Det er lov å angre på å ha fått barn

[AnonymBruker]

Tiden du hadde for deg selv som forsvant 🥵Alle de uendelige bekymringene som aldri tar slutt 🥶Alle utgiftene 😑All kjøringen. Hente og levere hente og levere. Søvnmangelen. Stresset og maset som går utover forholdet 😢 
 

Husker du den tiden da du våknet opp om morgenen og bestemte deg for å bli liggende bare fordi du følte for det? 😃Du stod tilslutt opp for å ta deg en dusj mens du tenkte på middagen du skulle på den kvelden ☺️Det ville være flere du likte der og dere hadde ubetydelige bekymringer 😂 Kose seg med god prosecco 😋Kanskje det blir jobbreise neste måned og hvis ikke, så tar du en vanlig reise 🤗Langweekend i London eller Paris. Shopping og champagne! 🤩
 

Det er helt normalt å sørge over å ha tapt seg selv etter å ha fått barn 😭 

Anonymkode: 1dacf...a3c

[AnonymBruker]

Det er lov å føle. Bare det ikke kommer barnet for øret. 

Jeg syntes nok år etter år med alenetid ville blitt kjedelig i lengden. Mer overskudd og bedre helse, men det hadde manglet noe som ikke en partner kunne gitt.

Anonymkode: 76c1c...be6

[AnonymBruker]

Ja. Og det er det mange som gjør. Det er veldig tabu. Og det er på en måte bra, for ingen barn trenger å få vite at foreldrene angrer på at de fikk dem. Men det er en ensom og skambelagt følelse.

Anonymkode: 1ab33...134

[Eva-Lena]

Jeg har aldri angret på de barna jeg har fått. Det var slitsomt i perioder, men ville aldri vært det foruten. 
Nå er de voksne og jeg kan leve det livet du beskriver igjen 😊

[AnonymBruker]

Det går også an å savne det man hadde som barnløs uten at man ville byttet tilbake til den situasjonen. Vemod, savn og minner trenger ikke handle om anger. Dessuten kommer livet uten små barn tilbake når de blir eldre og etterpå flytter ut. 

Anonymkode: 5081c...771

[AnonymBruker]

Jeg har aldri angret. Men så ventet jeg til jeg var 30 med å få barn, så da hadde jeg hatt mange ego-år. Ser for meg at det hadde vært annerledes om jeg hadde fått barn før jeg ble 25.

Anonymkode: 376e2...086

[AnonymBruker]

Alle følelser er lov, men barnet må selvsagt aldri få vite at du skulle ønske at han aldri ble født.

Å angre (ønske at men ikke hadde gjort det man gjorde ugjort) er jo noe helt annet enn å savne tingene man gjorde før.

Også kan man jo tenke på at disse tingene faktisk kommer tilbake. Det er altså bare en fase. Når barna blir så store at de kommer seg til/fra skole og fritidsaktiviteter selv, uten å bli hjulpet og minnet på alt, så er mye gjort. Akkurat nå sitter jeg med en kopp kaffe, mens tiåringen nettopp pakket treningsbaggen sin, ropte hadet og dro ut. Masse egentid her!

Anonymkode: 0656c...b65

[Carrot]

det å kjenne på et tap av det som var er vel ikke å angre på at man fikk barn, et annet liv, andre prioriteringer, ansvar for et lite menneske som skal bli en fin voksen under dine vinger? 

[AnonymBruker]

Det du beskriver er grunnen for at jeg er frivillig barnløs. Jeg lever drømmedagen til de som har barn, hver dag. Jeg storkoser meg.

Jeg vet jeg ville angret om jeg fikk barn, jeg ville angret pga. tapt fritid. Og all kjærlighet i verden ville ikke kunnet vunnet over det tapet.

Anonymkode: 8c4e2...5d6

[AnonymBruker]

Har aldri angret på at jeg fikk barn. Savner heller ikke tiden før. Føler jeg fikk rast fra meg selv om jeg ble ung mor. 

Anonymkode: acc1d...843

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det du beskriver er grunnen for at jeg er frivillig barnløs. Jeg lever drømmedagen til de som har barn, hver dag. Jeg storkoser meg.

Jeg vet jeg ville angret om jeg fikk barn, jeg ville angret pga. tapt fritid. Og all kjærlighet i verden ville ikke kunnet vunnet over det tapet.

Anonymkode: 8c4e2...5d6

Du lever ikke drømmelivet til de som fikk barn, du lever drømmelivet til de som ikke ønsker barn. 

Jeg har barn og lever mitt drømmeliv❤️

Anonymkode: ffb82...6d8

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det går også an å savne det man hadde som barnløs uten at man ville byttet tilbake til den situasjonen. Vemod, savn og minner trenger ikke handle om anger. Dessuten kommer livet uten små barn tilbake når de blir eldre og etterpå flytter ut. 

Anonymkode: 5081c...771

Helt enig med dette. Jeg kan også savne det sorgløse barnelivet. Late lørdager, brunsj med vin, loppemarked i parken.. 

Men. Siden jeg fikk barn litt sent, etter noen år med prøving så husker jeg også at det kunne føles litt meningsløst og selvsentrert. Livet mitt trengte mer mening og dypde. 

Vi er alle forskjellige. Og både de med og uten barn må respektere at dette ikke er likt. For noen er det topp å ikke ha barn, for andre ikke. 

Anonymkode: 4598d...72c

[Ginny]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det du beskriver er grunnen for at jeg er frivillig barnløs. Jeg lever drømmedagen til de som har barn, hver dag. Jeg storkoser meg.

Jeg vet jeg ville angret om jeg fikk barn, jeg ville angret pga. tapt fritid. Og all kjærlighet i verden ville ikke kunnet vunnet over det tapet.

Anonymkode: 8c4e2...5d6

Du lever ikke drømmedagen til alle de som har barn, beklager. Du lever ikke mine drømmedager for eksempel, nettopp fordi du mangler barnet mitt. Jeg storkoser meg jeg og, med barnet mitt. Og en sjelden gang uten barnet. Men for min del er det ganske enkelt ikke like bra uten ungen. 

At du tar et valg om å være frivillig uten barn, det er selvfølgelig helt flott det hvis det funker for deg. Ingenting er bedre! Men for meg ville det vært et trist og kjipt liv.

Noen ganger er det slitsomt med barn, og da kan man jo ta seg selv i å tenke tilbake på da livet besto av en selv først og fremst. Men det er ganske langt mellom det og å angre. Jeg har aldri angret 😊

[AnonymBruker]

Det er stor forskjell på å angre å få barn, og det å savne tiden før barn? Jeg anger ikke på barna mine, men savner ungdomstiden og livet uten store bekymringer og ansvar. Det å ha kun seg selv å tenke på, og ikke ha livets ansvar over meg til en hver tid. Men jeg Angrer ikke på å ha fått barn. Jeg ville ikke gjort noe annerledes, eller sitte her som snart 40 år og leve som om jeg var 20. Alt til sin tid tenker jeg, og at man savner tiden før viser vel bare at man har mange gode minner og opplevelser å tenke tilbake på. På samme måte som jeg savner tiden når barna var helt små, men elsker tiden vi er inne i nå. Det går faktisk fint an å glede seg over alle livets faser, og se det fine (og tøffe) i det man får opplevd på ulike stadier i livet. 

Anonymkode: 0bf42...e52

[AnonymBruker]

Aldri angret på barna mine☺️

Å savne friheten, muligheten for å ha sex når man vil, impulsivt gå en kveldstur sammen, på kino (altså ikke en barnefilm lørdags formiddag) ut på byen med et vennepar, en spontan tur til London, shopping en fridag uten å tenke på at man må hente i barnehagen og lage middag…joda. Det gjelder nok oss alle. Men barna veier opp for alt dette. Dessuten kommer friheten gradvis tilbake☺️

Anonymkode: 11a43...02b

[AnonymBruker]

Godt vi er forskjellige. Ser ikke poenget i denne overgåingen av andre.

Anonymkode: e3130...63b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du lever ikke drømmelivet til de som fikk barn, du lever drømmelivet til de som ikke ønsker barn. 

Jeg har barn og lever mitt drømmeliv❤️

Anonymkode: ffb82...6d8

—>

Ginny skrev (2 timer siden):

Du lever ikke drømmedagen til alle de som har barn, beklager. Du lever ikke mine drømmedager for eksempel, nettopp fordi du mangler barnet mitt. Jeg storkoser meg jeg og, med barnet mitt. Og en sjelden gang uten barnet. Men for min del er det ganske enkelt ikke like bra uten ungen. 

At du tar et valg om å være frivillig uten barn, det er selvfølgelig helt flott det hvis det funker for deg. Ingenting er bedre! Men for meg ville det vært et trist og kjipt liv.

Noen ganger er det slitsomt med barn, og da kan man jo ta seg selv i å tenke tilbake på da livet besto av en selv først og fremst. Men det er ganske langt mellom det og å angre. Jeg har aldri angret 😊

Jeg kunne utdypet mer i første innlegg jeg skrev. Ofte når jeg spør folk som har barn, om de kan beskrive en «drømmedag», så er barna ikke inkludert; det er mer eller mindre det ta beskriver i hovedinnlegget som er «drømmedagen». Selv om de så fortsetter og prøve å si at man må jo få barn for «alle vil jo ha barn, beste som finnes». Selv om de allerede har beskrevet det som er livet mitt som det de skulle ønske de kunne gjort.

Anonymkode: 8c4e2...5d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tiden du hadde for deg selv som forsvant 🥵Alle de uendelige bekymringene som aldri tar slutt 🥶Alle utgiftene 😑All kjøringen. Hente og levere hente og levere. Søvnmangelen. Stresset og maset som går utover forholdet 😢 
 

Husker du den tiden da du våknet opp om morgenen og bestemte deg for å bli liggende bare fordi du følte for det? 😃Du stod tilslutt opp for å ta deg en dusj mens du tenkte på middagen du skulle på den kvelden ☺️Det ville være flere du likte der og dere hadde ubetydelige bekymringer 😂 Kose seg med god prosecco 😋Kanskje det blir jobbreise neste måned og hvis ikke, så tar du en vanlig reise 🤗Langweekend i London eller Paris. Shopping og champagne! 🤩
 

Det er helt normalt å sørge over å ha tapt seg selv etter å ha fått barn 😭 

Anonymkode: 1dacf...a3c

Langweekend er absolutt mulig. Kjenner noen som tok en langweeken til Paris da baby var 3 mnd ❤️

Anonymkode: 2235d...a50

[AnonymBruker]

Bra tråd! Jeg har ikke barn, men jeg synes at de som har fått barn bør få lov til å være ÆRLIG enn å fake hele tiden at livet med barn er en evig dans på roser 

Anonymkode: 238c1...ac6

[AnonymBruker]

Vi mennesker tror stadig at gresset er grønnere på den andre siden. Som om at vi barnløse drikker prosecco hele tiden og har både tid og mulighet til å reise på turer i ny og ned. I full jobb har man sjeldent langhelger og nå er det så sinnsykt dyrt å fly at det er uaktuelt for folk flest å reise mye. De færreste har jobber der de reiser ofte, og mange reiser aldri i regi av jobb. 

Det kommer ikke så mye godt ut av denne måten å tenke på. Vær glad for det livet du har.

Anonymkode: 2deaf...a57