Komme seg ut av "frivillig" isolasjon

[AnonymBruker]

Jeg synes det hadde vært veldig fint å høre fra noen som har kommet seg ut av "frivillig" isolasjon. 

Jeg sitter i klisteret selv. Er blitt 50 år og ser livet passere ... Venner og interesser er falt fra i løpet av de siste 10-15 årene.

Årsakene for min del er flere, men den største grunnen er nok angst og depresjon. Samt bipolar lidelse og alvorlig sykdom i familien.  Jeg har mann og halvvoksne barn, så jeg er ikke ensom i den forstand.

Nå er det kommet så langt at jeg ikke våger å oppsøke noe så "enkelt" som et treningssenter engang. Eller, jeg kan nok komme meg dit, men jeg har ikke troa på at jeg vil klare å gå jevnlig. 

Jeg har så lyst til å finne tilbake til MEG. Gjøre ting fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg må. Nå er det bare ting jeg må. Og når jeg tenker meg om vet jeg faktisk ikke hva som interesserer meg lengre.

Det er en relativt ny følelse jeg sitter med nå, at mitt liv er "over". Jeg er bare en statist. HVORDAN kommer jeg meg ut av den roller og blir en deltager i livet? Selvtilliten har sunket kraftig de siste årene. 

Så, om du har vært i min situasjon og kommet deg ut av det vil jeg gjerne høre hvordan. Eller er det noen som vet hvor/hvordan man kan få hjelp, så vil jeg gjerne høre fra deg også.

 

 

 

 

Anonymkode: 155e5...27b

[AnonymBruker]

Jobber du?

Har du bare kontakt med barna dine?

Bor du alene? 

Anonymkode: 8dd57...926

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jobber du?

Har du bare kontakt med barna dine?

Bor du alene? 

Anonymkode: 8dd57...926

Jeg er ufør. Det var veldig uheldig for mitt sosiale liv og jeg skulle virkelig ønske at jeg klarte å stå i jobb. 

Jeg bor med mannen min og barna. Jeg har også en del ansvar for mine syke foreldre. 

 

Anonymkode: 155e5...27b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er ufør. Det var veldig uheldig for mitt sosiale liv og jeg skulle virkelig ønske at jeg klarte å stå i jobb. 

Jeg bor med mannen min og barna. Jeg har også en del ansvar for mine syke foreldre. 

 

Anonymkode: 155e5...27b

Åja, jeg leste feil. Trodde du skrev at du er mann med barn, men ser nå at det står at du har mann og barn. 

Jeg er snart 42 år og sliter med ufrivillig isolasjon selv. Har bodd med mamma hele livet, men håper jeg snart skal klare å komme meg ut av dette. 

Jeg ønsker å møte en mann og få barn, så håper det skjer snart. 

Anonymkode: 8dd57...926

[000VF000]

Begynn med frivillig arbeid. Det kan gi deg mening og trening. 

[AnonymBruker]

Eventuelt kan fontenehuset være noe? 

Anonymkode: 8dd57...926

[Dise]

Vil gjerne anbefale naturen som medisin! Kanskje banalt hvis du allerede er glad i å være ute i naturen, men hvis ikke, en fin gåtur der du får masse frisk luft og roser kinn gir både lykkefølelse og kan være en portåpner til andre gode innfall. 

[frivis]

Be til Gud i Jesus navn så vil det bli åpenbart for deg alt du trenger for å ha det bra 

[visp]

Søk etter en venn her på KG på "finn en venn"-seksjonen. Skriv det du skrev her og hvor du bor. Jeg ser at de fleste som søker venner her aldri skriver alder eller bosted eller noe og da blir det ofte sånn at Line 18 år blir kontaktet av Ulf på 70:) (sånn er det jo stort sett uansett da). 

Du trenger kanskje ikke særlig mer enn en som kan gjøre litt forskjellig sammen med deg og som er i liknende situasjon.

[AnonymBruker]

visp skrev (47 minutter siden):

Søk etter en venn her på KG på "finn en venn"-seksjonen. Skriv det du skrev her og hvor du bor. Jeg ser at de fleste som søker venner her aldri skriver alder eller bosted eller noe og da blir det ofte sånn at Line 18 år blir kontaktet av Ulf på 70:) (sånn er det jo stort sett uansett da). 

Du trenger kanskje ikke særlig mer enn en som kan gjøre litt forskjellig sammen med deg og som er i liknende situasjon.

Den der vennegreia her på KG fungerer ikke for oss som er godt voksne. Det er mest folk i 20- og 30 årene der inne. Jeg er i lignende situasjon som deg TS. Over 50 og har lite nettverk. Jeg jobber redusert for jeg har halv uføretrygd. Liker jobben, men trenger noe sosialt på fritiden. Har en voksen sønn som har flyttet ut. Blir veldig ensomt ofte. Har noen venninner/bekjente, men møter dem sjelden. De er opptatt med sitt. Har ingen råd egentlig, bare si at vi er flere i samme situasjon. Og så blir jeg så utrolig lei av den der med å begynne med "frivillig arbeid". Har prøvd det to ganger tidligere, og det ga meg absolutt ingenting hverken sosialt eller på andre måter. Tror det er en myte at man får så mye venner av det. Kanskje hvis du deltar på sted i 30 år. Jeg som er delvis ufør har ikke overskudd til å jobbe frivillig ved siden av jobben min. 

Anonymkode: 38eae...653