Ungdom, depresjon og sosial isolasjon

[PURE/HONEY]

Jeg vet at temaet om at dagens ungdom er mer deprimerte enn før er mye diskutert. Det blir oppgitt flere grunner for det, som for eksempel at det blir fanget opp mye mer enn før, eller at sosiale medier gjør at man sammenligner seg for mye med andre, noe som gjør oss mer miserable. Men noe jeg nesten ser aldri nevnes er at ungdom sitter mye mer inne enn før. 
 

Kontakt med mennesker og gode sosiale relasjoner er jo utpekt som den mest avgjørende faktoren for god/dårlig mental helse. Ungdom sitter mye mer inne. Vi har først og fremst sosiale medier, som fanger interessen og oppmerksomheten vår mye, men også kanskje reduserer følelsen av behovet for direkte sosial kontakt. Vi har også uendelige med strømmetjenester som man gjerne ser på i timesvis i strekk. Også Internet, noe jeg tror spesielt fanger de som er ekstra interessert i å diskutere med andre og lese/se videoer om ting. Og på toppen av det gaming, noe tonnevis av ungdom holder på med, spesielt gutter. 
 

Jeg har vokst opp på 2000-tallet, så jeg kjenner egentlig ikke til en annen verden enn denne skjermorienterte verdenen vi lever i nå. Men jeg vet jo at ungdom i tidligere generasjoner var mye mer ute fordi de på en måte ikke hadde så mye annet valg - det var på en måte ikke så mye voldsomt spennende å holde på med inne hele dagen. Kanskje noen filmer/TV-serier, og kanskje litt gaming (80/90-tallet). Det var ikke akkurat et uendelig nettverk av nettsider å browse eller et uendelig utvalg av høyst komplekse spill å svi av timer på. 

Jeg har selv vokst opp på 2000-tallet som en person som alltid har elsket å sitte på Internet, fordi det er så utrolig mye interessant å se på, lese om og å diskutere.  Å sitte foran en skjerm er utrolig avhengighetsskapende fordi det er jo gøy, ellers så hadde jeg jo ikke gjort det. Men jeg tror jeg virkelig har undervurdert hvor mye sosial kontakt faktisk har å si for humøret, fordi nesten hver gang jeg har vært på skolen og hengt med venner, vært på jobb eller hengt med familien litt, så har jeg jo fått meg et «løft». Men så forsvinner det igjen også glemmer jeg av at den effekten.

Hva tenker dere? Hvor mye tror dere at mye alenetid foran skjerm har å si for ungdoms mentale helse?