Rekk opp hånda alle dere som lever i parforhold kun som venner for barnas skyld

[AnonymBruker]

Uten nærhet og sex med partner, kun som familien AS. Er vi mange?

Jeg kan begynne: 🙋‍♀️

Anonymkode: f11c9...ab9

[AnonymBruker]

🙋‍♀️

Vurderer å gå siden mannen er mye sur og har begynt å bli frekk

Anonymkode: b56ff...ccb

[AnonymBruker]

Er i et parforhold hvor vi pr i dag fungerer som venner og kollegaer i Familien AS. Men tenker ikke på å gå, vi er begge innstilte på at dette er en kaotisk og slitsom tid i livet, og at vi akkurat nå ikke har rom for så mye annet. Jobber med å være hyggelige med hverandre og å gi hverandre pusterom i en hektisk hverdag, så tenker vi begge at disse kjærestegreiene får vi ta opp igjen når ting roer seg på hjemmebane  

 

(3 barn, hvor én er baby, en er svært krevende mtp utagering og dårlig nattesøvn, og en som er både medgjørlig og rolig som vi må passe på å ikke glemme oppi det hele 🙈)

Anonymkode: 75f3d...0ba

[AnonymBruker]

Tenker det handler om ønske og dedikasjon.

Har man virkelig et ønske om å få samlivet til å fungere så tar man grep for å gjenskape emosjonell, fysisk og seksuell kontakt. 

Da nytter det ikke sitte på rumpa og klage over at man er der man er. 

1. inviter partneren på en romantisk middag, kino, gåtur m.m. 

2. sett dere ned å prat om hvor man er og hvor man vil

3 ---> osv. 

Det er helt uforståelig for meg å forstå at det er mulig å være så passiv i sitt eget liv. 

 

Anonymkode: a5955...22e

[AnonymBruker]

Ja, jeg tror vi er mange!

Det er ikke bare på grunn av barna, det ligger jo mye historie der mellom oss også. Han er jo på mange måter min nærmeste. Og i og med at barna er viktige for oss, så gir det jo oss mye ekte glede å være sammen som familie også. Det føles ikke som et offer når vi er er med dem. Og så lenge det er relativt fredelig, og man fortsatt klarer å ha sex f.eks, så er det enn så lenge verdt det for min del. 

Men - vi hadde ikke vært kjærester hvis vi ikke hadde hatt barna... så det er jo på en måte på grunn av dem likevel.

Anonymkode: 79cba...416

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke rekke opp hånda da vi ikke er venner en gang.

Ikke uvenner heller, bare koeksisterer i samme hus.

Anonymkode: 51eba...dc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tenker det handler om ønske og dedikasjon.

Har man virkelig et ønske om å få samlivet til å fungere så tar man grep for å gjenskape emosjonell, fysisk og seksuell kontakt. 

Da nytter det ikke sitte på rumpa og klage over at man er der man er. 

1. inviter partneren på en romantisk middag, kino, gåtur m.m. 

2. sett dere ned å prat om hvor man er og hvor man vil

3 ---> osv. 

Det er helt uforståelig for meg å forstå at det er mulig å være så passiv i sitt eget liv. 

 

Anonymkode: a5955...22e

Joda, men når alt slikt er gjort og ting likevel ikke er på plass. Hva da? Da sameksisterer man eller bryter opp. Jeg tror de fleste da velger å sameksistere. Ts

Anonymkode: f11c9...ab9

[AnonymBruker]

Her også. Dødt sexliv, sover på hvert vårt rom. 

Anonymkode: 2619d...ea7

[Diry72]

Samme her. Bor bare sammen. Vi har begge dårlig helse. Jeg greier å ha sex, men ikke hun. Sover hver for oss, av andre grunner. Finner jeg ei som hadde vært interessert, så hadde jeg nok dratt.

[AnonymBruker]

+1

Jeg pleide også å tenke at det handlet om holdning, om valg og dedikasjon. At hvis jeg valgte å bli gjennom opp og nedturer, innfinne meg med at de store følelsene tilhører begynnelsen og at historien og familien er verdt mer, ha pliktsex til det ble bra igjen av seg selv osv, så ville jeg være lykkelig _nok_. Etter mange år har det bare ført til at jeg føler absolutt ingenting annet enn felles- og vennskap, og jeg klarer ikke ha sex. Jeg kunne levd sånn jeg, synes fortsatt familie er mer verdifullt enn lidenskap. Men når han (selvfølgelig) ønsker et sexliv med ei som vil eksperimentere, elske med han…. Så er ikke det noe jeg kan holde ut med så mye lengre.

K39, forhold i 19 år, barn fra 6-13 år. 

Anonymkode: 8911b...70a

[AnonymBruker]

Diry72 skrev (18 timer siden):

Samme her. Bor bare sammen. Vi har begge dårlig helse. Jeg greier å ha sex, men ikke hun. Sover hver for oss, av andre grunner. Finner jeg ei som hadde vært interessert, så hadde jeg nok dratt.

Jeg tror jeg har funnet en som er interessert. Bør jeg dra?

Anonymkode: f11c9...ab9

[AnonymBruker]

Veldig mange. På grunn av barn og fasade. 
Jeg skjønner ikke at folk gidder. 

Anonymkode: f7cb4...27f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tror jeg har funnet en som er interessert. Bør jeg dra?

Anonymkode: f11c9...ab9

Ja

Anonymkode: f7cb4...27f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.4.2023 den 10.13):

Jeg kan ikke rekke opp hånda da vi ikke er venner en gang.

Ikke uvenner heller, bare koeksisterer i samme hus.

Anonymkode: 51eba...dc8

 + 1

Anonymkode: 6f6fe...9fe

[AnonymBruker]

Jeg og

Anonymkode: 6d04e...3cd

[AnonymBruker]

Her! 🙋‍♀️
Men det er vel mest min skyld. Jeg har ingen sexlyst, jeg kan nesten ikke tenke meg noe jeg har mindre lyst til enn å ha sex.

Vi har det bra sammen stort sett. Han er en fantastisk far og mann. Han er min bestevenn. Tror ikke ting hadde blitt bedre med en annen mann.

Anonymkode: b6759...be4

[AnonymBruker]

Vi har levd sånn en stund, men nå skal vi snart skille lag. Jeg har fortalt han at dette er ikke lenger en bølgedal, disse følelsene kommer ikke til å komme tilbake for min del.

Og da vil han heller prøve å finne seg en ny.

Dette er helt greit for meg. Vi har oppdratt to flotte barn sammen (10 og 13 år gamle), som sikkert gjerne skulle ønsket at vi kunne fortsatt å bo sammen, men livet er for kort til å leve på akkord med seg selv.

Nå skulle jeg ønske at vi hadde skilt oss for 5 år siden. Men det blir litt sånn:

Det beste tidspunktet å plante et stort tre er for 20 år siden. Det nest beste tidspunktet er å i det minste gjøre det i dag.

Anonymkode: 6d855...74c

[Diry72]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ja

Anonymkode: f7cb4...27f

Ja

[AnonymBruker]

Har en rævkjørt/nedpsyket kompis som lever med sin samboer der det er 0 igjen av forholdet. Forholdet har vert skakk kjørt i ca 7 år. Han søker sex og kjærlighet på nettet i desperasjon etter positivitet. Han har hatt tre stk langvarige forhold med hemmelig kjæreste. Han kunne gått fra henne, og rett i armene på ny. Men neiiiiida… han er manipulert til å tro, at hans livsoppgave er å bli for barnas skyld. Har man satt barn til verden, skal man bo sammen UANSETT🙄 Venner og familie prøver å få han bort, han vil det selv også, men han «kan ikke»

Anonymkode: 48032...bb0

[AnonymBruker]

Ja.

Anonymkode: e1245...31a