Dere med særlig sensitive barn

[AnonymBruker]

Dere med høysensitive/særlig sensitive barn, hvordan var barnet som baby?

Aktivt, rolig, gråt mye eller lite, tidlig sen motorikk og språk, vanskelig å tilfredsstille eller lett, ble dere utslitt eller var de normalt krevende? Reagerte det på alt i omgivelsene, våknet om vognen stoppet, eller du gikk ut av rommet, sov lenge eller kort i strekk?

Kan dere skrive litt hva som var gjennomgående hos dere det første året?

Anonymkode: f7261...4c7

[AnonymBruker]

Våkent blikk. Svært tidlig og godt språk. Ble fort overstimulert. Mye støtte til søvn. Vansker med mating. Behov for mye tilstedeværelse. Har autisme

Anonymkode: c58c6...285

[AnonymBruker]

Vi var veldig avhengige av gode rutiner; nok søvn og mat. Og da sov han godt, lite gråt, blid og fornøyd. Det er vi ennå og barnet er i småskolen. 
 

Det å ikke ha for høyt tempo, slik at barnet ikke blir overstimulert er viktig hos oss. Men vårt barn var og er veldig aktiv og motorisk. 
 

Utfordringene rundt høysensivitet kom for fult i barnehage.

Anonymkode: a047d...2d6

[AnonymBruker]

Utfordringer ift søvn, men ellers en rolig og fornøyd baby. Perioder med ekstremt sinne i barnehagen. God utvikling i skolen, men tar lett til tårer og takler ikke motstand. 

Anonymkode: 9733c...90b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Våkent blikk. Svært tidlig og godt språk. Ble fort overstimulert. Mye støtte til søvn. Vansker med mating. Behov for mye tilstedeværelse. Har autisme

Anonymkode: c58c6...285

Trengte han mye kroppskontakt og øyekontakt?

Anonymkode: f7261...4c7

[AnonymBruker]

Barnet vårt hadde veldig stort behov for kroppskontakt, og har alltid vært urolig om nettene. Nå er barnet 8 år, og våkner fremdeles innimellom på nettene og gråter. Og trenger fremdeles hjelp for å sovne. 

Vi ser at natturoen øker om barnet er utsatt for mange inntrykk, f.eks. Bursdagsselskap, turdag på skolen.. 

Som baby var barnet veldig skeptisk til at andre holdt henne. Var vel totalt 2 stk utenom oss foreldre som var godkjent av henne. Hylgråt med en gang andre ville holde. Mine søsken fikk aldri holde henne som baby. 

Veldig selektiv til andre mennesker generelt. Når hun startet i bhg aksepterte hun bare en av de voksne, og ingen andre fikk holde/trøste. Ønsket helst å leke alene. 

Veldig svingene humør som både 1 åring og nå som 8 åring. Veldig kort vei til totalt sammenbrudd. 

Utviklet seg normalt fysisk, men var veldig tidlig med å snakke. Hadde tidlig lange setninger. 

Viste tidlig et veldig kontrollbehov. Har kledd seg selv og valgt klær selv siden hun var 1,5 år gammel. 

Er under utredning nå. 

Anonymkode: 3ffde...c6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Barnet vårt hadde veldig stort behov for kroppskontakt, og har alltid vært urolig om nettene. Nå er barnet 8 år, og våkner fremdeles innimellom på nettene og gråter. Og trenger fremdeles hjelp for å sovne. 

Vi ser at natturoen øker om barnet er utsatt for mange inntrykk, f.eks. Bursdagsselskap, turdag på skolen.. 

Som baby var barnet veldig skeptisk til at andre holdt henne. Var vel totalt 2 stk utenom oss foreldre som var godkjent av henne. Hylgråt med en gang andre ville holde. Mine søsken fikk aldri holde henne som baby. 

Veldig selektiv til andre mennesker generelt. Når hun startet i bhg aksepterte hun bare en av de voksne, og ingen andre fikk holde/trøste. Ønsket helst å leke alene. 

Veldig svingene humør som både 1 åring og nå som 8 åring. Veldig kort vei til totalt sammenbrudd. 

Utviklet seg normalt fysisk, men var veldig tidlig med å snakke. Hadde tidlig lange setninger. 

Viste tidlig et veldig kontrollbehov. Har kledd seg selv og valgt klær selv siden hun var 1,5 år gammel. 

Er under utredning nå. 

Anonymkode: 3ffde...c6e

For autisme?

Kan man ikke være høysensitiv uten å ha en diagnose?

Anonymkode: f7261...4c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

For autisme?

Kan man ikke være høysensitiv uten å ha en diagnose?

Anonymkode: f7261...4c7

Autisme eller adhd. Man kan være høysensitiv uten diagnose ja, men når barnet sliter veldig med å fungere på skolen og hjemme, så er det lurt å søke hjelp. Jeg har hatt en følelse lenge om at noe skurrer, og skolen følte det samme. 

Anonymkode: 3ffde...c6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Autisme eller adhd. Man kan være høysensitiv uten diagnose ja, men når barnet sliter veldig med å fungere på skolen og hjemme, så er det lurt å søke hjelp. Jeg har hatt en følelse lenge om at noe skurrer, og skolen følte det samme. 

Anonymkode: 3ffde...c6e

Hvordan fungerte det ikke hjemme?

Anonymkode: f7261...4c7

[Giin]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hvordan fungerte det ikke hjemme?

Anonymkode: f7261...4c7

Det er veldig mange hensyn som må tas.

Av og påkledning kan ta en time, og skaper mye frustrasjon for barnet,da alt føles feil.

Barnet vil ikke ut av huset. Vil aldri være med på besøk eller aktiviteter. Vi må ofte bytte på å gå i selskaper, cuper,.. Da en av oss må være hjemme med barnet. 

Isolerer seg mye på rommet, trekker seg bort fra resten av familien. Spiser veldig lite, og veldig få matvarer.

Får hyppige meltdowns av bagateller. 

Føler egentlig at vi må gå på tå rundt barnet. 

Endret 21. april 2023 av Giin

[AnonymBruker]

Snart tre år. 
Hadde korte blunder fram til 9mnd (max 30 minutter), og lengste strekk med søvn på natt var tre timer første året. Trenger lang tid på å roe ned inntrykk og har trengt mye støtte til søvn. Blid og fornøyd som baby, men også som tre åring. Bruker lang tid på å bygge trygge relasjoner til nye voksne, og tåler relasjonsbrudd (langtidsfraver av ansatt i barnehagen) dårlig. Veldig aktiv men liker samtidig rolige aktiviteter som lesing, perle, pusle. Blir lett overstimulert av TV. Barnet har «følere» ute og merker raskt stemninger, om det gir mening. Vi ser det igjen i oppførselen til barnet, som en reaksjon. Ingen problemer med mat, lite sinne og utagering men allikevel mye store følelser som må tas hensyn til. Kan trekke seg vekk med bøker om det blir for mye inntrykk og lek. Sover først en hel natt nå. Mistenker ingen diagnose.  

 

Anonymkode: 60845...8bc

[AnonymBruker]

Svært urolig som baby. Med de andre barna har jeg vært på babysang og kafé osv. Med dette barnet var det så mye gråt og uro at alt slikt var svært vanskelig. Det sov også lite. 

Det første året var gjennomgående svært krevende. Barnet hang på oss konstant. 

Det var ekstremt tidlig språklig, snakket i lange setninger som halvannetåring og helt flytende som toåring. Og da ble ting lettere. Barnet ble mindre krevende. Men samtidig var det mye frustrasjon fra barnets side. Mye ekstremt sinne. 

Sett i ettertid er mye av dette forståelig, da barnet hele tiden ble møtt med forventninger det ikke kunne mestre. Barnet var stort av vekst, og snakket like godt som sin 3år eldre søster. Og omverden trodde hele tiden at barnet var 1-2-3 år eldre enn det var, og forventet hele tiden en annen oppførsel (man forventer jo noe helt annet av en 5åring enn av en 2åring feks).

Barnet takler dårlig bursdager og ting som skjer med mye liv og kaos. Store endringer er det også dårlig på - men dette ser vi blir bedre med alder. Barnet er også ekstremt vár for våre (spesielt mine(mor)) følelser, og kan svært lett føle at det har skuffet oss. Og da blir det helt knust. Det tolker tonefall og ansiktsuttrykk utrolig godt, og kan (litt for godt) sette seg inn i andres følelser. Vi så feks et lam bli født (en enkel fødsel), og da gikk barnet helt i kjelleren over hvor vondt det så ut som søya hadde det.. 

Skolestart ble tøff. Men skolen og bup og ppt er fantastiske! Og barnet er kartlagt i alle bauger og kanter bare for å utelukke ting. Og det har fått en "diagnose" som sier nettopp at det har for mye følelser (det har et fancy navn, som jeg ikke husker). 

Og jeg ser jo hvor gode det kan være, når barnet bare blir eldre og lærer seg bedre å takle alle disse følelsene sine. Det blir stort sett lettere for hvert år. Men så ser jeg jo for meg en krasjlanding når puberteten kommer. 

Anonymkode: 90061...b0d

[AnonymBruker]

Mitt barn sov veldig lite helt fra babystadiet. Var mye gråt, kolikk, et barn som krevde MYE og jeg var helt utslitt det første året. Hun snakket veldig tidlig, men gikk ikke før hun var over 18 mnd. Veldig våkent blikk som andre over også sier.

Nå er hun blitt 12, og ekstremt sensitiv for lyd, for enkelte materialer som hun ikke kan ta på, blir lett overstimulert, som fører til meltdowns og sinne. 

Fikk asperger-diagnose i fjor.

Anonymkode: b52f7...608

[AnonymBruker]

Er noen av disse høysensitive barna deres evnerike? 

Tenker på de høysensitive uten autisme/asperger.

Anonymkode: f7261...4c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Er noen av disse høysensitive barna deres evnerike? 

Tenker på de høysensitive uten autisme/asperger.

Anonymkode: f7261...4c7

Ja. Mitt er testet av ppt og havner i kategorien evnerik (barn med stort læringspotensial). 

Anonymkode: 90061...b0d

[AnonymBruker]

Ro ned litt på merkelappene. Noen barn er mer sensitive, men merkelappen høysensitivitet og behandling deretter kan affektere barnet mer enn om dere behandler de normalt. Hilsen ei som var sensitiv som barn, ble kalt høysensitiv og som helt tydelig ikke er det i voksen alder. Jeg måtte lære meg å bli tøffere på egenhånd fordi jeg ikke fikk den hjelpen som liten. Jeg var jo høysensitiv. Vær så snill å lær de sensitive barna å bli litt tøffere også, på en god måte selvfølgelig, og ikke gi de merkelapper så tidlig i livet. 

Anonymkode: 0a756...4c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ro ned litt på merkelappene. Noen barn er mer sensitive, men merkelappen høysensitivitet og behandling deretter kan affektere barnet mer enn om dere behandler de normalt. Hilsen ei som var sensitiv som barn, ble kalt høysensitiv og som helt tydelig ikke er det i voksen alder. Jeg måtte lære meg å bli tøffere på egenhånd fordi jeg ikke fikk den hjelpen som liten. Jeg var jo høysensitiv. Vær så snill å lær de sensitive barna å bli litt tøffere også, på en god måte selvfølgelig, og ikke gi de merkelapper så tidlig i livet. 

Anonymkode: 0a756...4c9

Ikke meningen å kuppe tråden. Ble bare Nyskjerrig på dette. Vi har ei som er høysensitiv. Er utredet hos bup, ingen diagnose, men vi ble fortalt at barnet er typ sensitiv. 
Vi pusher veldig på- har tatt henne med på mye arrangment, turer osv. Det resulterer ofte i mye natturo osv. men vi oppmuntrer og gir masse trygghet. Så jeg synes det var veldig fint å lese det du skriver. Nå har vi sendt barnet på fotball. (Ønsket det selv.) er mye redd under treninger - men vi heier og heier. Så igjen, jeg føler vi får litt bekreftelse på at vi gjør ting rett, tross i masse følelser at vi er for «på». 

Anonymkode: ea2e9...450

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ro ned litt på merkelappene. Noen barn er mer sensitive, men merkelappen høysensitivitet og behandling deretter kan affektere barnet mer enn om dere behandler de normalt. Hilsen ei som var sensitiv som barn, ble kalt høysensitiv og som helt tydelig ikke er det i voksen alder. Jeg måtte lære meg å bli tøffere på egenhånd fordi jeg ikke fikk den hjelpen som liten. Jeg var jo høysensitiv. Vær så snill å lær de sensitive barna å bli litt tøffere også, på en god måte selvfølgelig, og ikke gi de merkelapper så tidlig i livet. 

Anonymkode: 0a756...4c9

Barn som er høysensitive skal jo leve i samme verden som alle oss andre, men de trenger ofte en annen eksponering. Derfor er det viktig å ta litt hensyn.

Tenk på det som en form for angst. Man skal eksponeres, men man må ta det gradvis. Hvis ikke blir det bare manglende mestring og potensiell forverring. 

I mange tilfeller har barna høysensitive sanser, feks at de hører for godt (hyperakusi). Disse må jo lære seg å takle normal lyd for å leve i verden med resten av oss, men man må samtidig ha forståelse for at et kafébesøk for dem er like lydproblematisk for dem som det er for oss å føre en samtale på en rockekonsert. Mitt barn hører feks lyden som exit-skilt lager, de durer på en frekvens og med et volum som folk flest ikke hører, men for barnet er det en jevn støy som plager. Lyden av kjøkkenvifta, som for oss er plagsom, er for ham som det hadde vært for oss å ha hodet oppå støvsugeren. 

Høysensitivt er en ting. Og man skal som sagt funke i verden.  Men det er også svært viktig å gi barnet en merkelapp slik at barnet forstår hvorfor det ikke takler ting som andre takler så lett. 

Litt sånn som med dysleksi, man må jo lære seg å lese, men det hjelper å få merkelappen dysleksi slik at man forstår at det faktisk er enklere for alle andre enn for en selv, og man kan lettere finne metoder som hjelper. Man er ikke dum, man bare har noe som gjør at det er vanskeligere. 

Anonymkode: 90061...b0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ro ned litt på merkelappene. Noen barn er mer sensitive, men merkelappen høysensitivitet og behandling deretter kan affektere barnet mer enn om dere behandler de normalt. Hilsen ei som var sensitiv som barn, ble kalt høysensitiv og som helt tydelig ikke er det i voksen alder. Jeg måtte lære meg å bli tøffere på egenhånd fordi jeg ikke fikk den hjelpen som liten. Jeg var jo høysensitiv. Vær så snill å lær de sensitive barna å bli litt tøffere også, på en god måte selvfølgelig, og ikke gi de merkelapper så tidlig i livet. 

Anonymkode: 0a756...4c9

Enig.

Ut ifra det som blir skrevet, hadde nok jeg passet merkelappen "høysensitiv" som barn. Jeg ble veldig raskt sliten og tok lett til tårene. Mamma har fortalt at hun noen ganger måtte droppe barnebursdager fordi det ble for mye for meg. Mye mennesker og lyd kunne rett og slett gi meg feber.

Som voksen er jeg nok introvert, men ikke noe mer enn det. Nå har jeg en ekstrovert mann og har nok 'trent' meg til å bli mer utholdende sosialt fordi jeg legger mindre i sosiale relasjoner og er rett og slett litt tryggere.

Anonymkode: 37f84...941

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ro ned litt på merkelappene. Noen barn er mer sensitive, men merkelappen høysensitivitet og behandling deretter kan affektere barnet mer enn om dere behandler de normalt. Hilsen ei som var sensitiv som barn, ble kalt høysensitiv og som helt tydelig ikke er det i voksen alder. Jeg måtte lære meg å bli tøffere på egenhånd fordi jeg ikke fikk den hjelpen som liten. Jeg var jo høysensitiv. Vær så snill å lær de sensitive barna å bli litt tøffere også, på en god måte selvfølgelig, og ikke gi de merkelapper så tidlig i livet. 

Anonymkode: 0a756...4c9

Jeg var også veldig sensitiv fra fødsel av og ble i grunn møtt med at jeg måtte tøffe meg opp, det resulterte i emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse som mildt sagt har gjort livet til et helvete. (Det er en myte at man må ha traumer). Ta litt ekstra vare på de sensitive barna, det trenger de. 

Anonymkode: fee13...958