Hvor gammel for å være alene hjemme?

[Gjest Irritert mor]

Datteren vår blir 4 år i mai. Hun er som en vanlig treåring, altså litt trassete. Når hun ikke skynder seg når vi skal i barnehagen eller hvor som helst sier pappaen: "Da må du være hjemme alene du da" o.l. Dette synes jeg er unødvendig å si, siden det ikke er noe alternativ.

Man må kunne snakke med og forklare barnet i nevnte situasjon. Jeg blir irritert når han sier dette og dette skjedde også i morges. Jeg spurte hvorfor han sier dette når det ikke er noe alternativ at hun kan være hjemme alene. Jeg spurte om han synes det var greit at hun kunne være hjemme alene og han sa ja. Jeg synes det er hårreisende. Hun kan jo ikke ta vare på seg selv (ordne mat) og kan ikke ringe noen.

Hva synes dere om dette temaet?

Jeg vil også høre synspunkter om denne slags oppdragelse. Altså "true" slik.

Håper det kommer fram noen bra svar jeg kan vise han for at han skal skjønne hvor talentløst det er å si noe sånt. Men jeg vil selvfølgelig også høre hvis noen synes dette er ok.

[Gjest Gjesta]

Jeg synes dette er en diskusjon som hører hjemme mellom dere. Dette bør være et minstekrav til hva det skal gå an å løse i hjemmet.

[Gjest Gjest]

Det brukes VELDIG mye tomme trusler i baarneoppdragelse, da! Det er helt normalt!

[Gjest Miloine]

Han syntes selvsagt ikke at det er noe alternativ at hun skal være hjemme alene, han ville nok aldri ha latt henne få lov til det!

Dette er tomme trusler, men det er ingen god måte å "true barnet" med dette.

"Trusler" til barn i forbindelse med barneopdragelse, bør være reelle, ikke true med noe som ikke går ann å utføre i virkeligheten.

Du/dere har vel prøvd å prate med barnet i disse trass situasjonene, og når dette ikke hjelper (og dere kommer for sent til både det ene og det andre)har barnets far funnet ut at akkurat den "trusselen" funker!

Jeg er overbevist om at han aldri ville latt barnet ditt på 4 år være hjemme alene.

Dersom han syntes det funker, og barnet gjør det det skal etter en slik "trussel" så er vel det greit!( i en periode)

Den dagen datteren din sier JA til å være hjemme i stedenfor å kle på seg, da har dere (eller han) et STORT problem.

[Gjest Gjesta]

*sjokkert*

[Gjest christineemily]

Barn gjennomskuer raskt bruken av tomme trusler, og lærer seg å ikke respektere dere ved neste korsvei.

[Gjest Gjest_anneliane_*]

Min mormor sa en gang, da jeg kom med "tomme"trusler, ikke si noe du ikke kan holde!

Det har jeg tenkt på siden, så mine barn vet at dersom jeg sier noe, så blir det ofte sånn.

Dersom de begynner å furte eller grine når jeg har bestemt noe, så kan jeg ikke ombestemme meg,. Dersom jeg kanskje har svart litt fort eller bestemt meg for noe uten å tenke meg om,og ikke får noen negativ reaksjon på dette, så hender det at jeg sier: vet du hva, nå sa jeg noe uten å tenke meg om, og så får de gjerne det svaret de vil ha. ..

Samtidig sier jeg det at dersom dere griner og furter,så har dere bestemt at jeg ikke kan ombestemme meg, fordi mine kommer ikke noe vei med å furte...

Kanskje litt på siden av det trådstarter spurte om, men dette er i allefall en god følgeregel for oss her. Vi har barn som furter og sutrer lite, og de har en mamma og pappa som er konsekventet, men som også kan forandre mening som de nyter godt av våre barn er 4,9 og 12

dette ble litt lange setninger,men jeg håper dere forstår...

ikke innlogget anneliane

[Tinken]

Når barnet ditt etter hvert forstår at de tomme truslene ikke etterfølges får det enda mindre respekt for det som blir sagt og bestemt, og hva gjør han/dere da?

Da får dere virkelig et problem. . .

[Gjest lilletroll]

Noe av det verste i barneoppdragelse er tomme trusler. Dette plukker barnet fort opp, og vil etterhvert miste respekten.

Tror det er en bedre måte å snakke med barnet(barnet forstår fornuft når det er såpass stort) og si at sånn og sånn er det og barnet må i bhg fordi sånn og sånn.

Det at faren ikke ønsker å høre på deg er det lite vi her inne kan få gjort noe med, men det er trist med tanke på oppdragelsen av barnet.

[Paradokset]

Synes ikke dette i realitet er en typisk "tom trussel".

Når barnet setter seg helt på bakbena, og du selv skal på jobb - så skjønner barnet(avhengig av alder) at det praktisk sett er to alternativer; enten går man i barnehagen eller så blir man hjemme.

Det skal ikke være nødvendig å sette seg ned og forklare samme ting gang på gang.

[Gjest Gjesta]

Ta ungen under armen og gå. Vi har flere ganger fått levert barn i pysj

[Gjest lilletroll]

Ta ungen under armen og gå. Vi har flere ganger fått levert barn i pysj

←

Ja, ikke sant!!!

[Gjest Gjesta]

Ja jeg mener det alvorlig, vet ikke om du gjør det........

Jeg kunne godt levert ungen min i pysj, dersom jeg gjentatte ganger hadde gitt beskjed om at vi måtte gå snart. Unger har godt av å se at beskjeder bør bli fulgt.

[Naken]

Jeg synes dette er en diskusjon som hører hjemme mellom dere. Dette bør være et minstekrav til hva det skal gå an å løse i hjemmet.

←

Selvfølgelig må jo "irritert mor" og hennes mann finne ut av dette, til syvende og sist. Hun ber oss jo heller ikke om å komme hjem til henne og ordne opp,- hun spør om hva vi mener om den slags oppdragelsesgrep, og vil gjerne ha noen godt formulerte argumenter hun kan bruke når hun skal tale sin sak.

Skal det ikke være lov å bruke kg til å få ut frustrasjon, og be om synspunkter/råd?!?!

Hva som er minstemålet for hva man kan ta opp, er vel opp til hver og en.

Hvis man skulle rense KG for alle mellommenneskelige diskusjoner, som i bunn og grunn ikke angår KG brukerne, ville det bli sørgelig lite igjen her... I alle fall sørgelig lite engasjerende og interassante ting.

Så til saken:

La det være sagt med en gang,- selvfølgelig skal ikke et så lite barn være alene hjemme!

Jeg er også helt enig i at det er dumt å bruke tomme trusler i barneoppdragelsen.

Som andre også sier her, så ender det kun med at barnet mister resspekten for det som blir sagt, ..og den som sier det. Man lærer rett og slett ungen at "meg kan du ikke stole på", og det er virkelig ikke bra!

Nei, jeg holder med mormoren til "anneliane" jeg,- ikke si mer enn du kan holde.

Med fare for å være litt flåsete:

Hvis du skal snakke med mannen din om dette, og prøve å få ham til å forstå hvorfor du mener det han gjør er galt, kan du kanskje ta i bruk bilder som en mann forstår. (Ikke kvinnssjåvenist jeg..)

F.eks:

Mannen din gjør vel dette fordi han er fortvila over at han ikke får jenta med seg, og så har han vel rett og slett ikke de rette "verktøyene" å bruke i enn sånn situasjon, dermed drar han frem det eneste han har; tom trussel.

Prøv å forklare ham at å bruke en tom trussel er som å slå inn en skrue med hammer,- det kan jo se greit ut med det samme, men man finner fort ut at resultatet ikke er særlig bra.

Din oppgave er å hjelpe ham å finne det riktige verktøyet.

Fortell ham at det er bedre å forklare ungen hvorfor det er viktig at hun kommer når pappa sier det.

Om ungen er i en sånn trassperiode at det ikke nytter med noenting, er det faktisk mye bedre å gi barnet valget mellom å gå ut i bilen selv, eller å bli bært ut i bilen. Det er et reelt valg som barnet kan forholde seg til.

Denne metoden er fin å bruke av to grunner; far kan rekke jobben sin til riktig tid, og samtidig lære ungen at han er til å stole på.

Til slutt vil antagelig barnet forstå at det er liten vits i å trasse, ettersom far likevell gjennomfører det som er sagt.

Det er viktig at far klarer å holde seg rolig, sånn at han kan bære barnet bestemt, men ikke hissig, ut i bilen,- det er ikke en straff som blir gjennomført, kun en nødvendig handling far må gjennomføre for å rekke jobb.

[Gjest lilletroll]

Ja jeg mener det alvorlig, vet ikke om du gjør det........

Jeg kunne godt levert ungen min i pysj, dersom jeg gjentatte ganger hadde gitt beskjed om at vi måtte gå snart. Unger har godt av å se at beskjeder bør bli fulgt.

←

Jo, jeg var alvorlig jeg også

Jeg kunne også funnet på og levert datteren i pysj om det hadde vært et problem.

[Gjest Miloine]

Barn gjennomskuer raskt bruken av tomme trusler, og lærer seg å ikke respektere dere ved neste korsvei.

←

[Gjest Miloine]

Vi har barn som furter og sutrer lite, og de har en mamma og pappa som er konsekventet, men som også kan forandre mening som de nyter godt av våre barn er 4,9 og 12

←

Skjønner godt hva du mener, men det må finnes rom for diskusjon og gode argumenter fra barn i 12 års alderen - altså at du kan ombestemme deg dersom 12 åringen har gode argumenter for at du skal si ja, der du først sa nei.

Har selv en 14 åring.

Endret 4. januar 2006 av Miloine

[Gjest Miloine]

Ta ungen under armen og gå. Vi har flere ganger fått levert barn i pysj

←

Da sønnen min var i "den" alderen gjorde jeg nettopp dette!

Jeg forklarte personalet i barnehagen om mine problemer vedr. påkledning, trassighet osv.

Denne ideen om å ta med seg barnet i pysj, ble jeg og barnehagepersonalet enige om at jeg kunne gjøre!

Det gjorde jeg!

Kjempeflaut for barnet mitt, men etter det var det ikke noe problem å få han til å kle på seg!

Da var det jo bare å "true" med å dra i barnehagen med pysj, og sønnen min skjønte at dette var ingen tom trussel - for jeg hadde gjort det før, og kunne godt gjenta det!

Det slapp jeg!

En gang sønnen min nektet å gå ut av en Elkjøp butikk fordi han ikke fikk det Nintendospillet han ønsket seg,han holdt seg fast i reolene,skrek osv..

"truet" jeg han med å hente vakta!(selvsagt hadde jeg prøvd "alt" med forklaring om at ting er dyrt, osv...bla, bla

Det gjorde jeg!

Forklarte situasjonen for vakta, vakta tok poenget, hentet sønnen min og fulgte han ut!

Gjett om han ble flau, men det gentok seg aldri!

[Gjest Gjest]

Jeg er så enig i at barn kan leveres i bhg i pysj, at de må få et reellt valg de kan forholde seg til (skal du gå selv ut i bilen eller skal jeg bære deg?).

Trådstarters mann kunne kanskje si: Du får ikke være alene hjemme, derfor må du være med. Skal du gå selv eller skal.....osv.

[Gjest Gjest]

Å komme med slike trusler kan være direkte skadelig for barnet på lengre sikt. Jeg ble selv utsatt for slike tomme trusler, og det medførte angst da jeg var liten.

I verste fall kan barnet få angst for å bli overlatt til seg selv. Det kommer selvfølgelig an på barnets personlighet, men denne angsten kan påvirke et menneske langt inn i voksen alder. Redsel for å bli forlatt osv.

Det er bedre å stå opp litt tidligere eller bruke mer tid og snakke med barnet om hvorfor det er slik og slik.

Å si at du er for liten til å være alene hjemme og pappa og mamma må på jobb slik at vi har penger til mat, er noe et barn i trassalderen forstår.

Hvis dere velger å bære barnet ut i pysjen, så la det få et valg først. Enten kler du på deg, eller så er vi nødt til å bære deg ut i pysjen. Nekter barnet ennå å kle på seg, så la gi barnet et valg og muligheten til å ombestemme seg ved utgangsdøra.

Jeg vet ikke hvor flaut er barn opplever å møte i barnehagen i pysj. Min egen sønn vandret ut i pysj til nærmeste nabo som var min tante, men jeg stoppet han før han kom så langt og fikk på han klærne uten å gjøre noe større ut av det enn at han kunne fryse.

Barn kan også bli flau for kroppen sin. Jeg har hørt kommentarer fra en mor som sa til sin datter på fem at du kan ikke løpe rundt i strømpbuksa, det er jo menn her...

Da sa hun regelrett at menn er farlige og at kropp er usømmelig og bør gjemmes bort...