Hva er tegnet på at man bør avslutte et ekteskap?

[AnonymBruker]

Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre. Er gift med en mann som ønsker at vi skal fortsette ekteskapet, mens jeg egentlig tror det er for sent å redde. Hva er tegnet på at det beste er å gå? Vil jo være helt sikker, med barn involvert og sammenvevde liv. 

Noen refleksjoner:

• vi kommuniserer dårlig
• han blir fort sint
• jeg har ikke lyst å kysse han
• har sex, men det blir mest mekanisk
• synes han er egoistisk og mest opptatt av seg selv
• føler meg ofte alene i forholdet

Er også masse positivt, han er en god far, flink til å følge opp aktiviteter, flink til å lage mat. Vi kan ha det hyggelig sammen og liker mye av det samme. I tillegg er jo dette med at vi har hus og biler og barn som det er praktisk å samarbeide om og det blir vanskeligere med delt omsorg, og to husholdninger. 

Råd for å være sikker på at man ikke gjør noe feil tas i mot med takk  

Anonymkode: 587df...953

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre. Er gift med en mann som ønsker at vi skal fortsette ekteskapet, mens jeg egentlig tror det er for sent å redde. Hva er tegnet på at det beste er å gå? Vil jo være helt sikker, med barn involvert og sammenvevde liv. 

Noen refleksjoner:

• vi kommuniserer dårlig
• han blir fort sint
• jeg har ikke lyst å kysse han
• har sex, men det blir mest mekanisk
• synes han er egoistisk og mest opptatt av seg selv
• føler meg ofte alene i forholdet

Er også masse positivt, han er en god far, flink til å følge opp aktiviteter, flink til å lage mat. Vi kan ha det hyggelig sammen og liker mye av det samme. I tillegg er jo dette med at vi har hus og biler og barn som det er praktisk å samarbeide om og det blir vanskeligere med delt omsorg, og to husholdninger. 

Råd for å være sikker på at man ikke gjør noe feil tas i mot med takk  

Anonymkode: 587df...953

Høres ut som du er der. Eneste som kan redde ekteskapet er vel at dere begynner å snakke sammen og han slutter å være sur.  Er han ikke villig til det og du er ferdig, så hopp ut av det. Det blir først mye værre, og så blir det mye bedre 

Anonymkode: 69db1...d9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre. Er gift med en mann som ønsker at vi skal fortsette ekteskapet, mens jeg egentlig tror det er for sent å redde. Hva er tegnet på at det beste er å gå? Vil jo være helt sikker, med barn involvert og sammenvevde liv. 

Noen refleksjoner:

• vi kommuniserer dårlig
• han blir fort sint
• jeg har ikke lyst å kysse han
• har sex, men det blir mest mekanisk
• synes han er egoistisk og mest opptatt av seg selv
• føler meg ofte alene i forholdet

Er også masse positivt, han er en god far, flink til å følge opp aktiviteter, flink til å lage mat. Vi kan ha det hyggelig sammen og liker mye av det samme. I tillegg er jo dette med at vi har hus og biler og barn som det er praktisk å samarbeide om og det blir vanskeligere med delt omsorg, og to husholdninger. 

Råd for å være sikker på at man ikke gjør noe feil tas i mot med takk  

Anonymkode: 587df...953

Hva gjør at han blir sint? Hva sier han/ hvordan oppfører han seg når han er sint?

Anonymkode: aaf2f...c92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hva gjør at han blir sint? Hva sier han/ hvordan oppfører han seg når han er sint?

Anonymkode: aaf2f...c92

TS her. Det kan være alt mulig. At vi er uenig om noe, at jeg motsier han, eller han føler jeg maser om ting han ikke er interessert i. Det kan gå fra god stemning, til "krig" fort. Han sier at han vet han må jobbe med dette, men det har jo vært sånn i 10 år, så om det er for sent å lære seg nye vaner er det vel kanskje? 

Anonymkode: 587df...953

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han sier at han vet han må jobbe med dette, men det har jo vært sånn i 10 år,

Så bra at han sier det.

Hva konkret har han gjort for å jobbe med det?

Ville du blitt sammen med han hvis du visste på forhånd hvordan det kom til å bli?

Hvis han virkelig vil forbedre seg, men ikke klarer det på egen hånd, så bør han/dere gjerne oppsøke hjelp? Er han villig til å gjøre det? Eller gir han faen i hvordan du har det pga han? I såfall er det gjerne ikke mer å hente i dette forholdet? Jeg antar at du også retter på dine ting.

Anonymkode: 71077...90b

[AnonymBruker]

Er i akkurat samme båt. Så sammenvevde liv at jeg ikke vet hvordan vi skal komme oss ut av det. Men vi er ikke kjærester eller gjør noen kjæresteting. Jeg vil leve igjen jeg, oppleve lidenskap og intimitet. Det får jeg ikke med han jeg bor med nå, det er helt slutt. Ikke ønsker vi det heller, verken han eller jeg. Rimelig håpløs situasjon.

Anonymkode: 20840...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er i akkurat samme båt. Så sammenvevde liv at jeg ikke vet hvordan vi skal komme oss ut av det. Men vi er ikke kjærester eller gjør noen kjæresteting. Jeg vil leve igjen jeg, oppleve lidenskap og intimitet. Det får jeg ikke med han jeg bor med nå, det er helt slutt. Ikke ønsker vi det heller, verken han eller jeg. Rimelig håpløs situasjon.

Anonymkode: 20840...5d3

Hva er det som hindrer dere å gå fra hverandre? Økonomi? Barn? Hus og bil? Har ingen andre venner/nettverk?

Anonymkode: 71077...90b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er det som hindrer dere å gå fra hverandre? Økonomi? Barn? Hus og bil? Har ingen andre venner/nettverk?

Anonymkode: 71077...90b

Barna. Det at de da får to middelmådige boliger de må pendle mellom i stedet for den eneboligen vi har bygget sammen og de er oppvokst i. To dårlige økonomier i stedet for én stor, god. 

Anonymkode: 20840...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Barna. Det at de da får to middelmådige boliger de må pendle mellom i stedet for den eneboligen vi har bygget sammen og de er oppvokst i. To dårlige økonomier i stedet for én stor, god. 

Anonymkode: 20840...5d3

TS: Helt samme her. Jeg vil gå, mannen vil prøve for barna. Og han tror vi kan få det fint igjen. Men jeg tror jo egentlig ikke vi kan det. Lidenskap, begjær, omsorg for hverandre.  Skal det bare være borte? At jeg ikke synes det er deilig å kysse han, men trekker meg bort. Er ikke rart? 
 

Men samme grunn som deg. Har det fint økonomisk sammen. Får se barna 100% sammen. 

Anonymkode: 587df...953

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så bra at han sier det.

Hva konkret har han gjort for å jobbe med det?

Ville du blitt sammen med han hvis du visste på forhånd hvordan det kom til å bli?

Hvis han virkelig vil forbedre seg, men ikke klarer det på egen hånd, så bør han/dere gjerne oppsøke hjelp? Er han villig til å gjøre det? Eller gir han faen i hvordan du har det pga han? I såfall er det gjerne ikke mer å hente i dette forholdet? Jeg antar at du også retter på dine ting.

Anonymkode: 71077...90b

TS: Nei. Ville ikke det. Hadde gått om vi ikke hadde barn. Det er sinne og konflikthåndtering som har gjort at jeg har mistet følelser og mye respekt tror jeg. Foreløpig gjør han ingenting annet enn å si han vet han må jobbe med det. 

Anonymkode: 587df...953

[aksase]

Det er umulig å lage noen regel for det, tror jeg. Alt for mange ting som spiller inn og hensyn som skal tas i forhold til barn, familie. økonomi, bosituasjon, forholdets karakter, helse, ja omtrent alt hva man kan komme på, kan være en del av dette regnestykket.

Det må bli opp til hver enkelt å finne ut av når ulempene med å bli i forholdet er større enn ulempene ved å skilles. Noen ganger er det enkelt, men oftest tror jeg det er forferdelig vanskelig. 

Jeg håper at du ikke gir opp før alle andre alternativer er vurdert og prøvd, fordi et brudd i et veletablert forhold/ekteskap med barn og felles økonomi er noe som river opp utrolig mye og som gir store ringvirkninger. F.eks. har min bror skilt seg for mange år siden, og fortsatt er det vanskelig for oss andre i vår tette familie, og kanskje spesielt for min mor, når hun skal forholde seg til sine barnebarn og moren til sine barnebarn som ikke lenger "er en del av familien", men likevel er det på grunn av barna. For deg, TS, er kanskje ikke dette noe som er aktuelt, men det er jo derfor det er så vanskelig å lage en regel som du spør om, fordi ingen slike situasjoner er like.

[Carrot]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS her. Det kan være alt mulig. At vi er uenig om noe, at jeg motsier han, eller han føler jeg maser om ting han ikke er interessert i. Det kan gå fra god stemning, til "krig" fort. Han sier at han vet han må jobbe med dette, men det har jo vært sånn i 10 år, så om det er for sent å lære seg nye vaner er det vel kanskje? 

Anonymkode: 587df...953

dette alene er jo en grunn nok for å sette sluttstrek i min verden, en partner som ikke klarer oppføre seg når de måøter "motstand" er ikek en onsorgsfull partner. Og nei, det endrer sg neppe nå, og det blir neppe enklere å forholde seg til hvis du går, men da kan du i allefall lukke døra og si "dette gidder jeg ikke" uten noe mer styr.. Så kan han jo vise i separasjonstiden at han forandrer seg - da har han ett år på seg liksom.. Handling, ikke bare ord.. 

Endret 20. april 2023 av Carrot

[AnonymBruker]

Er han villig til å gå i behandling for å få hjelp til å reagere anderledes?

Prøve parterapi?

Anonymkode: aaf2f...c92

[AnonymBruker]

For min og min x sin del:

- Vi hadde null lite følelser igjen for hverandre.

- Jeg var ikke tiltrukket av han, og hadde avtale om at han kunne finne sex ny sexpartner, jeg brydde meg ikke.

- Vi bodde sammen fordi det ble økonomisk bedre og for barna sin del.

- Ingen av oss hadde lyst til å finne noe på sammen, vi var kun sammen og gjorde ting for barna sin del.

- Det var null romantikk de siste årene, absolutt ingenting.

- Vi levde som to room mates som hadde felles barn, ganske kjipt i lengden.

Etter et par år innsåg vi begge at dette ikke går, han hadde funnet seg ei ny på siden, jeg hadde også funnet meg en ny en. Vi skulle ha tatt første tegnet mer på alvor og avsluttet der og da.

Anonymkode: a9f31...afc

[Thanos]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre. Er gift med en mann som ønsker at vi skal fortsette ekteskapet, mens jeg egentlig tror det er for sent å redde. Hva er tegnet på at det beste er å gå? Vil jo være helt sikker, med barn involvert og sammenvevde liv. 

Noen refleksjoner:

• vi kommuniserer dårlig
• han blir fort sint
• jeg har ikke lyst å kysse han
• har sex, men det blir mest mekanisk
• synes han er egoistisk og mest opptatt av seg selv
• føler meg ofte alene i forholdet

Er også masse positivt, han er en god far, flink til å følge opp aktiviteter, flink til å lage mat. Vi kan ha det hyggelig sammen og liker mye av det samme. I tillegg er jo dette med at vi har hus og biler og barn som det er praktisk å samarbeide om og det blir vanskeligere med delt omsorg, og to husholdninger. 

Råd for å være sikker på at man ikke gjør noe feil tas i mot med takk  

Anonymkode: 587df...953

Dere kan fint finne tilbake til slik dere hadde det i oppstarten og ha det akkurat like bra som den gangen. Men det fordrer at begge to reflekterer over og går i dere selv. Dere må begge legge av dere det som ødelegger for hverandre. God kommunikasjon og villighet kan fikse det tror jeg. Så spørs det om du vil da.

[AnonymBruker]

Jeg og eksen min trodde ikke barna fikk med seg at vi kranglet. Trodde vi var stille nok, og at ungene sov eller var så opptatt at de ikke fikk det med seg. Så sa eldstebarnet at han visste at vi var uvenner. Vi var ikke uvenner, men barnet tolket det naturligvis slik. De får med seg både krangling og taushet og "stikk" og late-som-vi-er-blid-stemning. Dette kunne selvsagt ikke fortsette. Fordelen med dette er ingen krangling, og at ungene er 50% med far. Før mens vi var sammen, så var han alltid opptatt med trening og hobbyer. Var lite med barna med mindre det var noe arrangement som han kunne vise frem hvor flink han var med barna. Eller familieselskap hvor han kunne få skryt for alle kakene (som jeg hadde bakt 🙄). Jeg har mindre penger enn før, men han sløste veldig, og likte å kunne skryte av at vi hadde mercedes og dyre sydenturer. De kjekkeste feriene i følge ungene har nå vært i Norge og Sverige heldigvis. Er ikke så begeistret for syden selv, selv om det vekker misunnelse på Facebook og instagram

Anonymkode: 71077...90b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

For min og min x sin del:

- Vi hadde null lite følelser igjen for hverandre.

- Jeg var ikke tiltrukket av han, og hadde avtale om at han kunne finne sex ny sexpartner, jeg brydde meg ikke.

- Vi bodde sammen fordi det ble økonomisk bedre og for barna sin del.

- Ingen av oss hadde lyst til å finne noe på sammen, vi var kun sammen og gjorde ting for barna sin del.

- Det var null romantikk de siste årene, absolutt ingenting.

- Vi levde som to room mates som hadde felles barn, ganske kjipt i lengden.

Etter et par år innsåg vi begge at dette ikke går, han hadde funnet seg ei ny på siden, jeg hadde også funnet meg en ny en. Vi skulle ha tatt første tegnet mer på alvor og avsluttet der og da.

Anonymkode: a9f31...afc

AKKURAT som meg! 😳 Vi bor fortsatt sammen da

Anonymkode: 20840...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Barna. Det at de da får to middelmådige boliger de må pendle mellom i stedet for den eneboligen vi har bygget sammen og de er oppvokst i. To dårlige økonomier i stedet for én stor, god. 

Anonymkode: 20840...5d3

Jeg har skilte foreldre, og jeg er glad at jeg ikke er grunnen til at de holdt sammen. Tenk hva barna vil føle om de får vite det. 

Barna tåler to "middelmådige boliger". Det er ikke bolig som er viktig for barna. Det er foreldre som har det godt, sammen eller hver for seg, og masse omsorg.

Anonymkode: 6304b...d36

[Fighter83]

Det tydeligste tegnet på når et forhold er over er når man kun er 1 part som jobber for at det skal være oss/vi. Er null håp om man er alene om dette arbeidet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre. Er gift med en mann som ønsker at vi skal fortsette ekteskapet, mens jeg egentlig tror det er for sent å redde. Hva er tegnet på at det beste er å gå? Vil jo være helt sikker, med barn involvert og sammenvevde liv. 

Noen refleksjoner:

• vi kommuniserer dårlig
• han blir fort sint
• jeg har ikke lyst å kysse han
• har sex, men det blir mest mekanisk
• synes han er egoistisk og mest opptatt av seg selv
• føler meg ofte alene i forholdet

Er også masse positivt, han er en god far, flink til å følge opp aktiviteter, flink til å lage mat. Vi kan ha det hyggelig sammen og liker mye av det samme. I tillegg er jo dette med at vi har hus og biler og barn som det er praktisk å samarbeide om og det blir vanskeligere med delt omsorg, og to husholdninger. 

Råd for å være sikker på at man ikke gjør noe feil tas i mot med takk  

Anonymkode: 587df...953

Dere har felles barn, og huset er barndomshjemmet til barna.  

Du lister opp ein eindel problemer som  vel  er "standard problemer " innenfor dei fleste  samliv idag. Det kan høres ut som dere har "glidd fra hverandre følelsesmessig" og du ber no om råd fra KG sine lesere.  ?

Har du og din partner noen felles intrs. utenfor hjemmet  ?

Har dere en fornuftig  arbeids-fordeling av ansvar i hjemmet ?

Er han gjordt kjent med ditt innlegg /tråd på KG ?

Har du noen handlingsplan  / forslag til å løyse problema ?

Forventer du at han må endre personligheten  ?

Kan det tenkes at han er utbrendt / ustlitt, og har fått mindre overskudd til familien ?

 

 

   

Anonymkode: 493f9...bdd