Styrende mor- eller overreagerer jeg?

[AnonymBruker]

Min mor ønsker helst å være ekstra mamma, har siden barna vært små følt meg overstyrt men latt det stå til. Tok så noen valg som medførte større avstand, til min mors store irritasjon og sinne.  Hun ser likevel barna daglig. Dette er ikke nok, og hun ønsker å være mer med barnebarn og inviterer til ting i helger:gå turer, mat ol. Er vanskelig å si nei, for må forklare hvorfor, og må ha helt konkrete planer for at det ikke skal kveruleres på dette. Hun har nå invitert igjen, det er den eneste helgen på lenge det ikke skjer noe, og jeg ønsker å være hjemme og ta det med ro med barna.  Har en veldig hektisk hverdag.. Og er alene med en flere barn som alltid skal hit og dit bla. Flere som spiller fotball og er på kamper og treninger non stop. Bestemor har selv valgt å bygge ned alt av sosialt liv til fordel for barnebarn.  Jeg sa det passet dårlig, men vi kunne se en annen gang og heller avtale nærmere senere.  Bestemor velger da å spørre og gire opp barna. Jeg kjenner jeg syns det er dårlig gjort når hun selger inn til barnebarna. Og jeg vet at når jeg nå må gjenta avslaget, vil hun referere til at barna vil,og at dersom ikke jeg vil, må vertfall barna få lov.  Men jeg ønsker en rolig helg med barna mine for en gangs skyld. Og syns det burde være rom for det i en hektisk hverdag.  Vet iikke hvor jeg vil med dette, men bare kjenner det er vanskelig  og får dårlig samvittighet av å sette grenser

Anonymkode: 5a745...f10

[AnonymBruker]

Du må si nei, og si at hun ikke kan sende sånne meldinger til ungene med andre planer. 

Anonymkode: ddd89...dc2

[Andro]

Tenker at du skal ta med en kake til mamma, og si at dere må ha en prat om at du er voksen og at du er mor til ungene dine. Understreke at du står fritt til å leve livet ditt slik du ønsker at det skal være, og at det er du som velger hvordan ungene dine skal ha det.
Fortell hva du setter pris på med initiativene hennes, men at hun må rådføre seg med deg, og ikke overkjøre deg.
Hun skal heller ikke misbruke barnebarna ved å skape forutsetninger som du vanskelig kan stå imot. Det er manipulering, som skader deg. Det undergraver autoriteten din som mor, og frarøver deg råderetten over eget liv. Da er hun på en hårfin grense mot psykisk mishandling, bare for å tilfredsstille sine egne behov. Det må du får henne til å se.

Jeg tenker at du også kan ta med hele flokken vekk iblant, uten å si noe om hvor dere drar, og ikke ta telefonen.
Dra til svømmehallen, på kafe, eller skogstur... Bare bli borte en stund, og ikke føl at dere skylder noen en forklaring på hvorfor dere som familie lever sammen, uten å måtte ta hensyn til andre.

Om hun ikke skjønner dette, så mangler hun modenhet og empati. Da må du rett og slett begrense ved f.eks. sette opp faste tider for henne. "Du kan være her tirsdager fem til sju, og ha de to yngste hos deg mellom tolv og tre på søndag."
Det er mulig at du må ta noen kamper, og stå i dem.
Du kan blokkere nummeret hennes fra dine barns telefoner, om hun ikke er lydig med å manipulere.

[AnonymBruker]

Hvis du aldri har vært god til å sette grenser er det vanskelig å plutselig begynne med det i voksen alder. Og det er spesielt vanskelige når din mor har metoder for å manipulere deg til å gå over dine grenser. 
 

Grensesetting er noe du kan øve opp, det kommer ikke plutselig av seg selv. Et par timer hos en psykolog, eller en selvhjelpsbok om temaet hadde sikkert vært en god investering for et bedre liv. 

Anonymkode: a054a...36b

[AnonymBruker]

Ts. Det vanskelige er at når jeg sier nei, så skal hun fortell meg hvorfor jeg sier nei. Og at barna vil, skal ikke barna få lov ect. Sånn at jeg fremstilles som egoistisk. Noe jeg vet hundre prosent sikkert at jeg ikke er, gjør svært lite for meg selv. Men syns det er godt å lande og bare være hjemme av og til. Selv om jeg da vet det ikke handler om egoisme, får jeg den vonde dårlige samvittigheten....hun har brukt samme strategi bla ved at hun konsekvent henter barna i bhg og skole. Hun bor like ved skolen og bhg. Mens de må ta buss hjem til oss. Har ønsket at barna skulle ta buss hjem (de er flere pluss at de fleste i klassen tar samme buss og drar hjem). Ønsker at de skal bli selvstendige osv. Men bestemor jobber medleverturnus og har stirt sett fri, ønsker barna hjem til seg. Når jeg har prøvd å si at heg vil de skal ta buss hjem ect, vris det på at jeg gjør det for å straffe henne og uten at det kan vlre forankret i noe velmenende for barna.  Raskt henvender hun seg da til barna, som helker vil til bestemor, for da er det alltid noe godt å spise med en gang ect.  Utfordringen blir at når jeg kommer fra jobb, står de midt oppi noe, har gjerne allerede spist middag selv om jeg har kjøpt mat jeg skal forte meg å lage før fotballtrening osv. Det tar med omvei og tis jeg bruker der på å få barna med meg, en liten time ekstra før vi kommer oss hjem... Min mor er nok ingen psykopat, men er nok følelsesmessig umoden.. Min konklusjon etter mange år... 

Anonymkode: 5a745...f10