Jeg er minsteufør, men familien tror jeg har god økonomi.

[AnonymBruker]

Hei!

Skal prøve å gjøre dette kort, selv om det ikke er lett. Jeg har gjennom årene skrevet flere tråder her inne vedrørende mitt dårlige forhold til moren og søsteren min. Jeg har vokst opp i en dysfunksjonell familie hvor søsteren min har vært yndlingen og jeg syndebukken. Under oppveksten ble det blant annet aldri grepet inn under alle årene jeg sleit med selvskading og da jeg som 15 åring skulle inn til fastlegen pga lav jernmangel kommenterte moren min til meg at hun håpet fastlegen ikke så kuttene mine. Hun har alltid vært opptatt av fasade og ser opp til mennesker som er «autoritære» og har penger, under oppveksten var fastlegen en av disse. Pga dette tror jeg hun følte det var flaut å ha en datter som var psykisk syk. Hun var også mye verbalt stygg mot meg ( og er fortsatt dette nå i voksen alder, men har skjerpet seg noe og jeg har mindre kontakt med henne ) , det samme gjelder søsteren min. Far har skiftet mellom å være deltager og tilskuer i behandlingen av meg.
 

Som voksen ble jeg etterhvert ufør, men pga manglende dokumentasjon ( pga null inngripen ) fra oppvekst så fikk jeg minstesats og ikke ung ufør. Moren min ble fra seg da jeg kun fikk minstesats siden jeg har vært syk så lenge hun kan huske. Hun lurte på hvordan i all verden jeg skulle klare meg økonomisk, men da hun innså hvorfor jeg ikke fikk ung ufør så var plutselig ikke minstesats så lite og ille allikevel.

Jeg opplever stadig at foreldre og søstre legger det frem som om jeg har så god råd. Dette er jo langt fra sannheten siden jeg lever stramt . Foreldrene mine virker som om lurer seg selv inn i denne boblen og det samme gjør søsteren min. Nylig da bilen til et familiemedlem streiket så spurte moren min om ikke jeg kunne selge bilen min til denne personen, «så kan du kjøpe en nyere bil til deg selv». Det ekstra absurde her var at dette familiemedlemmet i tillegg har maks ufør og bor i arvet gjeldsfri bolig. Mens jeg på minstetrygd og med et boliglån skulle altså selge min bruktbil ( som var rimelig og er kjøpt ut ) for å få meg lån til en nyere bil. Dette er bare en av mange absurde ting de sier, søsteren min har f.eks spurt om jeg ikke kan betale for henne og niesen min på restaurant besøk. ( Ps: nei, hun har ikke spandert på meg og derfor forventer dette i retur. Hun er i tillegg utdannet, i jobb, gift og har god økonomi ). Moren min har spurt om ikke jeg skal ta en tur til Syden snart.
Dette er ting de sier i fullt alvor: 

Ps: Noen lurer kanskje på hvorfor jeg fortsatt har kontakt med dem, men til tross for alt så er jeg fortsatt glad i dem og jeg føler også ekstra på situasjonen pga jeg ønsker å se niesen min vokse opp.

Anonymkode: b4f0c...88e

[Blåttvann]

Høres ut som de bare vil være slemme mot deg for å være ærlig.

❤️

[lillevill]

SEtt dem på plass med : "Er du tullerusk? Vet du hvor mye det koster?"

"mamma. Du vet veldig godt at jeg ikke har råd til det." 

[AnonymBruker]

Jeg ville bare spurt rolig og direkte. «Jeg vet ikke hvorfor spørsmål om X og Y kommer opp, men jeg er da altså på minstesats ufør som regnes for å være fattig i Norge i henhold til definisjonene. 
Da utgår naturlig nok sydenferier, ny bil, spandering osv. Men det hadde vært supert og helt klart noe jeg hadde gjort om det var mulig.

Men jeg vil altså ha altså vedvarende lavinntekt livet ut, så sånn er det». 
 

Neste gang det kommer opp: «jeg har vedvarende lavinntekt livet ut, så nei dessverre». 
 

 

 

Anonymkode: 35e45...e46

[AnonymBruker]

De tror ikke du har god økonomi, de har bare skjønt du er lettlurt og 'glad i dem' og ikke har vett nok til å se de bare koser seg med å lure deg.  

Anonymkode: d1e9d...260