Venninne fra langt tilbake som skal gifte seg

[AnonymBruker]

Jeg hadde ei veldig god vennine gjennom barneskolen, ungdomsskolen og videregående. Vi var bestevenninner, og hang sammen på skolen og gikk på teater sammen fra vi var 12 til 19 år, men skled fra hverandre rundt 21-22 års alderen. Nå er vi begge 32 år.

Grunnen til at vi gled fra hverandre var vel mer at hun følte jeg 'holdt henne tilbake' i livet. Jeg droppet ut av studiet jeg gikk på på den tiden, flyttet hjem og byttet jobber et par ganger. Da jeg ikke hadde samme progresjon i livet som jevnaldrende, så passet det seg liksom litt bedre å kutte båndet syntes hun.

Nå har det seg sånn at jeg er invitert på alt av hennes bryllupsplaner og styr i sommeren, til tross for at vi ikke har snakket sammen på 10 år. Jeg har klart meg fint, med både jobb, hus, bil og samboer, og jeg føler at nå er jeg plutselig bra nok igjen. Nå passer jeg på en måte inn igjen i livet hennes, og hun vil selvfølgelig at jeg skal være der når noe så viktig skjer i livet hennes. Hvordan skal jeg forholde meg til dette?

Det var aldri greit for meg å bare bli satt til side den gangen, da jeg virkelig trengte den gode venninnen og støtte i en kaotisk periode. Jeg trodde også at vennskapet vårt var mer enn noe som ble kastet på dør når ting ikke lenger gikk på skinner. Samtidig er det lenge siden, og jeg ønsker gjerne å lege noen sår, uten å signalisere at jeg syntes det som skjedde var greit. Tips til hvordan jeg skal forholde meg til situasjonen? Overtenker jeg?

 

Anonymkode: 9f14e...ea6

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 9f14e...ea6

[Gjest Fiona2]

Det er ikke sikkert at hun tenker at Nå er du endelig bra nok for henne. Det kan være hun tenker at du har vært en stor og viktig del av livet hennes og at hun derfor ønsker å ha deg der.

Og vet du med sikkerhet at det er grunnen til at hun kuttet bånd med deg? Altså sa hun til deg at "jeg synes du holder meg tilbake? så jeg vil ikke ha kontakt med deg lenger" Eller er det tanker du har konstruert? Det er ganske vanlig at man mister kontakten med barndomsvenner fordi man rett og slett kommer i nye faser i livet, uten at det betyr at man nødvendigvis har noen vonde tanker om vennen eller tenker så mye over det - det bare blir sånn. 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg hadde ei veldig god vennine gjennom barneskolen, ungdomsskolen og videregående. Vi var bestevenninner, og hang sammen på skolen og gikk på teater sammen fra vi var 12 til 19 år, men skled fra hverandre rundt 21-22 års alderen. Nå er vi begge 32 år.

Grunnen til at vi gled fra hverandre var vel mer at hun følte jeg 'holdt henne tilbake' i livet. Jeg droppet ut av studiet jeg gikk på på den tiden, flyttet hjem og byttet jobber et par ganger. Da jeg ikke hadde samme progresjon i livet som jevnaldrende, så passet det seg liksom litt bedre å kutte båndet syntes hun.

Nå har det seg sånn at jeg er invitert på alt av hennes bryllupsplaner og styr i sommeren, til tross for at vi ikke har snakket sammen på 10 år. Jeg har klart meg fint, med både jobb, hus, bil og samboer, og jeg føler at nå er jeg plutselig bra nok igjen. Nå passer jeg på en måte inn igjen i livet hennes, og hun vil selvfølgelig at jeg skal være der når noe så viktig skjer i livet hennes. Hvordan skal jeg forholde meg til dette?

Det var aldri greit for meg å bare bli satt til side den gangen, da jeg virkelig trengte den gode venninnen og støtte i en kaotisk periode. Jeg trodde også at vennskapet vårt var mer enn noe som ble kastet på dør når ting ikke lenger gikk på skinner. Samtidig er det lenge siden, og jeg ønsker gjerne å lege noen sår, uten å signalisere at jeg syntes det som skjedde var greit. Tips til hvordan jeg skal forholde meg til situasjonen? Overtenker jeg?

 

Anonymkode: 9f14e...ea6

Jeg hadde pent avslått invitasjonen, dere er jo ikke venner og dere kjenner jo hverandre ikke engang. Dere kjente hverandre en gang, men det er vitterlig veldig lenge siden. Dere blir som fremmede for hverandre og jeg må innrømme at dette er svært, svært spesielt. 

Jeg hadde takket nei. Det sier jo mye om henne og slike folk har ikke jeg plass til i min omgangskrets. Det er også en måte for deg å ta tilbake makten over denne «relasjonen» og vise hvor du står i alt dette. Behandler man en nær venninne på den måten, så blir det også konsekvenser. Ikke alle hopper når hun sier hopp osv. 

Anonymkode: 25353...373

[Brunello]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg hadde pent avslått invitasjonen, dere er jo ikke venner og dere kjenner jo hverandre ikke engang. Dere kjente hverandre en gang, men det er vitterlig veldig lenge siden. Dere blir som fremmede for hverandre og jeg må innrømme at dette er svært, svært spesielt. 

Jeg hadde takket nei. Det sier jo mye om henne og slike folk har ikke jeg plass til i min omgangskrets. Det er også en måte for deg å ta tilbake makten over denne «relasjonen» og vise hvor du står i alt dette. Behandler man en nær venninne på den måten, så blir det også konsekvenser. Ikke alle hopper når hun sier hopp osv. 

Anonymkode: 25353...373

Jeg antar du er en av de som ikke har venner fra barndommen. I det man kommer inn i samme rom, er man tilbake til slik det var.

[AnonymBruker]

Det er naturlig å skli fra hverandre når man trekker i ulike retninger av livet. Går ut fra at kontakten glei ut naturlig?

Det er jo ikke negativt at hun vil ha deg med på å planlegge bryllupet sitt. Hvis du har vært en viktig del av fortiden er jo dette bare hyggelig. Du kan selvsagt takke nei om du ikke ønsker det. Men jeg tror nok du hadde blitt mer snurt hvis hun ikke involverte deg. 
 

Ikke lag noe problem ut av dette. Ikke ta det opp som noe negativt. Bli med dersom du ønsker å feire henne, og ta opp igjen tråden. Om du ikke klarer det, tenker jeg det bedre å droppe det.

Anonymkode: bf3ce...047

[AnonymBruker]

Veldig merkelig å invitere tidligere venner man ikke har snakket med på 10 år! Ville ikke reist

Anonymkode: fc970...308

[AnonymBruker]

Det der hadde jeg aldri giddet å være med på🥵

Anonymkode: 6f8c6...d3f

[Daria]

Hvor mye av dette vet du at hun har tenkt og ment og hvor mye er ting du tror og antar? Hennes oppfatning av det kan være ganske ulik din. Jeg tror at hvis du ønsker å benytte dette som en anledning til å gjenoppta kontakten, bør du legge det bak deg - du kan ikke både få et oppgjør og et gjenopprettet vennskap.

Endret 21. april 2023 av Daria

[AnonymBruker]

Det er helt normalt at man mister kontakten med gamle venner i ungdomstiden. Når man gjenopptar kontakten så finner mange raskt tilbake til det gode vennskapet. Tenker at du bør takke for hennes initiativ, og så invitere henne på middag en dag sånn at dere kan catche up. 

Anonymkode: e063e...49f

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal ta en prat med den kommende bruden, og din tidligere venninne før du svarer på dette. Inviter på en kopp kaffe eller et glass vin, og snakk om hva som skjedde og hvorfor det ble som det ble. 

Jeg har selv venner jeg både skle i fra og venner jeg tok avstand fra av ulike grunner. Ta en kaffe og sjekk tonen rett og slett ♥️

Anonymkode: 1fec1...ee8

[AnonymBruker]

Dette kunne nok flere av de som var mine nærmeste i ungdommen også skrevet.

Men vet du hva? Det handler ikke om deg.

Man blir voksen, og vokser fra hverandre. I barndommen og tenårene blir man nærmest plassert i et visst miljø, med en veldig begrenset omgangskrets. Man tar det man får. Så flytter man kanskje, begynner å studere, får en rekke nye venner som ofte er likere en selv. Jeg traff også han jeg senere giftet meg med på den tiden, dro på utveksling, og mye mer. Som rett og slett gjorde at det ikke ble så mye tid til det gamle miljøet.

Husker jeg besøkte ei av mine nærmeste fra den gang to år inn i studieløpet, og der satt hun og hadde ikke annet å snakke om enn gamle videregående-lærere, og mimring om fester på videregående, som jeg knapt erindret. Hun har jeg knapt hatt kontakt med senere. 

Jeg bryr meg ikke om hvor mye du tjener, eller hvordan du bor. Du er rett og slett ikke et interessant menneske å være med lenger da det er mange andre som har fått plass i mitt liv etter det. 

At man likevel inviterer i bryllup (jeg gjorde ikke det) handler nok som enkelte er inne på om hva dere har hatt over mange år. Det er jo kjekt at totalen av livet er representert i bryllupet. Man inviterer jo også tanter og onkler man har lite kontakt med i voksen alder. 

Anonymkode: e8096...637

[AnonymBruker]

Heldige du! Jeg ble ikke invitert i tilsvarende situasjon. Det endte med at jeg blokkerte henne på sosiale medier. Orket ikke se på bildene fra utdrikningslag og bryllup. Jeg følte sterkt at jeg burde vært der.

Anonymkode: 8f9fb...239

[AnonymBruker]

7 hours ago, Brunello said:

Jeg antar du er en av de som ikke har venner fra barndommen. I det man kommer inn i samme rom, er man tilbake til slik det var.

Med det bruddet er det jo ikke slik det var

Anonymkode: d8c27...232

[Phoenix Heart]

Hadde takket nei, til invitasjonen. Ser virkelig ikke poenget å dra i bryllup til noen jeg ikke har pratet med på så lang tid. Hadde og syns det var helt rart å i det hele tatt bli invitert. 

Endret 22. april 2023 av Athena Freyja

[Brunello]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Med det bruddet er det jo ikke slik det var

Anonymkode: d8c27...232

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Med det bruddet er det jo ikke slik det var

Anonymkode: d8c27...232

Jeg tipper det bruddet skjedde i ts hode. Som mange andre skriver skjer det ofte at folk glir fra hverandre en periode i livet når man er på ulike stadier.