Støttetråd for oss med mentale plager

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har kort lunte av og til og sier fra hvis andre er urimelige eller har kort lunte og er irritert og tar det ut på meg. Men jeg gråter nesten aldri, og tror det kommer av oppveksten der min far ofte sa til min mor at hun måtte slutte med sine krokodilletårer /skuespill. Ellers var faren min snill, i alle fall mot oss barn. Min mor var  uspykologisk og kalte oss dumme, frekke, umulige...

Har også Kpstd, angst, ocd og depresjoner. Ocd har blitt bedre, men jeg drikker for ofte og det forsterker angsten og depresjonen etterpå. Har ikke råd, men planen er å bruke noen av sparepengene på ketamin-behandling, og håper fastlegen henviser meg til offentlig oppfølging. 

Jeg var engstelig som barn og første dag på skolen måtte jeg på do, magen reagerte brått. En stor skole med over 300 elever. Fikk angst 17 år gammel og trodde jeg var gal, hadde aldri hørt om angst helt til jeg leste om det i et ukeblad. Jeg var ærlig med de nærmeste vennene, og det gjorde at angsten ble litt mindre. Ble voldtatt når jeg var fjorten, og var veldig redd fremmede menn. Er fremdeles det, men ikke i samme grad. Får vival og imovane av legen, men det er ikke noe jeg tar daglig. 

Medisinene gir jo angst som en bivirkning. 

Takler stress dårlig selv om jeg kan noen pusteteknikker. Skal starte i behandling på dps hvis jeg blir godkjent av inntaksteamet. Meditasjon, urter og pusteteknikker kan roe meg ned, og å ta vare på det indre barnet. Men jeg er ikke så flink til  å gjøre øvelser regelmessig. Har en fysisk sykdom som gjør meg trett ved stress, og gruer meg før hver legetime. Sykdommen er ikke dødelig, men drikker jeg for mye betyr det langsom smertefull død.  Sykdommen gjør at jeg isolerer meg mer enn jeg ønsker. Og så kommer jo alt det psykiske på toppen. Men jeg har håp om å bli bedre, ikke helt frisk,  en bedre i alle fall. 

Fin tråd, takk ts. 

Lita

Anonymkode: 01c85...746

Uff ♥️. Har du snakket personlig med noen som har erfaring med ketamin behandling? Jeg har lest om det og vært litt inne på tanken selv. Dog så er jeg litt tankefull når det kommer til å bruke så masse penger på noe som kanskje ikke funker 🤔

Anonymkode: 1a2ae...906

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Avslag, avslag og atter avslag!! Jeg føler meg utrolig syk og at livet mitt er ødelagt. Det gjør sikkert mange andre her inne også. Jeg lurer derfor på hvor syke de menneskene som får behandling er? Får man ikke hjelp før det går så langt at man må legges inn eller blir psykotisk. Hvis du hadde fått kontinuerlig hjelp, type 2 psykolog timer i uka gjennom hele året, hadde du sluppet innleggelser da?

Anonymkode: 1a2ae...906

Jeg tror også DPS viker unna komplekse tilfeller. Jeg har kommet inn på DPS en gang før, men det var før det ble kjent hvor mye jeg har. Hun psykologen der sa hun ikke hadde kompetanse til å hjelpe meg. Men da burde jeg vel fått en annen behandler og ikke blitt avsluttet? 

Ja, det er jo et interessant spørsmål. Om jeg ikke hadde sluppet innleggelser helt så er jeg i hvert fall sikker på at det hadde blitt mye mindre av det. 

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (15 minutter siden):

Jeg tror også DPS viker unna komplekse tilfeller. Jeg har kommet inn på DPS en gang før, men det var før det ble kjent hvor mye jeg har. Hun psykologen der sa hun ikke hadde kompetanse til å hjelpe meg. Men da burde jeg vel fått en annen behandler og ikke blitt avsluttet? 

Ja, det er jo et interessant spørsmål. Om jeg ikke hadde sluppet innleggelser helt så er jeg i hvert fall sikker på at det hadde blitt mye mindre av det. 

Ja, det burde du jo absolutt fått. Det finnes jo garantert noen som har den kompetansen som trengs, men de jobber sikkert i det private. Du trenger muligens behandling hele livet. Om ikke intensivt så iallefall vedlikeholdsbehandling. Syntes det er så ille at det skal være så vanskelig i Norge. Jeg bare krysser fingrene og håper intenst på at det kommer en endring snart som gir mer penger til psykisk helse.

Anonymkode: 1a2ae...906

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uff ♥️. Har du snakket personlig med noen som har erfaring med ketamin behandling? Jeg har lest om det og vært litt inne på tanken selv. Dog så er jeg litt tankefull når det kommer til å bruke så masse penger på noe som kanskje ikke funker 🤔

Anonymkode: 1a2ae...906

Ja,   har snakket med noen med erfaring og vet jeg samtidig må i traumebehandling, så er i tvil for det vil bli tøft. Derfor håper jeg fastlegen henviser meg til offentlig behandling, så rik er jeg absolutt ikke. 

Til hun som sliter med rus, det er faktisk enda verre å få hjelp. Man skal liksom bli kvitt rusen først.  

Lita

Anonymkode: 01c85...746

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Ja, det burde du jo absolutt fått. Det finnes jo garantert noen som har den kompetansen som trengs, men de jobber sikkert i det private. Du trenger muligens behandling hele livet. Om ikke intensivt så iallefall vedlikeholdsbehandling. Syntes det er så ille at det skal være så vanskelig i Norge. Jeg bare krysser fingrene og håper intenst på at det kommer en endring snart som gir mer penger til psykisk helse.

Anonymkode: 1a2ae...906

Ja jeg kan ikke tro det ikke fins ett menneske på hele mitt DPS som ikke kan hjelpe meg. Så spesiell er jeg ikke. 😛

Jeg håper også de snart skjønner at det må bevilges mer penger til psykiatrien. Det er virkelig ikke riktig slik de nå holder på. Ikke bare for å unngå selvmord i befolkningen, men for at lidende personer skal få bedre livskvalitet. Det er så mange som bare går rundt og eksisterer i sin egen lidelse. 

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ja,   har snakket med noen med erfaring og vet jeg samtidig må i traumebehandling, så er i tvil for det vil bli tøft. Derfor håper jeg fastlegen henviser meg til offentlig behandling, så rik er jeg absolutt ikke. 

Til hun som sliter med rus, det er faktisk enda verre å få hjelp. Man skal liksom bli kvitt rusen først.  

Lita

Anonymkode: 01c85...746

Skal være stabil før en får poliklinisk hjelp i hvert fall. 😅 Det er kanskje å begynne i feil ende. 

[AnonymBruker]

Mange som sliter med helseangst. Men det er funksjon i hverdagen som avgjør om man får hjelp eller ei. 
En får ikke hjelp før det smeller og man er sykmeldt og sengeliggende virker det som. 
Ikke Depp fordi du ikke får hjelp av dps. Dps fungerer som en plass man kan prate ut kanskje, men få får faktisk god hjelp. 
bedre å bruke kommunen eller andre. Kan finne mye god selvhjelp på nett også. 
mer du forsikret har du 6 psyk timer i året gratis.. dr dropin.

jeg gikk til dps for mange år siden. Psykologen var tafatt.. satt bare der, mens jeg snakket. Gav lite tilbakemelding, snappet ikke opp ting jeg sa og gravde videre på det. 
hun var psykolog spesialist, med lang utdanning, men det var som å snakke med ei tante eller en person på bussen. 
så fikk jeg en privat psykolog som jeg betalte for, og hun var påkoblet og jobbet for minuttene.. 

menyen betale selv, eller finne noe alternativ hjelp som selvhjelp. 
dps psykologene har fastlønn, og får ikke ekstra pr pas. De blir prakket på flere og flere og har ikke sjans å følge opp.. de siger bare gjennom dagene 

Anonymkode: 22ca8...4ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mange som sliter med helseangst. Men det er funksjon i hverdagen som avgjør om man får hjelp eller ei. 
En får ikke hjelp før det smeller og man er sykmeldt og sengeliggende virker det som. 
Ikke Depp fordi du ikke får hjelp av dps. Dps fungerer som en plass man kan prate ut kanskje, men få får faktisk god hjelp. 
bedre å bruke kommunen eller andre. Kan finne mye god selvhjelp på nett også. 
mer du forsikret har du 6 psyk timer i året gratis.. dr dropin.

jeg gikk til dps for mange år siden. Psykologen var tafatt.. satt bare der, mens jeg snakket. Gav lite tilbakemelding, snappet ikke opp ting jeg sa og gravde videre på det. 
hun var psykolog spesialist, med lang utdanning, men det var som å snakke med ei tante eller en person på bussen. 
så fikk jeg en privat psykolog som jeg betalte for, og hun var påkoblet og jobbet for minuttene.. 

menyen betale selv, eller finne noe alternativ hjelp som selvhjelp. 
dps psykologene har fastlønn, og får ikke ekstra pr pas. De blir prakket på flere og flere og har ikke sjans å følge opp.. de siger bare gjennom dagene 

Anonymkode: 22ca8...4ac

Ja, mye sant i det. Jeg skal pushe på for rask psykisk helsehjelp, de er kommunale så de har faktisk plikt til å hjelpe meg. Så jeg tenker å gå dit i mens jeg venter på dps, legen min skal skrive en ny henvisning hvor hun skal skrive at det er viktig at jeg får hjelp NÅ, da det har forverret seg og nå er det fare for at det blir langvarig. Så tenker jeg å gå på dps til jeg eventuelt får plass hos en avtalespesialist og forsette der. Det er sikkert bare ønsketenkning at det skal gå seg til sånn men, man må jo håpe. Hvis ikke så har jeg funnet en privat psykolog som tar rundt 1000 kr for 50 min behandling. Så jeg har regnet en del idag og funnet ut at jeg kan klare å skrape sammen 4000 kr pr mnd hvis jeg kutter ned på ting og lever ekstremt stramt, da har jeg råd til en psykolog time i uka.

Anonymkode: 1a2ae...906

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (9 timer siden):

Ja jeg kan ikke tro det ikke fins ett menneske på hele mitt DPS som ikke kan hjelpe meg. Så spesiell er jeg ikke. 😛

Jeg håper også de snart skjønner at det må bevilges mer penger til psykiatrien. Det er virkelig ikke riktig slik de nå holder på. Ikke bare for å unngå selvmord i befolkningen, men for at lidende personer skal få bedre livskvalitet. Det er så mange som bare går rundt og eksisterer i sin egen lidelse. 

Skal være stabil før en får poliklinisk hjelp i hvert fall. 😅 Det er kanskje å begynne i feil ende. 

Ja, det er helt grusomt å tenke på hvor mange som får livene sine ødelagt, pga psykisk sykdom man i utgangspunktet ikke hadde trengt å ha, bare man fikk hjelp i tide og når man trengte det. Skulle vært med psykolog/psykiater som med fysioterapeut, at man bare ringer når man trenger og får det på frikort. Sett gjerne grensa opp til 8000-10000 i året, da kan iallefall de aller fleste greie å prioritere å betale i starten med den viten at når toppen er nådd så er alt er gratis etterpå.

Anonymkode: 1a2ae...906

[AnonymBruker]

Uff, så leit å høre ❤️

Jeg har selv psykoselidelser, bulimi og tidvis suicidal depresjon. Har vært medisinert siden 13-årsalderen, og er 27 nå. Har flere innleggelser både frivillig og på tvang bak meg. Har heldigvis alltid fått god hjelp, siden plagene regnes som akutte og alvorlige. Det er synd å høre at så mange føler de må bli sykere før de i det hele tatt får hjelp. Da er jo mye av poenget med å forebygge borte. 

Anonymkode: 712c4...8e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja,   har snakket med noen med erfaring og vet jeg samtidig må i traumebehandling, så er i tvil for det vil bli tøft. Derfor håper jeg fastlegen henviser meg til offentlig behandling, så rik er jeg absolutt ikke. 

Til hun som sliter med rus, det er faktisk enda verre å få hjelp. Man skal liksom bli kvitt rusen først.  

Lita

Anonymkode: 01c85...746

Du får få fastlegen din til å smøre litt ekstra tjukt på, så er det større sjans for at du får hjelp ♥️

Anonymkode: 1a2ae...906

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Uff, så leit å høre ❤️

Jeg har selv psykoselidelser, bulimi og tidvis suicidal depresjon. Har vært medisinert siden 13-årsalderen, og er 27 nå. Har flere innleggelser både frivillig og på tvang bak meg. Har heldigvis alltid fått god hjelp, siden plagene regnes som akutte og alvorlige. Det er synd å høre at så mange føler de må bli sykere før de i det hele tatt får hjelp. Da er jo mye av poenget med å forebygge borte. 

Anonymkode: 712c4...8e5

Ja, det er det. Og det mest paradoksale av alt er jo at de som styrer helsetjenesten her i landet oppfordrer folk på det sterkeste til å søke hjelp med en gang, nettopp for at det ikke skal bli en nedadgående spiral. Så gjør folk akkurat det de blir rådet til, men alikevel får slengt rett i fleisen at de ikke er syke nok, rett og slett ganske hyklersk. Akkurat som om inntakskontoret på dps kan bestemme hvordan funksjonsnivået til alle som trenger hjelp er. Jeg syntes faktisk hele systemet er ganske nedverdigende og kvalmt. 

Det er trist å høre at du har så mange plager og har hatt det fra du var bare barnet, men det er likevel godt å høre at du blir tatt på alvor ♥️. 

Jeg har alltid lurt på hvis jeg kan spørre, hvordan fungerer frivillig innleggelse? Hva er kriteriene for å få et slikt tilbud? Hva får man hjelp med der?

Anonymkode: 1a2ae...906

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, det er det. Og det mest paradoksale av alt er jo at de som styrer helsetjenesten her i landet oppfordrer folk på det sterkeste til å søke hjelp med en gang, nettopp for at det ikke skal bli en nedadgående spiral. Så gjør folk akkurat det de blir rådet til, men alikevel får slengt rett i fleisen at de ikke er syke nok, rett og slett ganske hyklersk. Akkurat som om inntakskontoret på dps kan bestemme hvordan funksjonsnivået til alle som trenger hjelp er. Jeg syntes faktisk hele systemet er ganske nedverdigende og kvalmt. 

Det er trist å høre at du har så mange plager og har hatt det fra du var bare barnet, men det er likevel godt å høre at du blir tatt på alvor ♥️. 

Jeg har alltid lurt på hvis jeg kan spørre, hvordan fungerer frivillig innleggelse? Hva er kriteriene for å få et slikt tilbud? Hva får man hjelp med der?

Anonymkode: 1a2ae...906

Ikke meg du spør, men jeg er nå våken så kan svare på det. 

Frivillig innleggelse kan foregå både på akuttpsykiatrisk avdeling og på DPS. 

På akuttpsykiatrisk så drar man til lege eller legevakt også henvises en til innleggelse. Akuttposten her jeg bor har låste dører, men hvis legen vurderer det som trygt så får en utgang etter avtale, men det kan også bli utgang med følge. Selv om det er en frivillig innleggelse. Så er det samtaler med behandler 2-5 ganger i uken samt en får jo en kontakt å forholde seg til hver dag. Ellers er det ikke noen form for organisert aktivitet. Det skal helst være litt rolig og kjedelig på en akuttpost for der er en for å skjermes litt fra verden, for å hente seg inn. Spise til faste måltider, sove til riktig tid osv. Men ofte så er det mulighet for å gå tur med kontakten eller kjøre tur. Sånn er det på min avdeling. Kan jo være annerledes andre steder i landet. Gjennomsnittlig liggetid i akuttpsykiatrisk er 12 dager var det en som sa til meg. Jeg har vært alt fra en natt til syv måneder. Dvs den på syv måneder var periodevis på tvang da. 

Hva man får hjelp med kommer an på hva en har som problemer, men det er jo mulighet for å starte på medisiner, å komme i gang med rutiner, samtaleterapi osv. Det er ikke et langvarig tilbud så man bedriver ikke direkte traumeterapi der. Men på akuttpsykiatrisk er det stabilisering som er målet også kan man henvises til DPS døgn eller poliklinisk. 

På mitt DPS er det ventetid fra en søkes inn. Kan ikke komme direkte slik som ved akuttpsykiatrisk. Ventetiden har vært ca 4-5 mnd siste gangene jeg har blitt søkt inn. Da er det opphold på 2-8 uker. Jeg blir for utslitt så har max 4 uker. Her er det mer program. Kognitiv gruppe, fysisk aktivitet, tur, bevegelsesgruppe, sosial gruppekveld og undervisning. Også mulighet for å gå til psykomotorisk fysioterapeut. Samtale med behandler 2-3 ganger i uken og hver dag med kontakten en har. Kontakten er ofte den som er i teamet til pasienten. 

På DPS behandler de i grunn alle lidelser alt fra PTSD til psykoselidelse og personlighetsforstyrrelser. 

Det er krevende å være i behandling på DPS. Jeg blir gjerne utslitt og psykisk dårlig i starten. Jeg synes det er greiest på akuttpsykiatrisk. I hvert fall når jeg er veldig dårlig. 

Jeg vet egentlig ikke hva som er kriteriene for innleggelse på DPS døgn, men vil tro det går på at man har vedvarende plager som ikke går over av poliklinisk behandling med et visst nedsatt funksjonsnivå. På akuttpsykiatrisk så er det jo gjerne at man føler man er til fare for seg selv. Feks har sterke selvmordstanker og ønsker hjelp med det før det går for langt. Jeg har ikke fått avslag når jeg har bedt om innleggelse, og det har vært depresjon og suicidalitet, fare for selvskade, forebygge russprekk og hypomani som har vært innleggelsesgrunn. Kort sagt i kaos og behov for å stabiliseres. 

Dette ble litt rotete, men du kan bare spørre hvis noe ble uklart eller ubesvart.

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (9 timer siden):

Ikke meg du spør, men jeg er nå våken så kan svare på det. 

Frivillig innleggelse kan foregå både på akuttpsykiatrisk avdeling og på DPS. 

På akuttpsykiatrisk så drar man til lege eller legevakt også henvises en til innleggelse. Akuttposten her jeg bor har låste dører, men hvis legen vurderer det som trygt så får en utgang etter avtale, men det kan også bli utgang med følge. Selv om det er en frivillig innleggelse. Så er det samtaler med behandler 2-5 ganger i uken samt en får jo en kontakt å forholde seg til hver dag. Ellers er det ikke noen form for organisert aktivitet. Det skal helst være litt rolig og kjedelig på en akuttpost for der er en for å skjermes litt fra verden, for å hente seg inn. Spise til faste måltider, sove til riktig tid osv. Men ofte så er det mulighet for å gå tur med kontakten eller kjøre tur. Sånn er det på min avdeling. Kan jo være annerledes andre steder i landet. Gjennomsnittlig liggetid i akuttpsykiatrisk er 12 dager var det en som sa til meg. Jeg har vært alt fra en natt til syv måneder. Dvs den på syv måneder var periodevis på tvang da. 

Hva man får hjelp med kommer an på hva en har som problemer, men det er jo mulighet for å starte på medisiner, å komme i gang med rutiner, samtaleterapi osv. Det er ikke et langvarig tilbud så man bedriver ikke direkte traumeterapi der. Men på akuttpsykiatrisk er det stabilisering som er målet også kan man henvises til DPS døgn eller poliklinisk. 

På mitt DPS er det ventetid fra en søkes inn. Kan ikke komme direkte slik som ved akuttpsykiatrisk. Ventetiden har vært ca 4-5 mnd siste gangene jeg har blitt søkt inn. Da er det opphold på 2-8 uker. Jeg blir for utslitt så har max 4 uker. Her er det mer program. Kognitiv gruppe, fysisk aktivitet, tur, bevegelsesgruppe, sosial gruppekveld og undervisning. Også mulighet for å gå til psykomotorisk fysioterapeut. Samtale med behandler 2-3 ganger i uken og hver dag med kontakten en har. Kontakten er ofte den som er i teamet til pasienten. 

På DPS behandler de i grunn alle lidelser alt fra PTSD til psykoselidelse og personlighetsforstyrrelser. 

Det er krevende å være i behandling på DPS. Jeg blir gjerne utslitt og psykisk dårlig i starten. Jeg synes det er greiest på akuttpsykiatrisk. I hvert fall når jeg er veldig dårlig. 

Jeg vet egentlig ikke hva som er kriteriene for innleggelse på DPS døgn, men vil tro det går på at man har vedvarende plager som ikke går over av poliklinisk behandling med et visst nedsatt funksjonsnivå. På akuttpsykiatrisk så er det jo gjerne at man føler man er til fare for seg selv. Feks har sterke selvmordstanker og ønsker hjelp med det før det går for langt. Jeg har ikke fått avslag når jeg har bedt om innleggelse, og det har vært depresjon og suicidalitet, fare for selvskade, forebygge russprekk og hypomani som har vært innleggelsesgrunn. Kort sagt i kaos og behov for å stabiliseres. 

Dette ble litt rotete, men du kan bare spørre hvis noe ble uklart eller ubesvart.

Takk for utfyllende svar. Jeg skulle ønske at jeg kunne få en innleggelse til å starte med og deretter tett oppfølging da jeg var ferdig der. Hadde en psykiater i fjor som var helt topp, men hun gikk dessverre av med pensjon og da var jeg i utgangspunktet frisk fra det jeg var der for, og fikk derfor ikke ny. Hun fortalte om at da hun begynte i psykiatrien på 70 tallet så hadde de tillbud til innleggelse til alle som trengte det, uten ventelister. Der var fokuset hvile, samtaler, spise mat, gå turer etc... Rett og slett slappe av å føle seg trygg. Mange gikk også på medisiner men de fikk tett oppfølging da de var ferdig der, mange for resten av livet. Og det var ikke regler over hvor lang tid man kunne få for å bli frisk, ikke noe press. Mange var også inn og ut flere ganger i året, det var alltid plass og ressurser. Skulle ønske det ble sånn igjen. 

Anonymkode: 1a2ae...906

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Takk for utfyllende svar. Jeg skulle ønske at jeg kunne få en innleggelse til å starte med og deretter tett oppfølging da jeg var ferdig der. Hadde en psykiater i fjor som var helt topp, men hun gikk dessverre av med pensjon og da var jeg i utgangspunktet frisk fra det jeg var der for, og fikk derfor ikke ny. Hun fortalte om at da hun begynte i psykiatrien på 70 tallet så hadde de tillbud til innleggelse til alle som trengte det, uten ventelister. Der var fokuset hvile, samtaler, spise mat, gå turer etc... Rett og slett slappe av å føle seg trygg. Mange gikk også på medisiner men de fikk tett oppfølging da de var ferdig der, mange for resten av livet. Og det var ikke regler over hvor lang tid man kunne få for å bli frisk, ikke noe press. Mange var også inn og ut flere ganger i året, det var alltid plass og ressurser. Skulle ønske det ble sånn igjen. 

Anonymkode: 1a2ae...906

Ja det forstår jeg at du kunne ønske. Men har du forsøkt å bli søkt inn til innleggelse? Jeg får innleggelser på DPS ca en gang i året selv om jeg får avslag på DPS poliklinisk. Hvis du og fastlegen skriver en god og utfyllende henvisning så er det verdt et forsøk? 

Det skulle absolutt vært slik du beskriver det. I hvert fall mer i den retningen enn det er nå hvor det for mange bare kommer avslag etter avslag, mens andre blir skrevet ut når de enda er halvdårlig slik at det går fort skeis igjen hjemme, også er det inn og ut som en svingdør. Framfor å få være der til man faktisk er frisk nok til å være hjemme. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ja, det er det. Og det mest paradoksale av alt er jo at de som styrer helsetjenesten her i landet oppfordrer folk på det sterkeste til å søke hjelp med en gang, nettopp for at det ikke skal bli en nedadgående spiral. Så gjør folk akkurat det de blir rådet til, men alikevel får slengt rett i fleisen at de ikke er syke nok, rett og slett ganske hyklersk. Akkurat som om inntakskontoret på dps kan bestemme hvordan funksjonsnivået til alle som trenger hjelp er. Jeg syntes faktisk hele systemet er ganske nedverdigende og kvalmt. 

Det er trist å høre at du har så mange plager og har hatt det fra du var bare barnet, men det er likevel godt å høre at du blir tatt på alvor ♥️. 

Jeg har alltid lurt på hvis jeg kan spørre, hvordan fungerer frivillig innleggelse? Hva er kriteriene for å få et slikt tilbud? Hva får man hjelp med der?

Anonymkode: 1a2ae...906

Det fins mange typer frivillige innleggelser. Jeg har hatt planlagte innleggelser og innleggelser hos akuttpsykiatrisk. Sistnevnte er altså et akuttilbud, hvor man får hjelp med en gang. Dette tilbudet er inneholder ikke så mye behandling, men er for å "oppbevare" pasienten et trygt sted til symptomene er under kontroll. 

Planlagte innleggelser er for plager som man har hatt lenge, men som ikke gjelder liv og død. Her er det behandling som er i fokus, og pasienten er der gjerne lengre (som regel 4-12 uker). Akutt kan være alt fra en dag til en uke (evt mer i krisetilfeller). 

Anonymkode: 712c4...8e5

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (55 minutter siden):

Ja det forstår jeg at du kunne ønske. Men har du forsøkt å bli søkt inn til innleggelse? Jeg får innleggelser på DPS ca en gang i året selv om jeg får avslag på DPS poliklinisk. Hvis du og fastlegen skriver en god og utfyllende henvisning så er det verdt et forsøk? 

Det skulle absolutt vært slik du beskriver det. I hvert fall mer i den retningen enn det er nå hvor det for mange bare kommer avslag etter avslag, mens andre blir skrevet ut når de enda er halvdårlig slik at det går fort skeis igjen hjemme, også er det inn og ut som en svingdør. Framfor å få være der til man faktisk er frisk nok til å være hjemme. 

 

Jeg har aldri forsøkt å søke om innleggelse før siden jeg aldri har vært så syk. Jeg har vært psykisk plaget i mange år men, har liksom alltid klart meg med hjelp fra den psykiateren jeg hadde. Gikk til henne 1-2 timer i uka i 8 år. Men, nå har alt rast. Ja, jeg skal snakke med legen om å søke meg inn på et planlagt opphold, god idè. Finnes det noe sted som tilbyr behandling innen spesifikke ting også? Som f.eks kraftig angst?

Anonymkode: 1a2ae...906

[AnonymBruker]

jeg måtte true med selvmord hos fastlege. gjorde dette fredag. mandag ringte de fra dps og sa jeg fikk komme inn på hastetime innen en uke. Det første møte skulle vare 1,5 time. dessverre må man gå så langt , ellers hadde det vel blitt lang ventetid. 

Anonymkode: 7d579...61e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Det fins mange typer frivillige innleggelser. Jeg har hatt planlagte innleggelser og innleggelser hos akuttpsykiatrisk. Sistnevnte er altså et akuttilbud, hvor man får hjelp med en gang. Dette tilbudet er inneholder ikke så mye behandling, men er for å "oppbevare" pasienten et trygt sted til symptomene er under kontroll. 

Planlagte innleggelser er for plager som man har hatt lenge, men som ikke gjelder liv og død. Her er det behandling som er i fokus, og pasienten er der gjerne lengre (som regel 4-12 uker). Akutt kan være alt fra en dag til en uke (evt mer i krisetilfeller). 

Anonymkode: 712c4...8e5

Har du god erfaring fra innleggelse? ♥️

Anonymkode: 1a2ae...906

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har aldri forsøkt å søke om innleggelse før siden jeg aldri har vært så syk. Jeg har vært psykisk plaget i mange år men, har liksom alltid klart meg med hjelp fra den psykiateren jeg hadde. Gikk til henne 1-2 timer i uka i 8 år. Men, nå har alt rast. Ja, jeg skal snakke med legen om å søke meg inn på et planlagt opphold, god idè. Finnes det noe sted som tilbyr behandling innen spesifikke ting også? Som f.eks kraftig angst?

Anonymkode: 1a2ae...906

Ja det finnes spesialiserte avdelinger. Et vanlig DPS er generell psykiatri hvor de behandler det meste. Men Modum bad feks har vel en egen avdeling for angst. Sikkert Viken også som er oppe i nord. Men er vel noe med de der reglene nå om fritt behandlingsvalg samt det er lang ventetid på feks Modum. Typ et år har jeg hørt. DPS kommer man jo inn på i løpet av noen mnd. Det varierer fra sted til sted. 

Bare å bestille seg legetime så fort det er ledig. Legen har oversikt over eventuelle steder du kan henvises til. ❤

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (På 22.4.2023 den 12.42):

Ja jeg kan ikke tro det ikke fins ett menneske på hele mitt DPS som ikke kan hjelpe meg. Så spesiell er jeg ikke. 😛

Jeg håper også de snart skjønner at det må bevilges mer penger til psykiatrien. Det er virkelig ikke riktig slik de nå holder på. Ikke bare for å unngå selvmord i befolkningen, men for at lidende personer skal få bedre livskvalitet. Det er så mange som bare går rundt og eksisterer i sin egen lidelse. 

Skal være stabil før en får poliklinisk hjelp i hvert fall. 😅 Det er kanskje å begynne i feil ende. 

Hva mener du med å begynne i feil ende? 

Lita

Anonymkode: 01c85...746