Noen intuitive som har lyst til å se? Om veien videre mtp studie.

[AnonymBruker]

PS - morsomt med sånn tegnebok for voksne som ble nevnt over her. Jeg har nemlig tenkt på å skaffe meg det en stund, og har lyst til å sitte og fargelegge, tror det vil være en god måte å ta pauser på🎨

ts

Anonymkode: 448f1...36f

[AnonymBruker]

Forresten - tilleggsspørsmål fra TS - etter denne søndagen her får jeg bare lyst til å spørre, i likhet med en annen tråd her: Skal jeg bare gi opp nå? Finnes det noe håp for meg/oss om at ting FAKTISK vil ordne seg? For det virker aldri som om det kjipe tar slutt.

Det har vært en kjip søndag og familielivet har vist seg fra sin dårligste side.

Jeg må videre, vekk herfra, men er så usikker. Kanskje er det jeg som skal dra videre alene? …

Anonymkode: 448f1...36f

[AnonymBruker]

Forrige post fra meg, var litt nede. Men ja, det er vel det at jeg er så sliten og stresser mye. Det er alltid så mye rundt meg som jeg må ta ansvar for og stå i og håndtere, i tillegg så skal jeg nå få til disse siste eksamenene. Fylle egen kopp og ta egne behov «på alvor», det føles nærmest umulig i det livet jeg har…

Jeg har kjøpt meg en fargebok og nye tusjer, men er redd for at om jeg tar for mange «små pauser», så vil jeg ikke huske stoffet til de to neste eksamenene godt nok. Stoffet føles så enormt og ja, det skremmer meg at jeg samtidig er så sliten i hodet.

Jeg har prøvd i mange år nå og skape et godt liv for meg selv og for mine nærmeste, men hele tiden så treffer jeg på enorme snublesteiner og distraksjoner på veien. Nå er jeg så nære målet, og jeg må nå det.

Må bare be om det som føles som et mirakel akkurat nå - at disse to (nest siste) eksamenene som står for tur nå vil gå langt bedre enn jeg tror/frykter.🙏🤍

ts 

Anonymkode: 448f1...36f

[AnonymBruker]

Dytter denne opp igjen!

Noen som har lyst til å se på dette igjen?

Jeg er så nære, men dagen i dag gjør at jeg er redd for at det allikevel ikke er bra nok… Men tror jeg kanskje for dårlig om prestasjonen i dag? Jeg klarer ikke selv å tolke, og magefølelsen min er bare dårlig.

Har igjen fredag (håper det vil gå bedre da!) og en dag neste uke, håper på at jeg vil føle meg bedre underveis og etterpå da.

TS som så inderlig trenger å få det & trenger en ny start🤍

Anonymkode: 448f1...36f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Dytter denne opp igjen!

Noen som har lyst til å se på dette igjen?

Jeg er så nære, men dagen i dag gjør at jeg er redd for at det allikevel ikke er bra nok… Men tror jeg kanskje for dårlig om prestasjonen i dag? Jeg klarer ikke selv å tolke, og magefølelsen min er bare dårlig.

Har igjen fredag (håper det vil gå bedre da!) og en dag neste uke, håper på at jeg vil føle meg bedre underveis og etterpå da.

TS som så inderlig trenger å få det & trenger en ny start🤍

Anonymkode: 448f1...36f

Jeg la litt kort på deg, og det er tydelig hva som er problemet ditt. Det handler om forestillingene du har om hva du kan oppnå. Du tenker for negativt om deg selv, tror at du ikke kan få til ting. Du må huske på at disse forestillingene kommer fra et sted som ikke handler om det du står i nå. Du har kanskje fått høre fra omverdenen at du ikke er bra nok, eller at noe ikke er for deg? Jeg får følelsen av en oppvekst i et miljø som ikke tror på utdanning. Kanskje er du den første i familien som prøver å komme opp og fram? Uansett hvor forestillingene dine om deg selv kommer fra, er det så viktig at du ikke gir opp nå. Du er på vei til å forandre livssituasjonen din. Forandring føles utrygt for oss alle og trigger alle disse tankene som forsøker å holde oss i det kjente. For hvis vi bare gjør hva vi er vant til, holder oss på det som har vært vår plass, så risikerer vi ingenting. Tankene du har er ikke fakta. Du må tillate deg selv å gå videre. 

Prøv og hent frem krefter til å fullføre. Du har dem i deg! Tenk: faen heller, jeg SKAL videre! Dette fikser jeg! 
 

Lykke til! 
 

 

Anonymkode: 0429f...526

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2023 den 10.47):

Jeg la litt kort på deg, og det er tydelig hva som er problemet ditt. Det handler om forestillingene du har om hva du kan oppnå. Du tenker for negativt om deg selv, tror at du ikke kan få til ting. Du må huske på at disse forestillingene kommer fra et sted som ikke handler om det du står i nå. Du har kanskje fått høre fra omverdenen at du ikke er bra nok, eller at noe ikke er for deg? Jeg får følelsen av en oppvekst i et miljø som ikke tror på utdanning. Kanskje er du den første i familien som prøver å komme opp og fram? Uansett hvor forestillingene dine om deg selv kommer fra, er det så viktig at du ikke gir opp nå. Du er på vei til å forandre livssituasjonen din. Forandring føles utrygt for oss alle og trigger alle disse tankene som forsøker å holde oss i det kjente. For hvis vi bare gjør hva vi er vant til, holder oss på det som har vært vår plass, så risikerer vi ingenting. Tankene du har er ikke fakta. Du må tillate deg selv å gå videre. 

Prøv og hent frem krefter til å fullføre. Du har dem i deg! Tenk: faen heller, jeg SKAL videre! Dette fikser jeg! 
 

Lykke til! 
 

 

Anonymkode: 0429f...526

Tusen takk❤️

Jeg skal gi deg litt mer utfyllende svar etter at jeg er ferdig med morgendagen, men vil bare si at dette var spikeren på hodet!

ts 

Anonymkode: 448f1...36f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Tusen takk❤️

Jeg skal gi deg litt mer utfyllende svar etter at jeg er ferdig med morgendagen, men vil bare si at dette var spikeren på hodet!

ts 

Anonymkode: 448f1...36f

Så fint! Ønsker deg masse lykke til og sender deg gode støttende energier for morgendagen. Jeg tror du fikser det her, prøv å tro på det du også. 
 

Klem ❤️

Anonymkode: 0429f...526

[AnonymBruker]

Hvordan har det gått med deg? 

Anonymkode: 0429f...526

[AnonymBruker]

Kommer tilbake, men har hatt behov for å slappe av i pinsen (samt forberede meg til siste eksamen).

ts 

Anonymkode: 448f1...36f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.5.2023 den 15.42):

Hvordan har det gått med deg? 

Anonymkode: 0429f...526

Hei!

Da har jeg omsider hatt siste eksamen i dag. Den eksamenen jeg nevnte i forrige post som jeg sto ovenfor på fredag, den gikk så bra som den kunne og jeg gikk ut fra lokalet med en god følelse. Greide å sitte der hele dagen og følte meg til stede og forholdsvis rolig selv om jeg hadde eksamensnerver, så det var en  veldig fin opplevelse!

I dag derimot kjennes det verre, og jeg ble plutselig usikker på om jeg svarte riktig på siste oppgave. Alt i alt føltes det som en litt lang og tung eksamen i dag, selv om det var i et fag jeg er god i. Så gikk ut og føler meg akkurat nå bare helt tappet for alt av både krefter og tro på morgendagen, men det må være en blanding av at jeg er sliten etter hele mai månede med eksamener og at dette her betyr så utrolig mye for meg. Det er karakterene jeg får nå som avgjør om jeg kommer inn på studiet eller ikke, og dermed om jeg går videre med livet om du skjønner. Har jo ventet lenge på å komme videre, så håper så inderlig at innsatsen jeg har lagt ned omsider betaler seg🙏

Men ja. Jeg kjenner på en slags rar blanding av sorg og frykt nå. Greide jeg å «naile» det nå på den siste eksamenen, jeg vet jeg kan mye men usikkerheten tar meg.

Greier ikke engang å kjenne på lettelse over å være ferdig akkurat nå, er bare helt 😬🥴😣

Huff🙈 Jaja, lettelsen kommer vel, og så må jeg bare håpe at det gikk bedre enn jeg frykter nå.

Anonymkode: 448f1...36f

[AnonymBruker]

Spenning omkring resultatene hører med. Det kommer til å føles veldig herlig når du når målet ditt! Men vær forberedt på at det også vil trigge en del frykt og «negative» følelser og tanker. Du sprenger dine egne forestillinger om deg selv, det er bare derfor. Sjelelig ønsker vi vekst, men egoet ønsker at vi holder oss små. Egoet får et utbrudd når vi bryter forestillingene vi har f.eks. om vår plass i livet og hva vi kan få til. 
 

Lykke til! 

Anonymkode: 0429f...526

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.5.2023 den 16.00):

 

Hei, jeg ser du fikk god hjelp av en annen her også, men du spurte meg, så jeg la noen kort på deg også. Det er litt sprøtt, for det du skriver, passer eksakt på min situasjon i livet akkurat nå også. Lesningen blir derfor litt for meg selv også.

 

Anonymkode: 0429f...526

Det er ikke sprøtt. Spåing og tarot er alltid enten så generelt at det kan passe alle i omtrent samme situasjon, eller har en like høy feilprosent som gjetting. For det er jo det det er, ut fra den informasjonen den spådde gir.

Så det er ikke rart i det hele tatt at kortleggingen på TS også passer 'eksakt' til veldig mange andre mennesker. Alt dere skriver er kjempegenerelle ting. Men fint at dere får noe nytte ut av disse generelle rådene og tankene.

Anonymkode: a15a5...fa9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.6.2023 den 11.02):

Det er ikke sprøtt. Spåing og tarot er alltid enten så generelt at det kan passe alle i omtrent samme situasjon, eller har en like høy feilprosent som gjetting. For det er jo det det er, ut fra den informasjonen den spådde gir.

Så det er ikke rart i det hele tatt at kortleggingen på TS også passer 'eksakt' til veldig mange andre mennesker. Alt dere skriver er kjempegenerelle ting. Men fint at dere får noe nytte ut av disse generelle rådene og tankene.

Anonymkode: a15a5...fa9

Livene våre er ikke så ulike hverandres, vi mennesker går gjennom mange av de samme tingene selv om detaljer er ulike. Tarotkortene inneholder alle disse sakene som er felles, så det er ikke rart du tenker som du gjør. Men syns ikke du det føles fint når du går gjennom noe i livet ditt og så leser du noen ord i en roman du leser som setter ord på det på måter som gjør at du forstår det du går gjennom bedre? Føler du deg ikke mindre alene da? Det er mye av det samme  

Anonymkode: 0429f...526

[AnonymBruker]

Da har jeg fått igjen karakterer etter eksamen! Jeg er veldig fornøyd med tre av fire karakterer. De vil hjelpe meg å komme inn på studiet jeg ønsker og også på studiestedet som blir best for min del. Den siste karakteren er jeg overrasket over at ble det den ble, så den tenker jeg faktisk å klage på. Slik den er nå så hjelper den meg ikke så veldig mye. Det er litt merkelig at jeg fikk den karakteren på akkurat den eksamenen, fordi det var jo den eksamenen jeg følte gikk bra, hvor jeg var rolig og fokusert etc.

Derimot på den eksamenen jeg følte ble masse stress og som jeg syntes var forferdelig, så fikk jeg en svært god karakter, så skjønner ikke helt hvordan sensor vurderer ting. Tydeligvis så har ikke magefølelse så mye å si når det gjelder eksamener ...

Jeg var også såpass godt forberedt at det forundrer meg litt - men selvsagt kan jeg ha gjort noen store bommerter etc som jeg ikke er klar over (og vil jo heller ikke få noe svar på hvordan sensor har vurdert).

Så ja. Jeg er veldig nærme at drømmen går i oppfyllelse og at livet endrer seg ...

Jeg kommer forøvrig antagelig inn på et av de andre studiestedene med disse karakterene her, men da må jeg undersøke litt muligheter. Det er ikke pga livssituasjon ellers det mest ideelle valget, selv om jeg antar det er mulig.

TS

Anonymkode: 448f1...36f

[AnonymBruker]

Nå er det litt vel spennende her🙈

Mye surr med å få riktig karakterer på kompetansebevis osv, så jeg blir nervøs for at det ikke skal gå veien allikevel! 
 

Er sååå nær!!

Tror førstevalget mitt er utelukket med mindre poenggrensene skulle synke kraftig (neppe sannsynlig), men håper skikkelig på andrevalget mitt (av mange grunner, bla det at jeg har barn å ta hensyn til).

Tredjevalget er kanskje det mest realistiske, men også det som vil kreve mest av meg ift at det er det mange endringer som må til i livet…

Huff, er kjempenervøs nå😬 Skulle ønske det ordnet seg i år og at det gjorde det på enklest mulig vis for meg🙈

ts 

Anonymkode: 448f1...36f

[AnonymBruker]

TS her.

Da har jeg fått svar på studiesøknaden min, som jo tråden her i hovedsak handlet om. Jeg kom ikke inn i år heller, og vet da ikke helt hvordan jeg skal få til den forandringen i livet som jeg virkelig har behov for.

Er utrolig lei meg. Har stått på og kjempet i lang tid for å få til dette her. Vet virkelig ikke om jeg orker å fortsette heller, når det blir slik at jeg aldri blir ferdig med å klatre opp det som føles som Mount Everest.

Akkurat nå føles det håpløst.

Anonymkode: 448f1...36f

[AnonymBruker]

Noen som har lyst til å prøve seg på å se på veien videre?

Vurderer nå å bare heller gå for å fortsette å utvikle meg innen utdanningen jeg allerede har, gå videre med det…

Anonymkode: 448f1...36f

[AnonymBruker]

Dytter litt på denne igjen🤎

Prøver nå å lande neste året litt alternativt ift til den opprinnelige planen, og takker kanskje ja til en studie fra suppleringsopptaket istedet. Vurderer å gå det ihvertfall et år og se… kanskje jeg så ender med å bare fortsette å gå videre med min gamle utdanning…

Eller så forsøker jeg videre på den opprinnelige planen, alt er litt usikkert nå - hva vil jeg egentlig?

Det er så mange endringer som må til, merker jeg, i livet mitt.

Så skjer det en del rundt min sønn som jeg merker gjør meg bekymret… kanskje vi bare må flytte på oss etterhvert, rett og slett?

TS

Anonymkode: 448f1...36f

[AnonymBruker]

Dytter opp igjen.

Litt på stedet hvil nå. Klarer ikke helt å lande i hva jeg egentlig skal.

# Fortsette på veien mot drømmestudiet (ingen enkel vei)

# Legge vekk drømmen om drømmestudiet og heller fortsette på en vei som innebærer å utvikle meg innen yrket jeg alt har (heller ingen enkel vei)

# Bare la alt ligge en periode og fokusere kun på familielivet. Akseptere at heller ikke nå så er det tiden for at jeg skal kunne komme videre for egen del… fordi livet med stor L skjer, og sånn har det stort sett vært i mange år… (kan dessverre være dette som er mest realistisk, men jeg må innrømme at jeg blir ulykkelig av å ikke få en bedre balanse)

Sukk. Livet er ikke for pyser. Jeg er så utrolig sliten etter mye kjemping og av å mest av alt fungere som omsorgsgiver og forsørger, år etter år. Pluss diverse annet.

ts 

Anonymkode: 448f1...36f

[AnonymBruker]

Dytter opp denne om noen har mulighet til å se på den.

Nå har det mest dreier seg inn på familielivet og en krise der som har oppstått. Et barn som har det svært vanskelig. Kan noen se noe? Det er nesten så jeg føler at håpet er ute, og at dette er nok et knyttneveslag fra livet.

Samtidig føler jeg meg trygg på egen rolle, men ingen tvil om at dette er utrolig krevende også.

ts 

Anonymkode: 448f1...36f