og ikke fedme så er vel det viktigste her årsaken til at hun legger på seg og ikke vekten i seg selv (samt viktigheten av å forhindre videre vektoppgang). Er hun deprimert? Blitt utsatt for overgrep? Det er sannsynligvis ett eller annet for hvis en vanligvis er normalvektig og plutselig legger på seg masse da er det som regel noe som foregår. 

Hvis hun er i orden psykisk og det ikke har skjedd noe spesielt belastende i livet hennes så bør hun ta blodprøver for sjekk av hormoner og stoffskifte. Har hun lavt stoffskifte så kan det bli lettere å legge på seg. 

Men for å oppsummere så bør ikke det første fokuset være å rette opp i vektoppgangen, men å få din søster i dialog om hvordan hun har det på innsiden og se om du kan hjelpe henne evt foreslå en tur til legen for henvisning til psykolog. Å gå rett på at nå skal dere ned i vekt sammen kan slå helt feil. Det nytter jo ikke hvis det hun har begynt å overspise for ikke rettes opp i. 

Endret 23. april 2023 av Purple_Pixiedust

[lillevill]

Klønete gjennomført av familien. 

Du kunne Kansje sagt jeg har lyst å begynne å trene, men har ingen å trene med. Og så latt henne få ta ordet. Vil hun ikke trene med deg, så trenger du vel ikke snakke om vekta hennes🙈

[AnonymBruker]

Finn på noe bedre.

Anonymkode: 67453...b89

[AnonymBruker]

Her er det jo du som er svak. Du må stå opp for deg selv og dine meninger, ikke la deg overkjøre.

Anonymkode: ad56d...f7e

[AnonymBruker]

lillevill skrev (2 timer siden):

Klønete gjennomført av familien. 

Du kunne Kansje sagt jeg har lyst å begynne å trene, men har ingen å trene med. Og så latt henne få ta ordet. Vil hun ikke trene med deg, så trenger du vel ikke snakke om vekta hennes🙈

Er vel få som er så naive at de ikke skjønner hensikten med en sånn kommentar?

Jeg tenker det enkle er det beste, og det er best om det kommer fra nær familie. Si det som det er, "Vi ser at du har gått mye opp i vekt, og det vet vi du ser selv også. Jeg ønsker å hjelpe deg med å komme i bedre form, skal vi dra trene sammen?".

Ingenting galt i det, vel.

Anonymkode: d10ac...d15

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hva burde jeg gjøre?

Du bør ta ansvar for dette selv og ikke skylde på de andre. Ikke si noe mer til søster. Og neste gang de andre setter i gang og klager så sier du at du synes søster er helt flott og at du ikke under noen omstendigheter er interessert i å snakke om familiemedlemmer som ikke er til stede.

Dette med å slarve om hverandre på denne måten er et tegn på at dere er ganske dysfunksjonelle som familie. Hvis du har lyst å unngå konsekvensene av det i framtida så holder du deg unna dette opplegget.

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? 

Anonymkode: e2901...953

[AnonymBruker]

Jeg ser bare noen veldig få gode grunner til at familiemedlemmer skal legge seg opp i vekten til et annet medlem; alvorlig sykdom, utsikt til sådan, bekymring pga arvelige tilstander (at de har eller har lett for å få diabetes eller hjertesykdom f.eks) eller at de har gode og konstruktive råd og hjelp å komme med for å bedre noens livskvalitet hvis de -selv- uttrykker at de er plaget med dette eller ikke får til å gå ned i vekt.

Å uoppfordret kommentere og påpeke vekten til unge jenter/damer fører stort sett til skam, skyldfølelse, de blir såret og/eller føler seg ikke bra nok. Hva er det som skal oppnås her?

Skal man gjennomføre og få til vektnedgang så må man gjerne ha både ønske og tillit til at man klarer det. Ikke press og sladring fra tanter, onkler og foreldre. Moren min begynte å kalle meg lubben og tjukka når jeg var 12. Jeg har et helt ødelagt forhold til mat og vekt; fordi jeg sultet meg gjennom tenårene. Har i dag lavt stoffskifte og ødelagt forbrenning etter spiseforstyrrelser. Hvem går det utover, det går i hvert fall ikke utover henne. Jeg har tatt støyten for både hennes ufine oppførsel og min egen reaksjon på den. 

Legg deg flat til søsteren din, fortell at du følte deg presset men at du gjerne står opp for henne neste gang. Ta en skikkelig prat om det, vær støttende og ikke legg presset på henne. Hun vet selv hvor skoen trykker.

Be dem klappe igjen neste gang, for å være ærlig. De må finne seg en hobby eller noe annet å sladre om!

Anonymkode: d29dc...ec3

[Anim92]

Altså, tror folk seriøst at folk som går opp i vekt ikke er VELDIG godt klar over det selv, og som regel kjenner på både skam og sorg over det? 

Hva er det motsatte av oppegående? For det er akkurat det de er, de som tror at man trenger å fortelle noen at hen har gått opp i vekt og at det er lurt å gjøre noe med. 
 

 

Endret 23. april 2023 av Anim92

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært kraftig overvektig, veid 50 kilo mer enn jeg gjør nå. Noe av det verste jeg visste, var når folk rundt meg, enten det var nær familie, venner eller bekjente kommenterte vekta mi, spurte meg om jeg snart skulle gå ned i vekt, spise sunnere eller kommenterte det hvis jeg tok meg et glass brus. Jeg hatet det, jeg ble lei meg og det hadde egentlig helt motsatt effekt - jeg ble iallfall ikke motivert til å gå ned i vekt. 

Så jeg forstår søsteren din. Det kommer fra et godt sted - men vi er som regel smertelig klar over selv at vi veier for mye og bør gå ned. Det gjør ikke ting bedre av at nær familie kommenterer det. 

Anonymkode: 02a80...c77

[Daria]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Likevel er jo fakta at jeg ikke ville man skulle ta det opp,

Men like fullt gjorde du det.. Du kunne ha sagt til resten av familien at du mente det var feil tilnærming, du kunne latt være å si noe, du burde vel strengt tatt ha skjønt at dette ville komme galt ut. Jeg tror egentlig ikke det har så mye å si for søsteren din hvem som egentlig mente og syntes og sa hva på forhånd - det var du som i praksis sa og gjorde det som såret og det må du faktisk stå for.

[AnonymBruker]

Herregud så klønete. Det er jo en selvfølge at hun vet at alle ser det. Jeg er fra en familie med mye overvektsproblematikk og det enkleste er ofte det beste. Ville sagt rett ut: jeg ser du har gått opp i vekt den siste tiden. Er det noe du ønsker å prate om? Hvordan har du det? Også kan du følge opp videre; jeg har vært der selv og jeg er her for deg om du trenger hjelp eller noen å prate med. 
det er alltid en årsak når noen plutselig går opp i vekt. Si det som det er å vær der om hun ønsker deg. Det som hadde gjort meg forbanna i hovedinnlegget er hvordan alle skal gå rundt grøten å prøve å «lure» meg til å bli med på et felles prosjekt når det er tydelig for alle at man har gått opp! Si det som det er og om hun sier hun ikke vil ha fokus på det eller snakke om det så la det ligge til hun tar det på selv. 
skal sies at vi er fra nord Norge og tar en spade for en spade. 

Anonymkode: 5e417...a86

[AnonymBruker]

Jeg er overvektig selv. Har spiseforstyrrelse. Før jeg ble diagnostisert skulle familien hjelpe meg også. De snakket mye seg i mellom.

Men dem forsto ikke at det gjorde det vondt verre for meg. For jeg jobbet så hart med å skjule mitt problem. Jeg har slanket meg i over 10 år men har ikke gått ned i det heletatt. Jeg har hatt så trøblete forhold til mat at det har vært et vepsebol å tråkke i. Får hjelp av Psykiater og fått beskjed om å slutte å slanke meg for å få et normalt forhold til mat først.

Bare vær forsiktig med å snakke om vekt og trening. Prøv heller å spørre henne om hvordan hun har det. 

Anonymkode: b81d2...3be

[AnonymBruker]

Det var ikke jeg som ville deeeeet, jeg ble tvuuuuunget. Grow up. 

Anonymkode: e1393...7b3

[AnonymBruker]

For en hyggelig familie 😶‍🌫️👀

Anonymkode: 62d01...622

[AnonymBruker]

Du får si det som det var: kroppen din var tema i familierådet uten deg til stede, og vi ble enige om at det er på tide at du slanker deg.

Helt ærlig - for en drittfamilie dere er!

Anonymkode: f6c53...80e

[AnonymBruker]

Hennes følelser er ikke ditt ansvar. Ditt ansvar er å være en god søster og trøste henne og være der for henne når hun kjenner på følelsene sine. 

Ditt ansvar er ikke hva de andre har sagt, men hva du selv har sagt. Si sannheten. Noe annet vil bare ødelegge deres forhold. 

Hennes relasjon med sin øvrige familie er ikke ditt ansvar. Det er mellom dem. Ditt ansvar er å være deg selv og tro mot din relasjon med henne. 

Ikke prøv å ta på deg ansvaret for alt som kan skje. Du har kun ansvar for hvem du vil være og dine verdier. Vær en god søster. 

Anonymkode: 28cf6...5cf

[AnonymBruker]

Anim92 skrev (1 time siden):

Altså, tror folk seriøst at folk som går opp i vekt ikke er VELDIG godt klar over det selv, og som regel kjenner på både skam og sorg over det? 

Hva er det motsatte av oppegående? For det er akkurat det de er, de som tror at man trenger å fortelle noen at hen har gått opp i vekt og at det er lurt å gjøre noe med. 
 

 

Denne kommentaren kommer i alle tråder som handler om det å ta opp overvekt med den det gjelder, og det er jo lett å skjønne, hvordan er det liksom mulig å ikke legge merke til at en selv går opp flere titalls kilo?

Men jeg vet ikke hvor mange uttalelser jeg har lest fra folk som har gått ned i vekt som sier at "det var ikke før jeg så bilder fra sommerferien/festen/bryllupet osv. at jeg så hvor stor jeg faktisk hadde blitt". 

Så joda, jeg tror det er en god del som ikke vet eller i hvert fall ikke er bevisste på hvor store de faktisk har blitt. Det er noe med at hverdagen skjer, man må jo unne seg noe, buksa er for trang, sikkert krympet, jaja, var litt lei av den uansett, fint med noe nytt, så mye på jobben nå, orker ikke å trene, og når alt dette skjer flere ganger og over noen år, så kan man "plutselig våkne opp" en dag og oppdage at man er blitt diger.

Anonymkode: 5baed...4cb

[AnonymBruker]

For en grusom familie!! Som om hun ikke vet selv at hun har gått opp i vekt.. Er det mulig.. Så glad jeg ikke har en sånn familie. Å kommentere kropp må man holde seg for god for! Tynn eller tykk- Du har ingenting med det! Du bringer bare skam og gir henne mer komplekser. 

Anonymkode: 4fa0c...371