Hvordan er det å være terapi-psykolog når man selv er deprimert eller sliter på andre måter?

[AnonymBruker]

Jeg går til psykolog fordi jeg sliter med depresjon og angst. Men jeg tenkte litt på, hva om psykologen min også sliter med de tingene og hva om hun sliter tyngre enn meg. Kan det være at hun sitter i terapitimene og tenker: "Du aner ikke hvor heldig du er, jeg har det mye verre enn deg."?

Anonymkode: 234a6...91f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg går til psykolog fordi jeg sliter med depresjon og angst. Men jeg tenkte litt på, hva om psykologen min også sliter med de tingene og hva om hun sliter tyngre enn meg. Kan det være at hun sitter i terapitimene og tenker: "Du aner ikke hvor heldig du er, jeg har det mye verre enn deg."?

Anonymkode: 234a6...91f

Da hadde nok ikke den psykologen vært i arbeid

Anonymkode: 64166...696

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da hadde nok ikke den psykologen vært i arbeid

Anonymkode: 64166...696

Joda, man kan ha helt forferdelige følelser og gjøre ting (feks jobbe som terapeut) samtidig. Depresjon vedlikeholdes blant av at man trekker seg fra ting som er meningsfylt. En psykolog vet jo dette, og mange vil prøve å være i jobb (så lenge de finner den meningsgivende) så lenge de kan. 

Anonymkode: 2ad8e...0f9

[AnonymBruker]

Jeg er ikke psykolog, men psykiatrisk sykepleier som jobber med samtaleterapi. Jeg står selv midt i en depresjon, noe som gjør jobben utfordrende. Ikke fordi jeg tenker på at jeg har det verre, men fordi jeg ikke klarer å konsentrere meg skikkelig og føler jeg ikke er en god terapeut nå. En av årsakene til depresjonen min er at jeg har hatt 5 spontanaborter siste året, og må innrømme at det er tøft å ha gravide pasienter som klager på hvor fælt det er å være gravid. Da kan jeg tenke den tanken som du stiller i HI.

Anonymkode: d4d4a...1d8

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg er ikke psykolog, men psykiatrisk sykepleier som jobber med samtaleterapi. Jeg står selv midt i en depresjon, noe som gjør jobben utfordrende. Ikke fordi jeg tenker på at jeg har det verre, men fordi jeg ikke klarer å konsentrere meg skikkelig og føler jeg ikke er en god terapeut nå. En av årsakene til depresjonen min er at jeg har hatt 5 spontanaborter siste året, og må innrømme at det er tøft å ha gravide pasienter som klager på hvor fælt det er å være gravid. Da kan jeg tenke den tanken som du stiller i HI.

Anonymkode: d4d4a...1d8

Takk for svar. Veldig trist å lese og skjønner godt at du både sliter med å konsentrere deg og at det å høre om pasienters graviditet ikke er gøy når du selv har hatt 5 spontanaborter. Det var slike erfaringer jeg tenkte på da jeg lagde tråden. Både det at man kan slite med konsentrasjonen når man er deprimert og det at andres plager kan minne en på ens egne. 

2 hours ago, AnonymBruker said:

Joda, man kan ha helt forferdelige følelser og gjøre ting (feks jobbe som terapeut) samtidig. Depresjon vedlikeholdes blant av at man trekker seg fra ting som er meningsfylt. En psykolog vet jo dette, og mange vil prøve å være i jobb (så lenge de finner den meningsgivende) så lenge de kan. 

Anonymkode: 2ad8e...0f9

Takk.

2 hours ago, AnonymBruker said:

Da hadde nok ikke den psykologen vært i arbeid

Anonymkode: 64166...696

Hvorfor ville ikke psykologen vært i arbeid?

TS

Anonymkode: 234a6...91f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg går til psykolog fordi jeg sliter med depresjon og angst. Men jeg tenkte litt på, hva om psykologen min også sliter med de tingene og hva om hun sliter tyngre enn meg. Kan det være at hun sitter i terapitimene og tenker: "Du aner ikke hvor heldig du er, jeg har det mye verre enn deg."?

Anonymkode: 234a6...91f

Hvorfor tenker du på det? 
spiller det noe rolle for deg? Du skal konsentrere deg om terapien og din egen helse når du er i behandling. 
 

Anonymkode: 3cad9...aad

[AnonymBruker]

Du kan tenke deg selv hvordan det er når du er helt oå felgen, og folk kommer til deg med problemene sine. Hvor mye kapasitet har du for å romme det? Lav. Psykologer er som alle andre. Men de bør sykemelde seg eller ta en pause om det går utover jobb. 

Hilsen psykolog som er der at en sykemelding nok blir aktuelt. Det er ikke forsvarlig og etisk god behandling hvis jeg lar dette utvikle seg. 

Anonymkode: b9145...267

[AnonymBruker]

Hadde en psykolog som ble sykemeldt et år pga det jeg selv har landet på må ha vært psykiske problemer. Timene med hen før sykemelding var helt merkelige og fjerne så gudene vet hva som gikk gjennom hodet hens. Hen satt bare å stirret i taket og sa hæ når jeg var ferdig å prate og hadde ikke fått med seg noen ting. Hadde jeg vært eldre enn 17 år og skjønt at jeg burde klart på hen så hadde jeg gjort det men dette pågikk altså i flere år før vedkommende ble sykemeldt 

Anonymkode: 7e1df...100

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

. Hadde jeg vært eldre enn 17 år og skjønt at jeg burde klart på hen så hadde jeg gjort det men dette pågikk altså i flere år før vedkommende ble sykemeldt 

Anonymkode: 7e1df...100

Burde klaget skal det stå! 

Anonymkode: 7e1df...100

[AnonymBruker]

Husk uansett på at en pasient som har brukket en fot fortjener samme hjelp og velvilje fra helsetjenesten, som han som brakk to. Ikke vær bekymret for at problemene dine er for små eller store. De er reelle og påvirker deg uansett. 
 

Jeg er psykolog og synes helt ærlig det er litt godt med de som har «mindre komplekse og sammensatte» problemer, for det er ofte større sannsynlighet for at hjelpen jeg gir har god effekt hehe. Og om pasienten har et problem jeg kan relatere til/har vært borti lignende, så kan det noen ganger gjøre at jeg føler meg litt tryggere på tema også. 

Anonymkode: 406a0...e4d

[AnonymBruker]

Takk for svar!

TS

Anonymkode: 234a6...91f