hva kan jeg passe til?

[Gjest Gjest_usikker_*]

dette blir langt, håper noen har innspill. jeg er nemlig veldig usikker og tankefull i natt

jeg er en jente på 22 år som er litt usikker på videre studier. jeg studerer nå psykologi grunnfag, hvor jeg tar opp igjen fag for å forbedre karakterene mine. jeg liker jo faget veldig godt, men har ikke vært så veldig motivert, for jeg greier ikke se hvordan det hele kommer til å ende. altså, jeg vet ikke helt hva jeg kunne tenke meg å gjøre innenfor psykolog-yrket. men jeg har tenkt at det kunne vært kjekt å ha den generelle utdannelsen man får her i norge, å ha den i boks, for så å utvikle seg innenfor spesielle felt som man kanskje ikke har tilgang på her.

jeg er vel i grunn interessert i abnormal psykologi, og rettspsykologi, kriminelle hjerner f.eks. liker i tillegg veldig godt alle mulige tv-serier hvor de lager profiler av gjerningsmenn, går i dybden, i bakgrunn og historie for å etterforske noe, finne sammenhenger og løsninger. dette er jo et helt annet tema igjen, og dette blir jo ikke fremstilt helt realistisk. men jeg er veldig dratt mot dette føler jeg.

er også interessert i historie til en viss grad. er imponert over f.eks historier bak et gammelt hus, historiske steder, alt slikt. liker også å reise for å kunne oppleve slikt. men å sette meg ned på skolebenken kun for å lese i historiebøker tror jeg blir litt mye igjen.

jeg som person er tankefull, analyserende, drømmende, detaljorientert, mer innadvendt enn utadvendt, systematisk, teoretisk, intelligent, flinkere til å skrive enn til å snakke for meg. jeg liker godt å ha en laptop i fanget. lage oversikter, flink til å finne og vurdere informasjon og bruk den. jeg er god til å lytte og til å forstå andre mennesker. jeg liker å være til nytte, og syns det alltid er hyggelig å være til hjelp for andre. savner de følelsene!

tror jeg kunne trives i en "kontor-business-rolle", hvor pc er et viktig arbeidsverktøy.

jeg føler vel at jeg er en akademiker-spire, at jeg bør satse på noe teoretisk. men jeg klarer ikke se fremover. jeg har så vidt begynt å bli kjent med hvem jeg er, og vil være, så det er ikke så enkelt! dessuten har jeg ikke greid å opparbeide meg en stor nok porsjon med selvdisiplin og motivasjo for det jeg driver med enda. noe som gjør at jeg hele tiden tenker at "jaja jeg har nok ikke funnet det rette for meg enda"

jeg har begynt å tenke på juss, og har søkt litt på det her inne. men det er ikke så mye oppløftende å lese om hverken studiet eller yrkeslivet. jeg kan ikke påstå at lover og regler ligger innenfor mitt nærmeste interessefelt, men hva vet jeg? leste nettopp om en som sa at det var mye mer interessant enn hun ante.

jeg er i allefall typen som kan være god på å bla opp i lover, for å bruke de som retningslinjer for å løse et problem. som sagt; en teoretiker!

[Gjest Gjest]

ingen?

[Gjest Gjest]

Vel... Du må i hvert fall legge fra deg disse tv-seriene dine! Det har fint lite med virkeligheten å gjøre. Tror nok ikke juss hadde vært så dumt, men du bør forbrede deg på lange dager og mye jobbing i mange, mange år fremover (med mindre du vil ha en dårlig betalt jobb i staten). Journalist er også noe som faller meg inn. Ellers er det jo en mengde administrative yrker...

Kanskje du rett og slett skulle tatt deg et friår og prøvd deg i litt forskjellige jobbsituasjoner gjennom vikarbyrå?

[Gjest gjest1]

kriminologi kanskje?

[Gjest Gjest]

Vel... Du må i hvert fall legge fra deg disse tv-seriene dine! Det har fint lite med virkeligheten å gjøre.

←

vel, det er jeg klar over. ville bare på en måte beskrive mitt interessefelt. tror også det hadde vært intr. for meg å jobbe fulltid en stund, ettersom jeg aldri har gjort det. trenger også å spare meg opp litt penger. men jeg liker godt studentlivet også, og er redd for å "gli" for langt vekk fra studiene til at jeg orker å begynne på igjen. føler jeg begynner å bli gammel. takk for svar i allefall!

[Gjest gjest1]

jeg er en jente på 22 år som er litt usikker på videre studier. jeg studerer nå psykologi grunnfag, hvor jeg tar opp igjen fag for å forbedre karakterene mine. jeg liker jo faget veldig godt, men har ikke vært så veldig motivert, for jeg greier ikke se hvordan det hele kommer til å ende. altså, jeg vet ikke helt hva jeg kunne tenke meg å gjøre innenfor psykolog-yrket. men jeg har tenkt at det kunne vært kjekt å ha den generelle utdannelsen man får her i norge, å ha den i boks, for så å utvikle seg innenfor spesielle felt som man kanskje ikke har tilgang på her.

jeg er vel i grunn interessert i abnormal psykologi, og rettspsykologi, kriminelle hjerner

*klipp*

←

Psykologi grunnfag gir ikke akkurat et veldig godt bilde av hva psykologi egentlig dreier seg om. De færreste starter på videre studier med et klart bilde av hva slags psykologer eller forskere de skal bli. Det finner man gjerne ut på veien.

Angående psykologi profesjonsstudiet; Abnormalpsykologi og hjernefysiologi er i høyeste grad del av utdannelsen. Det første året på profesjonsstudiet dreier seg i stor grad om hjernen Abnormalpsykologi kommer litt senere i studiet. Rettpsykologi er noe man kan spesialisere seg til.

Psykologi profesjonsstudiet må sies å være et veldig muntlig fag. Det er mye presentasjoner, gruppearbeider, rollespill og liknende. Men man trenger ikke å være kjempeflink til alt, og mye kan læres. Gode sosiale interaksjonsevner er derimot et must.

Det var mine 5 cent om embedsstudiet i psykologi Lykke til med valget.

[Gjest Gjest]

Psykologi profesjonsstudiet må sies å være et veldig muntlig fag. Det er mye presentasjoner, gruppearbeider, rollespill og liknende. Men man trenger ikke å være kjempeflink til alt, og mye kan læres. Gode sosiale interaksjonsevner er derimot et must.

Det var mine 5 cent om embedsstudiet i psykologi Lykke til med valget.

←

Kan du forklare litt nærmere hva du mener med gode sosiale interaksjonsevner?

[Gjest gjest1]

Kan du forklare litt nærmere hva du mener med gode sosiale interaksjonsevner?

←

Rett og slett at man er flink med mennesker, både voksne og barn.

Jeg kjenner en som sluttet på studiet fordi han ikke følte at han fikk kontakt med pasienter mens han var på praksis. Men man får opplæring innen kommunikasjon og pasientbehandling, så man lærer masse i løpet av studiet

[Gjest gjest1]

jeg er vel i grunn interessert i abnormal psykologi, og rettspsykologi, kriminelle hjerner f.eks. liker i tillegg veldig godt alle mulige tv-serier hvor de lager profiler av gjerningsmenn, går i dybden, i bakgrunn og historie for å etterforske noe, finne sammenhenger og løsninger. dette er jo et helt annet tema igjen, og dette blir jo ikke fremstilt helt realistisk. men jeg er veldig dratt mot dette føler jeg.

←

Det finnes sikkert psykologer i Norge også som har som jobb å profilere forbrytere. Hvor stort arbeidsmarkedet er er vel en annen sak.

Det høres ut som om du er littegranne dratt mot politi/etterforskning. Hvorfor ikke ta kontakt med Politihøgskolen og høre om det kan være noe interessant der og. Politiyrket er mye mer enn å bare være "vanlig politimann".

[Gjest Gjest]

ja, har tenkt på politiskolen. men føler ikke det er helt meg. det er liksom for "praktisk". og de fysiske testene man må gjennom der, blir altfor vanskelige. har venner som SKAL inn på politiskolen, de er motiverte, og klarer det nok til slutt. mulig jeg bør bare satse på psykologien, ettersom det der det faget som interesserer meg aller mest. ikke minst er det et veldig bredt fagfelt, som gjør at det er ekstra spennende. det er et langt studie, og der er store rom for både faglig og personlig utvikling. jeg greier nok det meste bare jeg først går inn for det.

uansett så har vi jo psykologi bachelor og master, som også er aktuelt. det er jo tøffe krav for å komme inn der også. jeg sliter litt med å se hva jeg eventuelt kan bruke en slik utdannelse til. innenfor hvilke felt har man troverdighet når man ikke kan kalle seg psykolog? hvilke kunnskaper har man når man er ferdig? bachelor og master-grader generelt forvirrer meg.