Autisme og stadig utragerende adferd

[AnonymBruker]

Er den noen her som har måtte la andre overta hovedomsorg for deres barn?

Vårt barn er til tider veldig utragerende noe som alltid har gått utover vi som foreldre og søsken, trusler er dagligdags å vi sliter med å leve sammen som familie på normalt vis, vi kan liksom ikke flytte fra hverandre heller selv om vi ser dette kunne hjulpet i perioder, vi har aldri hatt noen avlastning i noen form å kjenner oss til tider veldig slitne

Anonymkode: 83e7b...400

[AnonymBruker]

Nei, jeg har ikke mistet noen omsorg, men jeg har hatt jobber der jeg har hjulpet familier med slike problemer.
Har dere søkt hjelp? Hva er alderen på barnet? Har dere søkt om avlastning? Veiledning?
Kommunen har egen barnekoordinator som kan bistå dere med veiledning, søknader og tjenester.
Dere kan også kontakte barnevernet og via helsestasjonen kan dere få kontakt med habtjenesten.

Utagering hos personer med autisme skyldes nesten alltid overstimulering eller engstelse, men det er ikke alltid lett å skjønne hva som utløser det, om ikke barnet selv har veldig klar bevissthet om det selv, og et godt språk til å forklare.

Anonymkode: cf146...983

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Nei, jeg har ikke mistet noen omsorg, men jeg har hatt jobber der jeg har hjulpet familier med slike problemer.
Har dere søkt hjelp? Hva er alderen på barnet? Har dere søkt om avlastning? Veiledning?
Kommunen har egen barnekoordinator som kan bistå dere med veiledning, søknader og tjenester.
Dere kan også kontakte barnevernet og via helsestasjonen kan dere få kontakt med habtjenesten.

Utagering hos personer med autisme skyldes nesten alltid overstimulering eller engstelse, men det er ikke alltid lett å skjønne hva som utløser det, om ikke barnet selv har veldig klar bevissthet om det selv, og et godt språk til å forklare.

Anonymkode: cf146...983

Vi har aldri hatt avlastning, støttekontakt eller noe, da barnet ikke vil ha å slår seg vrang å ikke vil ha, barnet er nå tenåring å i midten mellom 2 ungdommer uten diagnose, søsknene dets har vennekrets og er sosiale, men barnet som er autist har ingenting utenom skolen, vi ser jo at de andre  jevnaldrende vokser fra, barnet har språk og men er mentalt yngre men har ikke fått påvist noe funksjonshemming, vi har i alle år tatt mest hensyn til barnet noe som har satt sitt preg på vårt liv som familie, sosial omgang med andre, ferier osv

 

Anonymkode: 83e7b...400

[Gjest WhisperingWind]

Så dere har visst om diagnosen, men ikke søkt noe hjelp, spesialskole/klasse etc? 

[Andro]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi har aldri hatt avlastning, støttekontakt eller noe, da barnet ikke vil ha å slår seg vrang å ikke vil ha

Spørsmålet er om det er relevant til slutt, når dere sliter dere helt ut. Søk hjelp for deres egen del. Det er det beste for tenåringen også, at det kommer inn noen og utfordrer de mønstrene dere har utviklet.
Det er en alder der mange endringer skal skje uansett, og det å få hjelp nå er en del av det å bli ungdom.
Dere har all rett til å søke den hjelpen som dere selv trenger, og skal ta vare på deres egne behov. Å bestemme dette er en del av foreldrerollen. Det er dere som bestemmer hva som er god nok omsorg, og hvilken adferd dere ikke kan leve med.
Om dere ikke tar grep kan dere rett og slett komme til å utsette dere selv for fare snart, og det er verken dere eller ungdommen tjent med.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Utagering hos personer med autisme skyldes nesten alltid overstimulering eller engstelse, 

Anonymkode: cf146...983

jeg vil påsta at den kanskje vanligste utløsende faktor for utagering hos mennesker på autismespekteret, er mangler i kommunikative ferdigheter. Som igjen kan føre til engstelse.

Det vi veldig ofte så i sakene jeg hadde da jeg jobbet i spesialisthelsetjenesten barnehab/nevrohab, var atferdsutfordringer grunnet mangler i kommunikative ferdigheter.

Anonymkode: ab081...b49

[AnonymBruker]

Gå til lege og spør hva dere må gjøre for å få hjelp. Det er ikke barnet som avgjør om det skal ha hjelp eller ikke.

Anonymkode: 6469d...c19

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

barnet ikke vil ha å slår seg vrang å ikke vil ha,

Og så da? 

Jeg ser noe lignende selv i nær familie. Et barn som terroriserer søsken, sliter ut foreldre, besteforeldre som ikke orker samvær.. Men mor nekter avlastning fordi "mammahjertet klarer det ikke når han ikke vil" 

Jeg er helt sikker på at søsken ikke vil oppleve utagering og utslitte foreldre som bruker 90% av energien sin på det ene barnet. 

Ta i mot avlastning! Dere trenger det! De andre barna trenger det, og fortjener det! 

Anonymkode: c6e67...9c7

[AnonymBruker]

Hvis barnet stadig presses til å være mer lik sine søsken er det ikke rart det er daglige meltdowns. Fokus må hele tiden være å holde barnets stressnivå nede. Kanskje skole er alt barnet klarer på en dag. Kanskje det må ha ro og skjerming resten av tiden? 
 

Det er ikke alltid avlasting er det beste for barnet. I så fall kanskje en løsning der avlaster bor hjemme hos dere med barnet mens dere drar bort? 

Anonymkode: b1aa4...eb9

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Fokus må hele tiden være å holde barnets stressnivå nede.

De familiene jeg kjenner som har et barn med spesielle behov, fokuserer mye på å tilrettelegge for det barnet. 

Søsken fortjener også å noen ganger fokusere på noe annet enn tilrettelegging. 

Anonymkode: c6e67...9c7

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Og så da? 

Jeg ser noe lignende selv i nær familie. Et barn som terroriserer søsken, sliter ut foreldre, besteforeldre som ikke orker samvær.. Men mor nekter avlastning fordi "mammahjertet klarer det ikke når han ikke vil" 

Jeg er helt sikker på at søsken ikke vil oppleve utagering og utslitte foreldre som bruker 90% av energien sin på det ene barnet. 

Ta i mot avlastning! Dere trenger det! De andre barna trenger det, og fortjener det! 

Anonymkode: c6e67...9c7

Så er spørsmålet. Hvor på spekteret er barnet. Og hva tiltak og oppfølging har barnet fått fra der var liten? 

Mange barn med autisme sliter fordi de ikke fikk diagnosen tidlig nok og PPT og BUP ikke ble satt inn tidlig. Med rett oppfølging og ikke minst foreldre som utdanner seg selv for å forebygge og hjelpe barnet gjennom emosjonelle utfordringer vil de fleste klare å tilpasse seg bedre. 

Noen er såpass høyt på spekteret at de faktisk ikke vil fungere i en vanlig familie og burde ikke bo med søsken. I noen tilfeller kan de heller ikke bo med foreldrene etter en viss alder fordi de kan bli så fysisk voldelig at liv og helse er i fare. 

Men de fleste kan fint fungere greit så lenge de blir sett og møtt på en konstruktiv og positiv måte. 

De må lære seg at verden ikke vil tilpasse seg dem. Så som foreldre er jobben deres å jobbe med å eksponere barnet for vanskelige situasjoner og lære dem å takle disse tingene uten Meltdowns. 

Problemet er at mange foreldre heller  gir etter fordi de blir flau/skammer seg når barnet får Meltdowns i offentligheten. Men realiteten er at det er de kampene som er verdt å ta mens de er små. Oppsøke de stedene der barnet sliter med å regulere følelsene og hjelpe de å jobbe gjennom dem istedenfor å unngå det fordi det føles ubehagelig. 

En må være streng, konsekvent, gi dem stabilitet, forutsigbarhet og veilede dem på en positiv måte og være kjapp med å kunne avlede dem når de henger seg opp. 

Problemet er dessverre at foreldrene ikke får nok oppfølging og veiledning i hvordan de skal håndtere barn med autisme. 

De blir ofte slaver til egne barn, blir redd for å utfordre barnet og dess større og sterkere barnet blir dess verre blir det når de ikke har fått den veiledningen de trenger fra ung alder til å håndtere vanskelige situasjoner og følelser. 

 

Endret 22. april 2023 av WhisperingWind