19 år uten venner

[Anonym20044]

Jeg er 19år og har ingen venner, men jeg vil gjerne ha det. 

Jeg pleide å ha en del venner på ungdomsskolen og jeg hadde en nær vennegjeng. Men da vi skulle søke til vgs kom alle fra vennene mine inn på samme skole, utenom meg. Dette var veldig kjipt og jeg var kjempe redd for å starte på ny skole uten tryggheten av å kjenne noen fra før av. Jeg bestemte meg da for å ta et friår og dra på folkehøyskole, men jeg holdt fortsatt kontakt med vennene mine hjemme. Jeg er litt sjenert og syntes det kan være vanskelig å få kontakt med nye folk. Tanken min var at et år på fhs kunne hjelpe meg med det sosiale, spesielt fordi alle er nye og ingen kjenner noen på forhånd. Men det gikk ikke helt etter planen, jeg klarte ikke å få meg noen venner og endte opp med å slutte halvveis. 
 

Når jeg kom hjem igjen hadde de fleste av vennene mine funnet seg nye venner på vgs. Jeg forsøkte å ta opp kontakten mer, men det funket ikke helt. Noe som er helt forståelig fra min side, de hadde gått videre og funnet nye folk å være med. Men jeg var fortsatt positiv til å starte på vgs, selvom jeg startet alene på ny skole og gikk med et kull yngre enn meg. Da jeg startet prøvde jeg å snakke med alle jeg gikk i klasse med, jeg var alltid hyggelig, stilte spørsmål og viste interesse. Jeg prøvde å sette meg med folk i friminuttene og pratet med de jeg hadde plass ved siden av. Men det utviklet seg aldri til noe vennskap med noen av de, det forble bare små samtaler her og der. Etterhvert sluttet samtalene også, folk hadde funnet nye vennegjenger og de var blitt mer komfortabel med hverandre. Så da var det ikke lenger et behov for å snakke med de ukjente rundt seg, fordi man allerede hadde funnet sine folk. Etter 1vgs sluttet jeg å prøve og bli en del av felleskapet i klassen, jeg ble litt usynlig tilslutt. 

 

Men jeg har forsøkt å få meg venner på andre måter på skolen, som å snakke med folk fra andre klasser. Jeg deltok på utveksling der man reise til et annet land med en gruppe folk fra skolen. Men det førte heller ingen vei, selvom jeg var hyggelig, startet samtaler og prøvde å invitere til å møte utenfor skolen. Jeg har også meldt meg inn i lese klubben på skolen, selvom jeg ikke egentlig er veldig glad i det, men meldte meg på for det sosiale. Jeg føler at jeg har prøvd alt, men ingenting fungerer! Jeg føler meg helt håpløs og er redd det er meg det er noe galt med. Jeg mistet alle de gamle vennene mine og har ikke klart å få meg noen nye. Det begynner å bli sikkelig vanskelig å være alene hele tiden, igjennom 1vgs ble jeg bedre på å trives i eget selskap. Men akkurat nå er jeg bare kjempe ensom og trist, i hvertfall når jeg ser at nesten alle rundt meg er ute og har det gøy. Jeg føler jeg har gått glipp av ungdomstiden min og at jeg aldri vil få en ekte venn igjen.

 

Er det noen som er i samme situasjon selv og som har tips på hvordan å takle ensomheten bedre? Eller tips på hvordan å få seg nye venner eller hvordan man kan virke mer interessant for andre? Alt settes pris på, takk☺️

[AnonymBruker]

Det er vanlig at man glir fra hverandre i den alderen du er i nå, og under studier er det ikke nye venner som folk har mest tid til så det kan være vanskelig å få venner utenom festvenner om man alle liker å dra ut på byen. Overfladiske vennskap. 

Sjekk ut appen Hey Vina eller gruppen venninner på facebook og skriv litt om interessene dine oh hva slags vennskap du søker så kanskje du finner noen der

Anonymkode: 79500...f1a

[AnonymBruker]

Bare vent, du vil finne folka dine 😘

Anonymkode: c1559...885

[AnonymBruker]

Anonym20044 skrev (18 minutter siden):

Jeg er 19år og har ingen venner, men jeg vil gjerne ha det. 

Jeg pleide å ha en del venner på ungdomsskolen og jeg hadde en nær vennegjeng. Men da vi skulle søke til vgs kom alle fra vennene mine inn på samme skole, utenom meg. Dette var veldig kjipt og jeg var kjempe redd for å starte på ny skole uten tryggheten av å kjenne noen fra før av. Jeg bestemte meg da for å ta et friår og dra på folkehøyskole, men jeg holdt fortsatt kontakt med vennene mine hjemme. Jeg er litt sjenert og syntes det kan være vanskelig å få kontakt med nye folk. Tanken min var at et år på fhs kunne hjelpe meg med det sosiale, spesielt fordi alle er nye og ingen kjenner noen på forhånd. Men det gikk ikke helt etter planen, jeg klarte ikke å få meg noen venner og endte opp med å slutte halvveis. 
 

Når jeg kom hjem igjen hadde de fleste av vennene mine funnet seg nye venner på vgs. Jeg forsøkte å ta opp kontakten mer, men det funket ikke helt. Noe som er helt forståelig fra min side, de hadde gått videre og funnet nye folk å være med. Men jeg var fortsatt positiv til å starte på vgs, selvom jeg startet alene på ny skole og gikk med et kull yngre enn meg. Da jeg startet prøvde jeg å snakke med alle jeg gikk i klasse med, jeg var alltid hyggelig, stilte spørsmål og viste interesse. Jeg prøvde å sette meg med folk i friminuttene og pratet med de jeg hadde plass ved siden av. Men det utviklet seg aldri til noe vennskap med noen av de, det forble bare små samtaler her og der. Etterhvert sluttet samtalene også, folk hadde funnet nye vennegjenger og de var blitt mer komfortabel med hverandre. Så da var det ikke lenger et behov for å snakke med de ukjente rundt seg, fordi man allerede hadde funnet sine folk. Etter 1vgs sluttet jeg å prøve og bli en del av felleskapet i klassen, jeg ble litt usynlig tilslutt. 

 

Men jeg har forsøkt å få meg venner på andre måter på skolen, som å snakke med folk fra andre klasser. Jeg deltok på utveksling der man reise til et annet land med en gruppe folk fra skolen. Men det førte heller ingen vei, selvom jeg var hyggelig, startet samtaler og prøvde å invitere til å møte utenfor skolen. Jeg har også meldt meg inn i lese klubben på skolen, selvom jeg ikke egentlig er veldig glad i det, men meldte meg på for det sosiale. Jeg føler at jeg har prøvd alt, men ingenting fungerer! Jeg føler meg helt håpløs og er redd det er meg det er noe galt med. Jeg mistet alle de gamle vennene mine og har ikke klart å få meg noen nye. Det begynner å bli sikkelig vanskelig å være alene hele tiden, igjennom 1vgs ble jeg bedre på å trives i eget selskap. Men akkurat nå er jeg bare kjempe ensom og trist, i hvertfall når jeg ser at nesten alle rundt meg er ute og har det gøy. Jeg føler jeg har gått glipp av ungdomstiden min og at jeg aldri vil få en ekte venn igjen.

 

Er det noen som er i samme situasjon selv og som har tips på hvordan å takle ensomheten bedre? Eller tips på hvordan å få seg nye venner eller hvordan man kan virke mer interessant for andre? Alt settes pris på, takk☺️

Livet er ikke over. Det kommer til å skje så mye i 20-og 30-årene og resten av livet ditt. 

Skal du begynne å studere? Det er mange som får seg nye venner da. 

En venninne av meg jobbet i noe år før hun bestemte seg for begynne å studere da hun var 24 år. Hun fikk seg 3 gode venner på studiet.

En annen venninne av meg er veldig sosial og får seg venner hele tiden gjennom studier, videreutdannelser, kurs og andre sosiale ting som joggeklubber og røde kors. 

Å få venner har ingenting med alder å gjøre. Venner kan man få i alle aldre og du har ikke gått glipp av noe. Bare vær positiv og glad og vær deg selv, så går det bra. 

Husk på at alle mennesker opplever ensomme perioder en eller annen gang i livet, og at livet går opp og ned hele tiden. 

Skal du jobbe eller studere til høsten? 

Anonymkode: bfcf5...28c

[Anonym20044]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Livet er ikke over. Det kommer til å skje så mye i 20-og 30-årene og resten av livet ditt. 

Skal du begynne å studere? Det er mange som får seg nye venner da. 

En venninne av meg jobbet i noe år før hun bestemte seg for begynne å studere da hun var 24 år. Hun fikk seg 3 gode venner på studiet.

En annen venninne av meg er veldig sosial og får seg venner hele tiden gjennom studier, videreutdannelser, kurs og andre sosiale ting som joggeklubber og røde kors. 

Å få venner har ingenting med alder å gjøre. Venner kan man få i alle aldre og du har ikke gått glipp av noe. Bare vær positiv og glad og vær deg selv, så går det bra. 

Husk på at alle mennesker opplever ensomme perioder en eller annen gang i livet, og at livet går opp og ned hele tiden. 

Skal du jobbe eller studere til høsten? 

Anonymkode: bfcf5...28c

Jeg har fremdeles 2 år igjen av vgs, jeg ble deltidselev da jeg har en del personlige problemer som tok mye tid. Så vil ikke kunne studere før om 2 års tid desverre.

[Anonym20044]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det er vanlig at man glir fra hverandre i den alderen du er i nå, og under studier er det ikke nye venner som folk har mest tid til så det kan være vanskelig å få venner utenom festvenner om man alle liker å dra ut på byen. Overfladiske vennskap. 

Sjekk ut appen Hey Vina eller gruppen venninner på facebook og skriv litt om interessene dine oh hva slags vennskap du søker så kanskje du finner noen der

Anonymkode: 79500...f1a

Tusentakk! skal sjekke det ut🫶🏼

[AnonymBruker]

Anonym20044 skrev (1 time siden):

Jeg har fremdeles 2 år igjen av vgs, jeg ble deltidselev da jeg har en del personlige problemer som tok mye tid. Så vil ikke kunne studere før om 2 års tid desverre.

Ok, men det går bra uansett. Er mange som ikke begynner å studere før de er sånn i 23-25 årsalderen. Om 2 år er du bare 21 år. 

Anonymkode: bfcf5...28c

[ellewoods]

Anonym20044 skrev (1 time siden):

Jeg har fremdeles 2 år igjen av vgs, jeg ble deltidselev da jeg har en del personlige problemer som tok mye tid. Så vil ikke kunne studere før om 2 års tid desverre.

Du er fortsatt SÅ ung ❤️ Studenter finnes i alle aldre. Nesten ingen i mitt studie kom rett ut fra videregående. Og alder mister også betydning jo eldre folk blir. Jeg har venninner som er både yngre, eldre og på samme alder som meg. Så ikke stress med det! Om jeg var deg så ville jeg fokusert på å gjøre det godt faglig slik at du kommer inn på et studie som omhandler noe du virkelig interesserer deg for - da finner du nok også "din gjeng". 

 

Anonym20044 skrev (2 timer siden):

Jeg føler meg helt håpløs og er redd det er meg det er noe galt med.... Jeg føler jeg har gått glipp av ungdomstiden min og at jeg aldri vil få en ekte venn igjen.

 

Er det noen som er i samme situasjon selv og som har tips på hvordan å takle ensomheten bedre? Eller tips på hvordan å få seg nye venner eller hvordan man kan virke mer interessant for andre? Alt settes pris på, takk☺️

Får vondt av å lese dette. Jeg har kjent på ensomhet selv og det beste rådet jeg kan gi er å flytte. Vet ikke hvor du bor nå, men flytt etter videregående til en større by (Trondheim som studentby er fantastisk), og start på et studie som du virkelig interesserer deg for. Det blir fadderuke og alle vil være åpen for å bli kjent. Det kommer til å ordne seg.

Det er ikke noe feil med deg, du trenger ikke å "gjøre deg selv mer interessant" ❤️ Av og til er man bare rundt feil folk. De riktige menneskene for deg kommer til å sette pris på deg, le med deg og savne deg når du ikke er der. De er kanskje ikke i klassen du går i nå, men de finnes. Tenk på hvor mange mennesker det finnes i verden. Selvfølgelig finnes det noen som har lyst til å bli vennen din. Jobb med din egen selvtillit - du er verdifull, og du er god nok.

Og på en positiv side: ungdomstiden slutter ikke når du er 20 år, som før i tiden. Du kan få deg nye venner, kjæreste, dra på fester og hyggelige jentekvelder både som 23-åring, 30-åring og 32-åring. At du er i en tung og ensom periode nå, trenger ikke å definere deg som person videre i livet. Hvor mange venner du har er ikke en refleksjon av din verdi. Hold motet oppe for fremtiden. Vet hvor tungt det føles, men stå i det og tenk fremover ❤️ 

[AnonymBruker]

I to sekund lurte jeg på om det var datteren min som hadde skrevet dette, men hun er et par år yngre. Hun opplever det samme som deg, hadde en fin vennegjeng på ungdomsskolen, nå er alle spredt på ulike skoler og hun sliter med å finne «sin» gjeng. I tillegg har den ene venninnen hun hadde igjen trukket seg unna og vil heller henge med nye venner som røyker weed. Dere er nok mange som har det slik, men det er ikke så lett å finne hverandre.

Jeg har sagt hun nesten bare må komme seg gjennom vgs. og prøve å finne et studie hun vil trives på. Hun har ikke vært på én fest hele året, ikke helt det problemet jeg trodde jeg skulle bekymre meg for i denne alderen. Heldigvis har hun fått seg en sommerjobb som forhåpentlig vil gi henne noen nye folk å henge med, i hvert fall for en stund. 
 

Det føles tungt når man står i det, men i et langt liv er dette bare en liten nedtur, det er mange år igjen med nye muligheter for å finne sine folk ❤️ Jeg fant i hvert fall alle mine etter at jeg var 19.

 

Anonymkode: e1e87...799

[Anonym20044]

ellewoods skrev (11 timer siden):

Du er fortsatt SÅ ung ❤️ Studenter finnes i alle aldre. Nesten ingen i mitt studie kom rett ut fra videregående. Og alder mister også betydning jo eldre folk blir. Jeg har venninner som er både yngre, eldre og på samme alder som meg. Så ikke stress med det! Om jeg var deg så ville jeg fokusert på å gjøre det godt faglig slik at du kommer inn på et studie som omhandler noe du virkelig interesserer deg for - da finner du nok også "din gjeng". 

 

Får vondt av å lese dette. Jeg har kjent på ensomhet selv og det beste rådet jeg kan gi er å flytte. Vet ikke hvor du bor nå, men flytt etter videregående til en større by (Trondheim som studentby er fantastisk), og start på et studie som du virkelig interesserer deg for. Det blir fadderuke og alle vil være åpen for å bli kjent. Det kommer til å ordne seg.

Det er ikke noe feil med deg, du trenger ikke å "gjøre deg selv mer interessant" ❤️ Av og til er man bare rundt feil folk. De riktige menneskene for deg kommer til å sette pris på deg, le med deg og savne deg når du ikke er der. De er kanskje ikke i klassen du går i nå, men de finnes. Tenk på hvor mange mennesker det finnes i verden. Selvfølgelig finnes det noen som har lyst til å bli vennen din. Jobb med din egen selvtillit - du er verdifull, og du er god nok.

Og på en positiv side: ungdomstiden slutter ikke når du er 20 år, som før i tiden. Du kan få deg nye venner, kjæreste, dra på fester og hyggelige jentekvelder både som 23-åring, 30-åring og 32-åring. At du er i en tung og ensom periode nå, trenger ikke å definere deg som person videre i livet. Hvor mange venner du har er ikke en refleksjon av din verdi. Hold motet oppe for fremtiden. Vet hvor tungt det føles, men stå i det og tenk fremover ❤️ 

Tusentakk for fine ord! har sett på muligheter til å flytte på hybel og ta resten av vgs på et nytt sted. Men tror dessverre det blir for krevende pga personlige problemer.

[AnonymBruker]

Jeg slet med det samme da jeg var på din alder. 

Jeg tror mange gjør «feilen» det er å prøve for hardt. Selv om du er vennlig, vil du fremstå som litt desperat etter venner. Da trekker folk seg litt vekk.
mine tips er å prøve å godta at situasjonen din er som den er akkurat nå og å være din egen beste venn. Gå på aktiviteter du LIKER for aktiviteten sin del og så får du et fellesskap på kjøpet. Med tiden blir kanskje noen der dine venner, men ta deg god tid 

Anonymkode: 9aae5...d97