Sykemeldt pga stress- liker ikke dele

[AnonymBruker]

Jeg er sykemeldt pga stress. Det skal veldig lite til før jeg faller sammen og kaster opp osv. Bare litt motgang så kan jeg bli dårlig og kaste opp.

Ellers går det bra så lenge jeg tar vare på meg selv og er i naturen og tar meg tid til å puste, slappe av og være for meg selv. Ta en ting om gangen og sånn.

Men det som er kjipt er å dele med andre, for det er ikke noe folk forstår siden det ikke kan sees utenpå. Jeg liker ikke dele fordi jeg vil ikke at noen skal tenke verken at det er synd i meg og at jeg ikke har det bra, for det har jeg. Jeg har det bra, men tåler bare ikke så mye akkurat nå. Eller folk som tenker at jeg er lat og er like stresset som alle andre i kavet som er for alle.

Men jeg er stresset på ordentlig, har aldri klaget på vanlig stress, og det er grunnen også til at jeg er sårbar nå. Jeg har pushet meg alt for hardt for lenge.

Jeg lurer rett og slett på hva jeg skal tenke for å ikke skamme meg over å være sårbar og sykemeldt. Jeg liker ikke dele dårlig nyheter, jeg liker å si at alt går kjempe fint med meg. Jeg frykter å dele sårbarhet med andre, men nå har jeg faen ikke noe valg.

Jeg har vokst opp i ett hjem der man skal være tøff og ikke vise sårbarhet, for det var tegn på svakhet. I familien skal vi ikke være sårbar, da skal vi tåle alt. Jeg har vært den sterkeste og den som tok ansvar for alle og sto i storm etter storm for både meg selv og andre. Men nå klarer jeg kun å ta vare på meg selv og det er uvandt.

Hvordan skal jeg tenke slik at jeg ikke føler meg som en taper? Å være sårbar er helt nytt for meg, jeg har tålt ekstremt masse u flere år. Men ikke nå mer. Vil jeg bli meg selv igjen å tåle mer igjen som før?

 

Anonymkode: c5b4d...030

[AnonymBruker]

Hvordan du skal tenke slik at du ikke føler deg som en taper?

Tror du må øve deg på å tenke at det du har lært i det hjemmet du vokste opp i var feil. På grunn av at du har blitt lært opp feil så tror du at du er en taper når du egentlig bare oppfører deg helt normalt.

Ved å være sårbar lar vi andre bli kjent med oss på ekte og da kan vi bygge relasjoner som er dype og meningsfulle. Når andre blir kjent med oss på ekte vil vi ikke lenger føle oss ensomme.

Anonymkode: d5044...8ae

[AnonymBruker]

Jeg møtte veggen før jul, og jeg har vært åpen hele veien. Ikke i detalj om grining til og fra jobb, og PÅ jobb, kvalme ved forventninger til meg og mange andre fysiske symptomer, men jeg har aldri lagt skjul på årsaken.

Om de har baksnakket meg bak min rygg skjuler de det bra, for jeg har ikke opplevd noe negativt med det. Snakker ikke om det i det vide og det brede, og utbroderer ikke, men alle vet hvorfor. Er fortsatt delvis sykemeldt.

Anonymkode: 0a846...054

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er sykemeldt pga stress. Det skal veldig lite til før jeg faller sammen og kaster opp osv. Bare litt motgang så kan jeg bli dårlig og kaste opp.

Ellers går det bra så lenge jeg tar vare på meg selv og er i naturen og tar meg tid til å puste, slappe av og være for meg selv. Ta en ting om gangen og sånn.

Men det som er kjipt er å dele med andre, for det er ikke noe folk forstår siden det ikke kan sees utenpå. Jeg liker ikke dele fordi jeg vil ikke at noen skal tenke verken at det er synd i meg og at jeg ikke har det bra, for det har jeg. Jeg har det bra, men tåler bare ikke så mye akkurat nå. Eller folk som tenker at jeg er lat og er like stresset som alle andre i kavet som er for alle.

Men jeg er stresset på ordentlig, har aldri klaget på vanlig stress, og det er grunnen også til at jeg er sårbar nå. Jeg har pushet meg alt for hardt for lenge.

Jeg lurer rett og slett på hva jeg skal tenke for å ikke skamme meg over å være sårbar og sykemeldt. Jeg liker ikke dele dårlig nyheter, jeg liker å si at alt går kjempe fint med meg. Jeg frykter å dele sårbarhet med andre, men nå har jeg faen ikke noe valg.

Jeg har vokst opp i ett hjem der man skal være tøff og ikke vise sårbarhet, for det var tegn på svakhet. I familien skal vi ikke være sårbar, da skal vi tåle alt. Jeg har vært den sterkeste og den som tok ansvar for alle og sto i storm etter storm for både meg selv og andre. Men nå klarer jeg kun å ta vare på meg selv og det er uvandt.

Hvordan skal jeg tenke slik at jeg ikke føler meg som en taper? Å være sårbar er helt nytt for meg, jeg har tålt ekstremt masse u flere år. Men ikke nå mer. Vil jeg bli meg selv igjen å tåle mer igjen som før?

 

Anonymkode: c5b4d...030

Jeg er syk og forstår deg godt. Virker som en del folk ikke er redd for å spørre om noe. 

Var hos frisøren igår og hun spurte hva jeg jobbet med, prøvde å ro meg unna, jeg er hjemme. Å ja hva jobber du med til vanlig da? Jeg har vært hjemme noen år no pga helsen.

Åja. hva jobbet du med før da?

Og fortsatte..

Frisørsalongen var full og det var helt stille, og hun maser om noe jeg prøver å snakke vekk.. Føler meg ikke dum nok fra før

Syns det er en uting å i det hele tatt spørre. Og svarer du første gang at du er hjemme pga helsen så tenker jeg at da spør de ikke mer om det.. 

Anonymkode: 3a70b...3ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.4.2023 den 20.39):

Jeg er syk og forstår deg godt. Virker som en del folk ikke er redd for å spørre om noe. 

Var hos frisøren igår og hun spurte hva jeg jobbet med, prøvde å ro meg unna, jeg er hjemme. Å ja hva jobber du med til vanlig da? Jeg har vært hjemme noen år no pga helsen.

Åja. hva jobbet du med før da?

Og fortsatte..

Frisørsalongen var full og det var helt stille, og hun maser om noe jeg prøver å snakke vekk.. Føler meg ikke dum nok fra før

Syns det er en uting å i det hele tatt spørre. Og svarer du første gang at du er hjemme pga helsen så tenker jeg at da spør de ikke mer om det.. 

Anonymkode: 3a70b...3ee

Eneste løsning er å dikte opp noe. Det er stor antall folk som ikke forstår sånne ting. 

Anonymkode: c5b4d...030