Hvor mye kontakt med fraskilt forelder til felles barn?

[AnonymBruker]

Dere som er skilt eller ikke er i et forhold med andre forelder til felles barn, hvor ofte og mye kontakt har dere etter at barnet er blitt voksent?

Dere med et felles barn som f.eks. er passert 20, ferdig med studier og begynt i jobb, hvor ofte møter du eller har kontakt med den andre forelderen?

Vurderer forhold til en mann med barn fra tidligere, men ønsker å trekke meg om det er vanlig med kontakt med barnemor selv etter at barnet er over 18.

Anonymkode: 44f1a...c5f

[AnonymBruker]

Det er vel avhengig av relasjonen de har. Her har vi felles barn rundt 18 år og så og si 0 kontakt, da vi har høyt konfliktnivå. Vi hadde feks konfirmasjon sammen, men satt ikke sammen i kirken eller på festen. All kommunikasjon vi hadde var at vi sa gratulerer til hverandre utenfor kirken og stillte opp sammen på bilder med konfirmanten. Utover det vekslet vi ikke et blikk eller et ord sammen.

Anonymkode: b6344...bde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere som er skilt eller ikke er i et forhold med andre forelder til felles barn, hvor ofte og mye kontakt har dere etter at barnet er blitt voksent?

Dere med et felles barn som f.eks. er passert 20, ferdig med studier og begynt i jobb, hvor ofte møter du eller har kontakt med den andre forelderen?

Vurderer forhold til en mann med barn fra tidligere, men ønsker å trekke meg om det er vanlig med kontakt med barnemor selv etter at barnet er over 18.

Anonymkode: 44f1a...c5f

Jeg ville faktisk tenkt fullstendig motsatt av det du gjør her.

En mann som beholder relasjoner, særlig de som er viktige for hans barn, i stedet for å la følelser og konflikter styre, det er en solid og ekte mann. 

Anonymkode: d2d89...2a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg ville faktisk tenkt fullstendig motsatt av det du gjør her.

En mann som beholder relasjoner, særlig de som er viktige for hans barn, i stedet for å la følelser og konflikter styre, det er en solid og ekte mann. 

Anonymkode: d2d89...2a6

Jeg er helt enig i dette! Jeg og min eks har to barn som straks er voksne. Vi bor på forskjellige steder, men har telefonkontakt ukentlig, og drar på besøk til hverandre hvis vi er der hverandre bor. Vi er etablert i nye forhold og flere barn, og vi har alle et naturlig og godt forhold oss imellom. Vi har også reist på ferie flere ganger hele storfamilien. Da jeg og min mann ble sammen, gav jeg tydelig beskjed om at dette var en del av pakken. Han aksepterte det, og de har idag et eget vennskap. 

Mine foreldre er skilte, og hadde et konfliktnivå som var høyt. Dette preger livet vårt enda, selv om det er 25 år siden. For eksempel kan de ikke begge komme samtidig i barnebarnas bursdag osv. Det er sårt for oss fortsatt! Jeg håper og tror at dette ikke er noe du ønsker for ditt kommende "stebarn". 

Personlig ville jeg stilt flere spørsmål om noen på død og liv skulle unngå eksen for alt det er verdt, enn at de har et okei godt forhold.

Anonymkode: 24918...91b

[Friluftsmann70]

Tenker eneste grunnen til å vurdere forholdet må være fordi du er ekstremt sjalu. Da ligger kanskje problemet mer hos deg enn han. 

Er så enig i de øvrige kommentarene, at det er en styrke at han beholder kontakten med eksen, moren til sine barn. Er ikke skilt, men ser hvor vanskelig det opplevese av barn, som har foreldre som ikke snakker sammen.  

[AnonymBruker]

Sønnen vår er 20 år. Begge fikk nye partnere og etter hvert barn da han var 5 år. Vi har hele tiden hatt masse kontakt, først og fremst for å dele informasjon ang barnet, men også for vennskaps skyld. Til og med feiret jul og dratt på ferier sammen begge familier. Det å kunne omgås sammen etter bruddet var viktig for både meg og x, og det ble også nye partnere informert om fra start. 

Anonymkode: 95c1a...ab8

[AnonymBruker]

Det er helt forskjellig.

Er sammen med en mann med barn fra før, og de har lite kontakt, hovedsakelig over mail, ettersom samarbeidet er dårlig og konfliktfylt. Yngste er i barneskolen og eldste i ungdomsskolen. 

Kontakten er blitt mindre og mindre ettersom de blir større, mest fordi barna har egen telefon, og kan nås for avtaler selv. Noen av konfliktene handler også om økonomi, og det opphører jo også når barna er større.

Du må nesten ta det med ham. Men ja, jeg skulle gjerne vært foruten en eks på lasset som ville stikke kjepper i hjulene for oss, så jeg forstår spørsmålet.

Anonymkode: 7398d...cff

[AnonymBruker]

Har jente på 15, som jeg har vært alene med siden hun var ett år (hos far annen hver helg). Vi snakker sammen når vi må, altså planlegging av ferier/helger/ting som oppstår. Ellers går alt som vanlig, og det er ikke noe nødvendig at vi har mer kontakt enn det. Vi feirer konfirmasjon sammen, har god tone. Vi kan fint snakke sammen om vi møtes når vi kjører/henter, men holder det der. Og det er helt greit, er ikke interessert i noe vennskap. Uavhengig av barn så er det en ex, og det er jo en grunn til at forholdet ikke funket. Det er også en jobb å gjøre å samarbeide om foreldrerollen i så mange år, så jeg synes det er utrolig deilig nå når jenta har blitt såpass stor, at ting går mer på automatikk og krever ikke noe diskusjon for å bli enige om ting, der vi er uenige, da jenta selv velger og har sine meninger om det vi før måtte bestemme for henne. Så blir nok ikke mye kontakt her etterhvert som jenta blir enda større, og det er godt etter da 15+ år å ha samarbeidet. Føler vi begge på en måte slipper litt fri fra hverandre  

 

 

Anonymkode: c681a...270

[Daria]

Foreldrene mine (nå skilt i 30 år, med barn på 40+) har alltid hatt vennskapelig kontakt, også etter at det kom nye partnere inn i bildet - de har mange felles venner og omgangskrets. Jeg tror faktisk den ikke-barnerelaterte kontakten tok seg opp da vi ble voksne og de ikke lenger trengte å samarbeide om ferier og skoleavslutninger og den slags. Etter at de fikk felles barnebarn treffes de vel oftere enn før.  Jeg er så lykkelig over å ha hatt det sånn; jeg har nok av venner som har hatt skilte foreldre med høyt konfliktnivå også lenger etter at barna ble voksne og har sett hvor problematisk det har vært for dem.

Hvis du ikke takler at mannens voksne barn har en mor som er mer enn et navn, bør du finne deg en mann uten barn.  

[AnonymBruker]

Jeg har null kontakt med ham, gikk pga vold. Gruer meg noen ganger til hvordan det blir senere, med bryllup, barnedåp, barnebarn osv, men prøver å la være å tenke på det. Uansett ingenting å gjøre noe med nå. 

Anonymkode: 360f9...1e4

[AnonymBruker]

Har tre barn i alderen 17 til 21 år. Har 0 kontakt med pappaen dems. Har ingen grunn til det.

Anonymkode: f2902...d23

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn i tjueårene som bor hjemme hos meg, og vi har ofte kontakt med hans far. Har vært skilt i snart sju år.

Han (faren) er her på middag innimellom. Noen ukers mellomrom. Han kommer for eksempel hit i kveld, og skal spise pizza med oss. Rett og slett for å møte sin sønn, som ikke er så glad i å dra noe sted, så å reise til faren på egenhånd utgår. Jeg snakker også med min sønns far på sms rett som det er, om ditt og datt, men ikke for å "koseprate" eller noe sånn. 

Vi omgås aldri bare han og jeg, det er alltid med sønnen tilstede. Vi har ingen interesse av hverandre og møtes som venner for vår sønns skyld. Eksen er inne i sitt andre forhold etter skilsmissen. Jeg har ikke hørt noe om at de partnerne har hatt noe i mot hans besøk her.  

Anonymkode: da79a...832

[Alice123]

Mine foreldre har holdt kontakt etter av vi barna ble store. De snakker sammen på telefon og er venner, og når eks. pappa inviterer til familiemiddag er min mor og hennes nye mann invitert. Begge har nye partnere som selv har barn og alle fire går godt over ens.

Jeg er VELDIG glad for at der er slik, og er veldig takknemlig for at de har valgt en slik løsning selv om det utvilsomt har vært en krevende relasjon å pleie (spesielt for min mor, antar jeg). N

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.4.2023 den 15.24):

Jeg ville faktisk tenkt fullstendig motsatt av det du gjør her.

En mann som beholder relasjoner, særlig de som er viktige for hans barn, i stedet for å la følelser og konflikter styre, det er en solid og ekte mann. 

Anonymkode: d2d89...2a6

👏

Anonymkode: 2c3f4...ed4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.4.2023 den 14.08):

Dere som er skilt eller ikke er i et forhold med andre forelder til felles barn, hvor ofte og mye kontakt har dere etter at barnet er blitt voksent?

Dere med et felles barn som f.eks. er passert 20, ferdig med studier og begynt i jobb, hvor ofte møter du eller har kontakt med den andre forelderen?

Vurderer forhold til en mann med barn fra tidligere, men ønsker å trekke meg om det er vanlig med kontakt med barnemor selv etter at barnet er over 18.

Anonymkode: 44f1a...c5f

For et merkelig spørsmål. Noen skiller deg fordi de vokser fra hverandre men forblir gode venner. Mine foreldre f.eks. , har både feiret jul sammen uten oss barna (selv sammen med den enes nye partner), kan finne på å gå på fjelltur sammen, hjelper hverandre med praktiske ting - de er jo  genuint venner selv om de ikke lenger ønsket å være kjærester. 

Andre skiller seg fordi de hater trynet på hverandre og har neppe kontakt ut over det de må, som bryllup, barnebarns barnedåp og konfirmasjon etc. 

Anonymkode: 23679...89a

[solmåneogstjerner]

Mine barn er ikke så store enda, men jeg tenker at det blir null kontakt. Bortsett fra bryllup og barnedåp pg slikt. Da blir det bare å møtes i selskapet. Er da ingen grunn til noe mer? 

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (På 20.4.2023 den 14.08):

Dere som er skilt eller ikke er i et forhold med andre forelder til felles barn, hvor ofte og mye kontakt har dere etter at barnet er blitt voksent?

Dere med et felles barn som f.eks. er passert 20, ferdig med studier og begynt i jobb, hvor ofte møter du eller har kontakt med den andre forelderen?

Vurderer forhold til en mann med barn fra tidligere, men ønsker å trekke meg om det er vanlig med kontakt med barnemor selv etter at barnet er over 18.

Anonymkode: 44f1a...c5f

Det spiller vel ingen rolle hva som er vanlig? Du må jo spørre denne mannen hva han gjør, hvilket forhold han har til exen!

[AnonymBruker]

Jeg har ingen kontakt med min ex i dag. Gutten min er straks 25 år og det er nok 2-3 år siden jeg snakket med han sist. Jeg var i faren hannes sin begravelse, mest for å støtte min sønn som mistet sin bestefar. Vi har ingen ting usnakket, min ex og jeg. Men vi har hatt minimal kontakt når gutten vokste opp, da han har vært fraværende i lange perioder. Derfor er det ingen grunn til at vi skal ha kontakt i dag. Familien hans, har jeg noe kontakt med. 

Hva som er vanlig, tenker jeg må være opp til hver enkelt familie. 

Anonymkode: 146d0...0ae

[AnonymBruker]

solmåneogstjerner skrev (10 timer siden):

Mine barn er ikke så store enda, men jeg tenker at det blir null kontakt. Bortsett fra bryllup og barnedåp pg slikt. Da blir det bare å møtes i selskapet. Er da ingen grunn til noe mer? 

Fordi man har vært hverandres nærmeste familie, og i praksis fortsatt er familie da man deler et barn. 

Nå har jeg ikke barn med en eks. Men har god kontakt med alle som har vært viktige i mitt liv. Men så har jeg heller ikke drøyd forholdene til et punkt der vi hater trynet på hverandre, men brutt på en saklig måte. 

Anonymkode: d2d89...2a6

[AnonymBruker]

Mine foreldre har fremdeles kontakt. De prates på telefon i ny og ne, går på utstillinger sammen osv. Nå har de også fått et felles barnebarn, så enda mer å snakke om. Jeg har derimot flyttet langt unna, så de sees oftere enn jeg ser dem 🤷‍♀️

Anonymkode: e85c7...9b4