Er det meg det er noe galt med? Har jeg urealistiske forventninger i et forhold?

[AnonymBruker]

Jeg er nok en romantiker. Vokste opp med amrikanske romantiske komedier, og tenkte nok litt at SÅNN er det. Gråter hver gang jeg ser giftemål på tv, og romsntiserer det nok litt.

Nå er jeg 36 år. 3 barn og på samboer nr 2. Første ble jeg sammen med ganske så ung. Fikk tre barn sammen ham, og jeg dro det ut i hele 10 år før jeg kapitulerte og forlot ham. Burde egentlig ha gått 5 år før, men håpet var der. Jeg var kun den som gav av meg selv. Og fysisk kontakt var kun initiert av ham om han ville ha sex. Dette resulterte i at jeg mistet lysten helt. Det var ingen nærhet ellers. Ingen flørting, bekreftelse, og lite hjelp på hjemmebane. Han skjønte ingenting av hvorfor jeg ikke ville lengre, enda vi hadde vært på fvk flere ganger,og hatt uttalige samtaler om mine behov. 

Så blir jeg singel, og er det en liten stund før jeg treffer en annen. Han er rake motsetning av x'n i personlighet, og jeg som  ikke hadde sexlyst, var konstant kåt. I begynnelsen var det jo fint, men han hadde ikke de samme driftene. 

Han kan godt kose og klemme, vi holder rundt hverandre om kveldene,  men det er jeg som initierer til både fysisk kontakt og sex.  Han lever fint med å sitte på hver sin side av sofaen og trykke på telefonen hver kveld, og kommer ikke på å være fysisk selv.

Det gjør at lysta mi dabber av igjen, siden følelsen av å bli attrahert ikke er til stede.

Vi har vært sammen i 5 år nå. Har det veldig fint, annet at all fysisk kontakt må jeg ta initiativ til. Fellesnevneren i begge forholdene med menn som er veldig ulik er jo meg. 

Jeg trodde forhold var å gi og ta. Gjensidig lyst på nærhet både i og utenfor soverommet. Litt flørting og oppvarting fra begge sider. 

Har jeg truffet feil menn? Er det jeg som ødelegger det? Har jeg urealistiske forventninger i lengre forhold? 

Jeg er så redd dette forholdet også skal gå skeis, da jeg virkelig elsker ham. Men det mangler noe. Jeg savner å føle meg begjært, ønsket og savnet. At han sier jeg elsker meg og tar rundt meg uten at jeg har sagt å gjort det først.

Jeg har hatt samtalen med ham flere ganger.  Han forstår mitt behov, og skal bli bedre, men ingenting skjer. Det ligger ikke naturlig for ham å initiere til fysisk kontakt, eller ved ord. 

Er jeg unormal? Har jeg for store forventninger til en mann? Sksl jeg bare godta at hvis jeg vil ha fysisk kontakt så må det stå på meg?

Synes det er så vanskelig for jeg tror nok fysisk kontakt og bekreftende ord er mitt kjærlighetsspråk, og så blir jeg ikke møtt på det. 

 

Anonymkode: 0e0d2...e44

[AnonymBruker]

Nej du har ikke urealistiske eller høye forventninger. Du har vært uheldig og er sammen med en av de mange uronantiske, platte og late (forholdsmessig) mennene som tror at å ha dame er en gode for de, en som ordner og duller og vasker og sexer og har rolle som statist i deres liv. Mens de ikke forstår eller gidder å selv vise verdsettelse og trå til for damen og være en bra mann og kjæreste selv, de ser på damen som en i deres liv og klarer ikke tenke at de også skal være en person for damens liv. Om du skjønner. Usj mange menn er sånn, jeg hadde aldri orket å leve med en sånn mann og tenker når jeg leser innlegget ditt at du fortjener bedre en dette. Du fortjener å bli begjært og verdsatt og et forhold som inspirerer deg og gjør livet ditt bedre. Syns ikke det er galt å slå opp når dette mangler, det finnes ordentlige menn der ute som passer bedre for deg og som er bedre partneremner! 

Anonymkode: 6ca62...d00

[Gjest Mysticgirl]

Selvsagt har du ikke for høye forventninger. HVilke menn er det du har funnet deg? Vi har sex hver dag og han kan ikke få nok av  meg, enda vi har vært sammen i flere år. Vi er verdens beste venner, samtidig som vi har mye sex. 

Så nei, du har absolutt ikke høye forventninger. Kanskje du har funnet menn med lite testosteron.

[AnonymBruker]

Da nr. 1 begjærte deg mistet du lysten og når nr. 2 ikke begjærer deg mister du lysten. Kanskje er du litt vanskelig å gjøre til lags? 

Anonymkode: be51d...460

[AnonymBruker]

Du har helt realistiske forventinger til at et godt forhold skal innebære både vennskap, omtanke, sex og lidenskap. 

Så kommer folk i ulike mikser av egenskaper som påvirker oss på forskjellige måter. Kanskje jeg ville hatt en annen opplevelse av dine kjærester, hvem vet. 

Anonymkode: fde66...c97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Da nr. 1 begjærte deg mistet du lysten og når nr. 2 ikke begjærer deg mister du lysten. Kanskje er du litt vanskelig å gjøre til lags? 

Anonymkode: be51d...460

Du leser at disse mennene ikke gjør en shit for å holde gnisten og romansen oppe. Ts er ikke vanskelig, det er de som er kjipe partnere 

Anonymkode: 6ca62...d00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da nr. 1 begjærte deg mistet du lysten og når nr. 2 ikke begjærer deg mister du lysten. Kanskje er du litt vanskelig å gjøre til lags? 

Anonymkode: be51d...460

Nr 1. Krevde sex, hver gang jeg hadde behov for nærkontakt,  og brukte manipulasjon til å gi meg dårlig samvittighet om jeg ikke stilte opp. Dette uten å gi noe jeg trengte tilbake. Sex var kun for hans nytelse, og han hjalp ikke til med å minske belastningen i hjemmet slik at jeg kunne ha overskudd til å kjenne på lyst heller.

Nr 2 Viste mye intresse i begynnelsen,  men når hverdagen kom ble all fysisk nærhet kun når jeg tar initiativ. Det kan være spennende av og til å måtte "jobbe" for det, men ikke når det blir over tid, og når jeg stopper å ta initiativ kan det ta ukesvis før jeg kapitulerer pga behov og så tar initiativ selv. 

 

 

Anonymkode: 0e0d2...e44

[AnonymBruker]

I alle mine forhold har mennene flørtet, vist tydelig at de vil ha meg dagen gjennom, vi har hatt sex hver eneste dag gjennom år etter år etter år - som oftest initiert av de, har fått masse komplimenter, kyss, klemmer, kos etc. Det er fint mulig å finne slike menn (jeg har jo ikke klart å unngå de ).

Anonymkode: 38dce...fd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er nok en romantiker. Vokste opp med amrikanske romantiske komedier, og tenkte nok litt at SÅNN er det. Gråter hver gang jeg ser giftemål på tv, og romsntiserer det nok litt.

Nå er jeg 36 år. 3 barn og på samboer nr 2. Første ble jeg sammen med ganske så ung. Fikk tre barn sammen ham, og jeg dro det ut i hele 10 år før jeg kapitulerte og forlot ham. Burde egentlig ha gått 5 år før, men håpet var der. Jeg var kun den som gav av meg selv. Og fysisk kontakt var kun initiert av ham om han ville ha sex. Dette resulterte i at jeg mistet lysten helt. Det var ingen nærhet ellers. Ingen flørting, bekreftelse, og lite hjelp på hjemmebane. Han skjønte ingenting av hvorfor jeg ikke ville lengre, enda vi hadde vært på fvk flere ganger,og hatt uttalige samtaler om mine behov. 

Så blir jeg singel, og er det en liten stund før jeg treffer en annen. Han er rake motsetning av x'n i personlighet, og jeg som  ikke hadde sexlyst, var konstant kåt. I begynnelsen var det jo fint, men han hadde ikke de samme driftene. 

Han kan godt kose og klemme, vi holder rundt hverandre om kveldene,  men det er jeg som initierer til både fysisk kontakt og sex.  Han lever fint med å sitte på hver sin side av sofaen og trykke på telefonen hver kveld, og kommer ikke på å være fysisk selv.

Det gjør at lysta mi dabber av igjen, siden følelsen av å bli attrahert ikke er til stede.

Vi har vært sammen i 5 år nå. Har det veldig fint, annet at all fysisk kontakt må jeg ta initiativ til. Fellesnevneren i begge forholdene med menn som er veldig ulik er jo meg. 

Jeg trodde forhold var å gi og ta. Gjensidig lyst på nærhet både i og utenfor soverommet. Litt flørting og oppvarting fra begge sider. 

Har jeg truffet feil menn? Er det jeg som ødelegger det? Har jeg urealistiske forventninger i lengre forhold? 

Jeg er så redd dette forholdet også skal gå skeis, da jeg virkelig elsker ham. Men det mangler noe. Jeg savner å føle meg begjært, ønsket og savnet. At han sier jeg elsker meg og tar rundt meg uten at jeg har sagt å gjort det først.

Jeg har hatt samtalen med ham flere ganger.  Han forstår mitt behov, og skal bli bedre, men ingenting skjer. Det ligger ikke naturlig for ham å initiere til fysisk kontakt, eller ved ord. 

Er jeg unormal? Har jeg for store forventninger til en mann? Sksl jeg bare godta at hvis jeg vil ha fysisk kontakt så må det stå på meg?

Synes det er så vanskelig for jeg tror nok fysisk kontakt og bekreftende ord er mitt kjærlighetsspråk, og så blir jeg ikke møtt på det. 

 

Anonymkode: 0e0d2...e44

Kanskje du burde latt det gå litt mer enn «en liten stund» mellom havarert samboerskap 1 og ny mann. Kanskje du rett og slett burde testet vannet litt, funnet ut hvem du er og hva du vil ha før du involverte deg med en ny mann.

Amerikanske komedier er overhodet ikke beskrivende for hvordan et samliv er. Om du går rundt og tror at et samliv skal være sugarcoated rainbows and unicorns a la en amerikansk filmklisjé fra 90/00-tallet, så vil jeg si at ja, du har urealistiske forventninger. Et velfungerende og langvarig samliv krever innsats fra begge, og er ikke alltid en dans på roser. Men når det er sagt så burde utgangspunktet være at dere begge deler viktige verdier, eller lyster, om du vil. Et samliv skal ikke føles som en evig motbakke. Er sex veldig viktig for deg, men lite viktig for han, så er dere gjerne ikke liv laga. Man kan ikke tvinge frem et lykkelig samliv ved å tekkes den andres behov.

Anonymkode: 53549...c94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Har jeg for store forventninger til en mann? Sksl jeg bare godta at hvis jeg vil ha fysisk kontakt så må det stå på meg?

Synes det er så vanskelig for jeg tror nok fysisk kontakt og bekreftende ord er mitt kjærlighetsspråk, og så blir jeg ikke møtt på det. 

 

Anonymkode: 0e0d2...e44

Tja. Handler nok en del om kjærlighetsspråket ditt som du sier.

Om mannen din ikke har denne type fysisk kontakt og sex som sitt kjærlighetsspråk, så blir det jo kræsj.

Selv er ikke intimitet/sex en del av hverken mitt eller min samboer sitt kjærlighetsspråk. Vi har aldri krangler, frustrasjoner osv pga sex/intimitet. Nettop fordi det ikke er viktig for oss. Ingen av oss trenger dette for å trives og ha det bra.

Hadde det vært viktig for en av oss, så kan jeg jo se for meg at vi raskt var i en situasjon som den du beskriver for din egen del.

Anonymkode: dd1df...84e

[AnonymBruker]

Mysticgirl skrev (2 timer siden):

Selvsagt har du ikke for høye forventninger. HVilke menn er det du har funnet deg? Vi har sex hver dag og han kan ikke få nok av  meg, enda vi har vært sammen i flere år. Vi er verdens beste venner, samtidig som vi har mye sex. 

Så nei, du har absolutt ikke høye forventninger. Kanskje du har funnet menn med lite testosteron.

Vel. Jeg er mann med testosteronnivå i øvre sjiktet av normalområdet da jeg hadde min årlige «helsjekk» sist.

Jeg hadde aldri i verden orket å ha sex hver dag. Ikke min samboer heller for den saks skyld.

Har du aldri tenkt tanken at folk er forskjellige? Det er ikke sånn at alle har lik seksualitet og likt kjærlighetsspråk. Det er ikke slik at det må være en grunn/årsak til at mange ikke er opptatt av å ha sex hele tiden. Vi er alle forskjellige, uten at det er noe gærnt i det.

Cluet er å ha en partner som matcher seksuelt. Om man har sex hver dag eller 3 ganger i året er uvesentlig. Det vesentlige er at man er kompatible.

Anonymkode: dd1df...84e

[AnonymBruker]

Det har blitt mye snakk om ulike typer kjærlighetsspråk de siste årene, og jeg tror dette er så utrolig viktig. Kunne du lest deg litt opp på det, ts? Kan være en liten aha opplevelse for deg, og det kan hjelpe deg å forstå samboeren din bedre. Han må og gjerne lese seg opp selv, for all del. Det høres nemlig ut som du og partnerne dine har hatt ulike typer kjærlighetsspråk, ts. Førstnevnte høres i tillegg ganske lat ut, og at han manipulerte deg til sex er ikke OK. 

Jeg er så heldig at jeg har funnet en med likt kjærlighetsspråk som meg. Vi elsker å hjelpe hverandre, stille opp for hverandre, verbalt uttrykke hva vi føler, og vi elsker fysisk berøring (selv om fysisk berøring faktisk havna på nest sisteplass på viktighetsskalaen da vi tok en kjærlighetsspråk test, men det er nok fordi vi er så flinke til det at det er mer normen for oss). 

Feks kan min uoppfordret komme bort og gi meg en god, sterk og varm klem. Han kan gi meg et nuss på pannen i forbifarten når vi passerer hverandre i huset, eller et klaps på stumpen. Likeså kan jeg riste litt på stumpen for å invitere til erting og kos, og jeg er ganske glad i å klaske stumpen hans i forbifarten og 🤭Vi leker, erter og ler mye, vi er både bestevenner og livspartnere. Han er og glad i husarbeid og bidrar hakket mer enn meg på det planet, men jeg står da for klesvask og bretting. Gi og ta, rett og slett. 

For at et partnerskap skal fungere må man kommunisere og lytte. Hvis ikke han man på en stand still og følelsene kan i verste fall kjølne. 

 

Anonymkode: cac7c...b88