Skal det bli mer stress å bli samboer med bonusbarn?

[AnonymBruker]

Har vært samboer et  år snart og jeg synes det har blitt stress.

Gnål og stress om klesvask som alltid vokser i skittentøyskurven, og stress hvem som skal henge opp og legge sammen.

Stress å handle inn og lage mat, vasking av leilighet, tømme kattedoen, fjerne kattehår fra møbler daglig, hvem som skal slippe katten ut fra 5 etasje når den maser om å få ut.

Jeg flyttet inn til han og det er han som har katt og hjemmeboende barn.

Vi var samboer i mange år da vi hadde barn på hver vår kant, men da mitt barn flyttet ut og ble student så ønsket han at jeg flyttet inn til han.

Jeg er vant til å ordne kun for meg selv og min sønn og jeg har oppdratt min sønn til å være ganske ryddig og ta ansvar, men det har ikke han og eksen gjort med sitt barn.

Alle barn bli svimete i tenårene selv om de er godt oppdratt, men jeg synes det er så mye stress hele tiden. Jeg er vant til å rydde opp kun etter meg selv, vaske mitt tøy og kunne slappe av når jeg ønsker det, men etter at jeg flyttet inn hos kjæresten er det alltid snakk om noe som skal gjøres.

Det blir mye mer skittent enn hjemme i hos meg da jeg bodde alene, og en grunn er at jeg ikke hadde husdyr men at jeg også ikke rotet slik som kjæresten og hans barn.

Jeg savner bare å ta vare på meg selv og slappe av, og ikke hele tiden sprette opp av sofaen når samboer kommer inn bare fordi han ønsker at jeg da skulle ha gjort et eller annet husarbeid.

Kan legge til at jeg ikke er helt frisk og sliter med long covid, og har behov for å gjøre ting i mitt tempo.

Vi har kjent hverandre i mange, men det ble  ganske annerledes å flytte sammen permanent.

Kanskje det føles slik fordi jeg flyttet inn til han og da blir det mer på hans premisser siden det er hans leilighet og hans møbler/ting?

Ikke sparer jeg penger på å være samboer heller.

Jag synes det blir stor strømregning og matbudsjett siden de (typen+tenåring) spiser mer enn meg, og tenåringen dusjer 30-40 min hver dag, og han sier alltid når jeg kommenterer at strømmen er dyr og hans tenåring omtrent har bosatt seg i dusjen: "man må velge sine kamper, og denne tar jeg ikke"..

Skal det være sånn?

Anonymkode: 1b410...33a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har vært samboer et  år snart og jeg synes det har blitt stress.

Gnål og stress om klesvask som alltid vokser i skittentøyskurven, og stress hvem som skal henge opp og legge sammen.

Stress å handle inn og lage mat, vasking av leilighet, tømme kattedoen, fjerne kattehår fra møbler daglig, hvem som skal slippe katten ut fra 5 etasje når den maser om å få ut.

Jeg flyttet inn til han og det er han som har katt og hjemmeboende barn.

Vi var samboer i mange år da vi hadde barn på hver vår kant, men da mitt barn flyttet ut og ble student så ønsket han at jeg flyttet inn til han.

Jeg er vant til å ordne kun for meg selv og min sønn og jeg har oppdratt min sønn til å være ganske ryddig og ta ansvar, men det har ikke han og eksen gjort med sitt barn.

Alle barn bli svimete i tenårene selv om de er godt oppdratt, men jeg synes det er så mye stress hele tiden. Jeg er vant til å rydde opp kun etter meg selv, vaske mitt tøy og kunne slappe av når jeg ønsker det, men etter at jeg flyttet inn hos kjæresten er det alltid snakk om noe som skal gjøres.

Det blir mye mer skittent enn hjemme i hos meg da jeg bodde alene, og en grunn er at jeg ikke hadde husdyr men at jeg også ikke rotet slik som kjæresten og hans barn.

Jeg savner bare å ta vare på meg selv og slappe av, og ikke hele tiden sprette opp av sofaen når samboer kommer inn bare fordi han ønsker at jeg da skulle ha gjort et eller annet husarbeid.

Kan legge til at jeg ikke er helt frisk og sliter med long covid, og har behov for å gjøre ting i mitt tempo.

Vi har kjent hverandre i mange, men det ble  ganske annerledes å flytte sammen permanent.

Kanskje det føles slik fordi jeg flyttet inn til han og da blir det mer på hans premisser siden det er hans leilighet og hans møbler/ting?

Ikke sparer jeg penger på å være samboer heller.

Jag synes det blir stor strømregning og matbudsjett siden de (typen+tenåring) spiser mer enn meg, og tenåringen dusjer 30-40 min hver dag, og han sier alltid når jeg kommenterer at strømmen er dyr og hans tenåring omtrent har bosatt seg i dusjen: "man må velge sine kamper, og denne tar jeg ikke"..

Skal det være sånn?

Anonymkode: 1b410...33a

Korr: " Vi var særboere".

Ts

Anonymkode: 1b410...33a

[AnonymBruker]

Har du fortsatt den andre boligen? Vurdert å flytte ut igjen?

Jeg bor med en. Og vi har hver våre barn. Vi vasker hver våre klær. Har ikke hans barn rene klær, så er det far de maser på. Vi har hvert vårt bad, med skittentøyskurver der. Jeg aner ikke om det flyter over med skittentøy på gulvet der, eller hva de har i klesskapene sine. Og de rengjør selv på sitt bad. Da slipper jeg å mase på hans barn om de griser.

Mat kjøper vi inn litt hver, og bytter på å lage middag. Vi har 2 barn hver, så det blir sånn noenlunde likt. Jeg synes det er rart at du skal betale like mye som han når du er bare én.

Anonymkode: 630ec...97f

[AnonymBruker]

Den er solgt men har lyst å kjøpe meg ny bolig og være særboer igjen.

Han ønsker ikke det mg mener at det da blir slutt, mens jeg mener vi da får det best og møtes når vi har overskudd.

Nå er det null dating og bare hverdagsliv, og har ikke lyst å ha det sånn.

Merker at det for meg  går nedover med følelsene, fordi det er en del stress synes jeg.

Han synes ikke det er så mye stress.

Ts

Anonymkode: 1b410...33a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg savner bare å ta vare på meg selv og slappe av, og ikke hele tiden sprette opp av sofaen når samboer kommer inn bare fordi han ønsker at jeg da skulle ha gjort et eller annet husarbeid.

Du høres ut som hushjelpen hans…. Hvorfor gjør ikke han husarbeid??? 
 

Flytt ut igjen. 

Anonymkode: cc1f4...fd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har du fortsatt den andre boligen? Vurdert å flytte ut igjen?

Jeg bor med en. Og vi har hver våre barn. Vi vasker hver våre klær. Har ikke hans barn rene klær, så er det far de maser på. Vi har hvert vårt bad, med skittentøyskurver der. Jeg aner ikke om det flyter over med skittentøy på gulvet der, eller hva de har i klesskapene sine. Og de rengjør selv på sitt bad. Da slipper jeg å mase på hans barn om de griser.

Mat kjøper vi inn litt hver, og bytter på å lage middag. Vi har 2 barn hver, så det blir sånn noenlunde likt. Jeg synes det er rart at du skal betale like mye som han når du er bare én.

Anonymkode: 630ec...97f

Han mener at vi skal dele på matbudsjettet, men vi spiser ulikt+at han har en tenåring som spiser som en voksen, men det skjønner han ikke helt.

Han mener at alt skal deles for det gjør man som samboer.

Det er jo luksus å ha det slik som dere da.

Ts

Anonymkode: 1b410...33a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Den er solgt men har lyst å kjøpe meg ny bolig og være særboer igjen.

Han ønsker ikke det mg mener at det da blir slutt, mens jeg mener vi da får det best og møtes når vi har overskudd.

Nå er det null dating og bare hverdagsliv, og har ikke lyst å ha det sånn.

Merker at det for meg  går nedover med følelsene, fordi det er en del stress synes jeg.

Han synes ikke det er så mye stress.

Ts

Anonymkode: 1b410...33a

Dine ønsker er like mye verdt som hans. Du trives ikke i hans bolig. Du står selvsagt fritt til å flytte ut akkurat som det passer deg. 

Om forholdet blir slutt for at du flytter ut, ja da var det ikke liv laga i utgangspunktet. 

Selvsagt synes ikke han det er stress. Det høres ut som kun du som gjør noe. Han har det vel som plommen i egget. 

Anonymkode: cc1f4...fd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han mener at vi skal dele på matbudsjettet, men vi spiser ulikt+at han har en tenåring som spiser som en voksen, men det skjønner han ikke helt.

Han mener at alt skal deles for det gjør man som samboer.

Det er jo luksus å ha det slik som dere da.

Ts

Anonymkode: 1b410...33a

Han han han. Har du ingen stemme i dette samboerskapet eller?!

Anonymkode: cc1f4...fd3

[AnonymBruker]

Jeg skal for alltid være særboer!

Anonymkode: c5328...110

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du høres ut som hushjelpen hans…. Hvorfor gjør ikke han husarbeid??? 
 

Flytt ut igjen. 

Anonymkode: cc1f4...fd3

Han gjør mye husarbeid og faktisk mest akkurat nå siden jeg har en dårlig periode, men føler ikke at jeg kan slappe av og ta ting i mitt tempo.

Feks:Han vasker flere maskiner og setter frem baljer med  klesvask som skal henges opp eller legges sammen, og mye av klærne tilhører han eller hans barn, og så begynner han å gjøre noe annet og da føler jeg at jeg må henge opp disse klærne som bare ligger der i baljene.

Det er vel min dårlig samvittighet som spiller inn her.

Vi diskuterer faste arbeidsoppgaver hans barn skal gjøre når hen er her, men det sklir ut og så er det jeg som må "mase" på barnet om pliktene sine.

Faren er så vinglete når det gjelder ting hans barn skal gjøre. Når han er i dårlig humør skal barnet hans gjøre alt mulig, men når han er i godt humør er det plutselig ikke så farlig og da sier han at han gjør det selv, eller mener at jeg og han skal gjøre det sammen eller jeg føler jeg må hjelpe til.

ts

Anonymkode: 1b410...33a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dine ønsker er like mye verdt som hans. Du trives ikke i hans bolig. Du står selvsagt fritt til å flytte ut akkurat som det passer deg. 

Om forholdet blir slutt for at du flytter ut, ja da var det ikke liv laga i utgangspunktet. 

Selvsagt synes ikke han det er stress. Det høres ut som kun du som gjør noe. Han har det vel som plommen i egget. 

Anonymkode: cc1f4...fd3

Han gjør mye han altså men det er bare mye mer husarbeid og stress i hans hjem enn det var hjemme hos meg.

Han har mer ting som flyter omkring i leiligheten uten fast sted, og barnet hans er mer rotete også så det er vel forskjellen.

Ts

Anonymkode: 1b410...33a

[venus*]

Å flytte sammen med en tenåring høres faktisk ut som et mareritt. Og det sier jeg som tenåringsmor. Har man ikke hatt tenåringen som en lubben baby er det vanskelig å ha tålmodigheten som trengs som tenåring.. 

Bli særboere. Slutt blir det vel uansett om dere fortsetter å bo sammen.. 

[PM75]

Jeg tror ikke du føler deg hjemme i den leiligheten. Og da er det vanskelig å slappe av.

[AnonymBruker]

Han bestemmer jo ikke om du skal flytte ut. Han sier det blir slutt da. Men hva i all verden skjer om du skal fortsette å ikke ha det bra? Da blir det slutt uansett.

At dere skal dele likt på utgiftene er samboerskap. Dvs at han betaler mat  for sine og du for deg. DET er å dele likt.

Anonymkode: 630ec...97f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Han han han. Har du ingen stemme i dette samboerskapet eller?!

Anonymkode: cc1f4...fd3

Jo men jeg føler at han synes jeg er gjerrig som ikke kjøper inn like mye fellesmat.

Han spør daglig om hva som skal handles på butikken, og liker ikke at jeg sier at hans barn må kutte tid i dusjen pga strømregningen som blir høy, eller tid på badet generelt siden det er flere som ønsker å gå på do eller bruke speil/servant.

I går kveld før leggetid dusjet barnet hans 40 min+30 min ved speil/servant etterpå inne på badet, og jeg satt bare å hoppet av irritasjon og hadde lyst å banke på baderomsdøren og si at nå må hen skru av varmtvannet, men da ba han meg ikke gjøre det fordi det er ikke noe å bry seg om og så kommer kommentaren om at "vi må velge våre kamper"🤨

Hadde det vært mitt barn hadde jeg revet opp døren etter 15 min i dusjen.

Jeg er glad i bonusbarnet mitt og behandler det akkurat som min egen sønn, men siden det skal behandles ofte som et lite barn jfr faren og barnets mor blir det litt vanskelig synes jeg.

Ts

Anonymkode: 1b410...33a

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jo men jeg føler at han synes jeg er gjerrig som ikke kjøper inn like mye fellesmat.

Han spør daglig om hva som skal handles på butikken, og liker ikke at jeg sier at hans barn må kutte tid i dusjen pga strømregningen som blir høy, eller tid på badet generelt siden det er flere som ønsker å gå på do eller bruke speil/servant.

I går kveld før leggetid dusjet barnet hans 40 min+30 min ved speil/servant etterpå inne på badet, og jeg satt bare å hoppet av irritasjon og hadde lyst å banke på baderomsdøren og si at nå må hen skru av varmtvannet, men da ba han meg ikke gjøre det fordi det er ikke noe å bry seg om og så kommer kommentaren om at "vi må velge våre kamper"🤨

Hadde det vært mitt barn hadde jeg revet opp døren etter 15 min i dusjen.

Jeg er glad i bonusbarnet mitt og behandler det akkurat som min egen sønn, men siden det skal behandles ofte som et lite barn jfr faren og barnets mor blir det litt vanskelig synes jeg.

Ts

Anonymkode: 1b410...33a

Og hadde det der vært min samboer så hadde jeg sagt "Fint. Da velger du neppe å ta kampen med meg om strømregninga heller. Den får du ta deg av framover."

Det er faktisk bra at han velger sine kamper, da får du rett og slett passe på å gjøre dine kamper til slike kamper han ikke gidder å ta.

Jeg hadde ikke orka å leve sånn, men det høres ut som om du har lyst til å fortsette med dette opplegget. Da må du rett og slett gjøre som han og velge dine kamper. Det vil si å faktisk tørre å ta noen kamper.

Og TS, ikke feig ut med å late som om dette er tenåringens feil. Det er det ikke.

[AnonymBruker]

venus* skrev (8 minutter siden):

Å flytte sammen med en tenåring høres faktisk ut som et mareritt. Og det sier jeg som tenåringsmor. Har man ikke hatt tenåringen som en lubben baby er det vanskelig å ha tålmodigheten som trengs som tenåring.. 

Bli særboere. Slutt blir det vel uansett om dere fortsetter å bo sammen.. 

Har kjent barnet siden hen  var 6-7 år og vi har tilbragt mye tid sammen, men akkurat når barnet kom i puberteten flyttet jeg inn og da ble det helt andre utfordringer som faren ikke så mens som jeg påpekte og mente vi måtte gjøre noe med.

Det gikk på å at barnet ikke var et lite barn lenger men en tenåring som fint kan delta i husarbeid og ta ansvar for eget rot og litt matlaging.

Dette var veldig vanskelig for faren og også tenåringen, da det ikke var vant til å gjøre noe som helst hjemme hos moren og bonusfar heller.

Tenåringen har blitt mye flinkere til ta ansvar for seg selv og sitt, men vi har en lang vei å gå.

Min barneoppdragelse er vel litt strengere enn farens.

ts

Anonymkode: 1b410...33a

[Polly Ester]

Høres ut som du bare har fått det negative med å flytte sammen med denne mannen og tenåringen og hadde du vært min venninne skulle jeg hjulpet deg å flytte ut. 

Om det blir slutt fordi du flytter ut så var han kanskje ikke så glad i deg allikevel da eller? Siden det er så enkelt for han. "Hvis du ikke bor her så vil jeg ikke være sammen med deg" syns jeg er en slem ting å si, men da har han vel sagt hva han føler da?

Jeg hadde rådet deg til å flytte ut, og hadde dette vært meg så hadde jeg aldri i utgangspunktet flyttet inn til noen, men dersom jeg hadde havnet i den situasjonen så hadde jeg lett funnet meg et annet sted å bo. Ville jo fortsatt vært kjæreste med mannen om følelsene var der, men som særboer. 

Dette var egentlig et ganske lett valg for meg. Jeg håper du finner noe annet og flytter for deg selv og tar forholdet til denne mannen litt på vent og ser an hva han virkelig mener. 

 

Enig med Nymeria over her, hvis faren ikke skal ta noen krangler med tenåringen sin så får du si at han ikke får ta noen krangler med deg heller og at fra nå betaler han strømregningen. 

[AnonymBruker]

Dusjer i 30-40 min?? Altså seriøst…

be han ta runken et annet sted.

ingen trenger å dusje så lenge,selv ikke vi damer med hårkurer,balsam og what not!

hadde fint nekta å betalt strømregningen fordi stesønn står og runker i dusjen

Anonymkode: 5651e...bbf

[AnonymBruker]

Tydelig at hverken din samboer eller hans avkom har fått med seg at dusjing over halvtimen koster hundrelappen 🧘‍♀️ sååå 3000 ekstra i mnd for det da,delt på 2 - kun for morgenstellet for en person ? 

Daglig dusj skjer ikke hos oss lenger hvertfall . Vi er 4 i heimen . 2- 3 ganger i pr.pers - 15 min.max ! 

Han overkjører deg på flere plan utenom også. At du gidder ! 

Anonymkode: 702e0...ae7