Gå til innhold

Hvor mye prøver dere å påvirke hvem ungene deres er venner med?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Har en datter på 15, i klassen er det flere av foreldrene som er venner og barna deres er venner. Ingen av de forsøker å inkludere noen andre, verken av foreldrene eller barn. og det er derfor en stor sterk gruppe som styrer  veldig mye av det sosiale livet blant jentene på trinnet.  Det er såvidt både foreldrene og ungene hilser på resten. Det er snakk om 8 jenter og foreldrene. De er 14 jenter til sammen, og resten av jentene er venn med 1 eller 2. Dette skaper et skille og et miljø som det er vanskelig å være i. Ville dere forsøkt å gjøre noe med det?

Anonymkode: e0190...86d

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har en datter på 15, i klassen er det flere av foreldrene som er venner og barna deres er venner. Ingen av de forsøker å inkludere noen andre, verken av foreldrene eller barn. og det er derfor en stor sterk gruppe som styrer  veldig mye av det sosiale livet blant jentene på trinnet.  Det er såvidt både foreldrene og ungene hilser på resten. Det er snakk om 8 jenter og foreldrene. De er 14 jenter til sammen, og resten av jentene er venn med 1 eller 2. Dette skaper et skille og et miljø som det er vanskelig å være i. Ville dere forsøkt å gjøre noe med det?

Anonymkode: e0190...86d

Har prøvd i alle år og inkludere alle barn og invitere osv. Men ser ofte at det sitter hos foreldrene og.. Umulig å gjøre noe med det så lenge foreldrene ikke bryr seg og har "sin gruppe".. Da føler du deg utfor og det samme gjør de andre voksne og barna.. Blir på en måte uglesett og fryst ut! Enkelte folk skulle aldri fått barn..!

Anonymkode: 8613e...11f

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har prøvd i alle år og inkludere alle barn og invitere osv. Men ser ofte at det sitter hos foreldrene og.. Umulig å gjøre noe med det så lenge foreldrene ikke bryr seg og har "sin gruppe".. Da føler du deg utfor og det samme gjør de andre voksne og barna.. Blir på en måte uglesett og fryst ut! Enkelte folk skulle aldri fått barn..!

Anonymkode: 8613e...11f

Ja, jeg og, men når barna blir ungdommer er det ingen foreldre som bryr seg lenger, de tenker bare på seg selv. 

Anonymkode: e0190...86d

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ja, jeg og, men når barna blir ungdommer er det ingen foreldre som bryr seg lenger, de tenker bare på seg selv. 

Anonymkode: e0190...86d

Ja det merker jeg og. Dumt det skal være sånn. Vi snakker med barna om å inkludere alle, ikke mobbe, ikke utestenge og være greie med hverandre. Men når foreldrene selv gjør omvendt blir det fort gjort av barna og. 

Anonymkode: 8613e...11f

AnonymBruker
Skrevet

Mye. Jeg lar ikke barna henge med de fra sosioøkonomisk lavklasse.

Anonymkode: d570f...723

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Mye. Jeg lar ikke barna henge med de fra sosioøkonomisk lavklasse.

Anonymkode: d570f...723

Hvorfor ikke?

ts

Anonymkode: e0190...86d

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvorfor ikke?

ts

Anonymkode: e0190...86d

Det er tulletrolling :P 

Men for å svare:

Om dere ikke bor på en liten plass så vil dette vannes ut veldig snart.

På videregående kommer man på ulike skoler/ulike klasser, og blir kjent med nye. Gamle vennegjenger vannes ofte ut sånn.

De jeg har kontakt med nå i førtiårene fra oppvekst er ei fra ungdomsskolen jeg ikke gikk på barneskole med, og resten egenvalgt fra videregående.

Jeg kom jo greit overens med endel på barneskolen, men ikke på en sånn måte at vi beholdt tett kontakt. Det tror jeg faktisk gjelder samtlige i klassen når jeg tenker meg om, også den «store gjengen». 
 

Det er god tone, men ikke nært vennskap/sosialisering etter ungdomsskolen. 

Anonymkode: 4518f...d7b

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor ikke?

ts

Anonymkode: e0190...86d

Negativ påvirkning. Like barn leker best.

Anonymkode: d570f...723

AnonymBruker
Skrevet

Veldig lite. Har prøvd å oppdra mine til å ta egne valg og stå for de valgene de tar. Har prøvd å oppdra dem til å skille klinten fra hveten å dermed utvikle vennskap litt utifra de og ikke fra som noen påpeker sosialøkonomiske lavklasser eller fra den andre siden. En dritt er en dritt, både med og uten penger! 

Anonymkode: e0f74...504

  • Liker 2
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har en datter på 15, i klassen er det flere av foreldrene som er venner og barna deres er venner. Ingen av de forsøker å inkludere noen andre, verken av foreldrene eller barn. og det er derfor en stor sterk gruppe som styrer  veldig mye av det sosiale livet blant jentene på trinnet.  Det er såvidt både foreldrene og ungene hilser på resten. Det er snakk om 8 jenter og foreldrene. De er 14 jenter til sammen, og resten av jentene er venn med 1 eller 2. Dette skaper et skille og et miljø som det er vanskelig å være i. Ville dere forsøkt å gjøre noe med det?

Anonymkode: e0190...86d

Nei.

Og ikke ser jeg problemet heller…

Om det er en stor gruppe og resten av jentene er venn med 1-2 kan det være de trives best med det.

Ikke alle ønsker å være i ei stor gruppe, tvert imot. Ofte kan det være mer drama, flere maktkamper og styr i grupp på 8 enn i gruppa på to eller tre.

Så hva er egentlig problemet her? Hvor mange venner/hvor stor de andre jente gjengene er burde ikke spille noen rolle for verken deg eller din datter så lenge disse lar din datter og hennes venner være i fred..

 

Endret av Full Ugle
  • Liker 1
Skrevet (endret)

Jeg sier hva jeg mener om oppførselen til venner jeg reagerer på, og prøver å få barnet til å skjønne hvordan det kan påvirke han. Så får man bare se hvordan det går.

Endret av beige
Skrivefeil

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...