Hva ville en god pappa/mann gjort i dette tilfellet?

[AnonymBruker]

Jeg prøver å se meg selv litt utenfra og om det er jeg eller mannen som var mest urimelig. Det er en situasjon som skjedde litt tilbake i tid.

Barnet var ca 10 mnd og pappa var hjemme i permisjon noen dager i uka. Dette var en lørdag hvor han skulle være i utdrikningslag hele dagen og kvelden/natta. Jeg ble ganske syk, hadde over 39 i feber og følte meg heeelt elendig. Da jeg lå i en dam av svette og var svimmel ringte jeg til slutt mannen, og spurte om han kunne komme hjem og hjelpe meg med barnet. Jeg følte at jeg ikke klarte å ta vare på henne. Dette var noen timer uti utdrikningslaget. Etter litt overtaling, så kom han faktisk hjem, lagde middag og la barnet, før han var klar til å dra igjen. På denne tida våkna barnet vårt veldig ofte, ca hver halvtime på kvelden og annen hver time på natta. Så jeg spurte om han kunne tenke seg å droppe utdrikningslaget for å hjelpe meg med barnet, siden jeg følte meg så elendig. Han sa at han  fikk så dårlig samvittighet over å ikke dra tilbake. Jeg spurte hva han ville få dårligst samvittighet over, å dra fra meg eller å droppe festen? Etter dette ble han veldig sur, og fikk mye angst (han sliter med angst). Gikk bare frem og tilbake i leiligheten (det gjør han ofte når han har angst) og klarte ikke se på meg. Så jeg sa at han bare måtte dra tilbake, hvis han følte seg så dårlig psykisk av å være hjemme. Da sa han "men du klarer jo ikke å ta deg av barnet?" Og jeg sa "nei, men må man så må man". Da ble han glad og gjorde seg klar til å dra med en gang. Jeg bare låste meg inn på badet og var egentlig rasende, men hadde jeg noen grunn til dette? Og så dro han mens jeg var på badet. 

Obs: det hører også med i historien at lignende ting skjer veldig ofte, og at han drar mye på byen osv. 

Så jeg vil gjerne ha deres innspill, hvem var mest urimelig her? Jeg kommer ikke til å ta det opp med han altså, men få litt innspill på om jeg kanskje har for høye krav til ham! 

Anonymkode: ffd3a...02f

[AnonymBruker]

Hm... Tenker det var kjipt for dere begge. 

Hadde det vært en vanlig bytur hadde han vært urimelig, men utdrikkingslag er sjeldnere og "viktigere". 

Det er hverdager (og vanlige helger) det er mest av, så ville retter fokuset dit. Å være mye ute når man har baby er ikke innafor 

Anonymkode: 8a5b4...b1e

[AnonymBruker]

Hmm, vanskelig. Hadde det vært en vanlig bytur hadde jeg uten tvil holdt med deg! Men utrikningslag er jo litt spesielt. Jeg hadde nok også blitt så sint at jeg ristet, men tenker han må være unnskyldt at han valgte utdrikningslaget.

Forøvrig bør han kutte kraftig på utelivet sitt, han er pappa! Min kjære var på byen nesten hver helg før vi fikk barn, nå er han på byen kanskje 1 gang i året, og det er kun hvis det passer familien!

Anonymkode: 13e4f...583

[AnonymBruker]

Altså, man får ikke angst av å måtte droppe en fest eller bytur for å ta seg av familien sin, så det kan du bare le av.

Du skulle ikke gitt deg og spilt martyr. Du skulle bare sagt, jeg er syk, du må være hjemme.

Anonymkode: b3664...411

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så jeg sa at han bare måtte dra tilbake, hvis han følte seg så dårlig psykisk av å være hjemme

Selvfølgelig burde han prioritert barnet sitt og deg - men viktig å se din egen rolle her:
Du ba ham dra, så han gjorde som du ba ham om. 

M40

Anonymkode: 2da8a...fcd

[AnonymBruker]

Vel, barn kommer jo først. Jeg har selv måtte droppe ting jeg har veldig lyst til, fordi barnas behov har kommet først. I tillegg bør det jo være en viss form for omsorg for en partner når vedkommende er i skikkelig form. Det er ikke lett å ta seg av barn når man selv er syk. Noen ganger må man, mens noen ganger burde man faktisk kunne forvente å få hjelp av barnets andre foreldre. Jeg synes ikke du var urimelig her. Du sier også at dette skjer ofte og det er heller ikke bra. 

Anonymkode: d5c5a...847

[AnonymBruker]

Ble du akutt syk...eller litt snufsete med feber? Jeg hadde hevet i meg en paracet og stått i det. Det var jo en spesiell anledning for han.

Anonymkode: 52c0c...ad8

[anon321]

Hva ville en god mamma/dame gjort?

Opplever at du overdriver situasjonen. Gitt at det ikke er noe mer til situasjonen, så har han kommet hjem, hjulpet til og fått lagt barnet. Ser ikke helt poenget med at han skal ikke dra igjen?

 

Livet skal leves, og et utdrikningslag skjer i teorien en gang i livet. 
 

 

[Gud]

Her er det mange valg som har blitt teken.

- De fekk ikkje hjelp/barnepass. Svært dårlig valg.

- Han kom heim når du ringte. Godt valg.

- Han ville ikkje droppe resten av utdrikningslaget. Dårlig valg.

- Du sa det var «greit» at han dro tilbake med «nei, men må man så må man». Dårlig valg.

[aksase]

Vanskelig situasjon. Han tilbød seg å bli hjemme med dere selv om det helt tydelig var vanskelig for ham. Så tilbød du han en mulighet til å dra igjen, og han grep den muligheten. Du kunne jo latt være å gi ham muligheten til å dra, og da hadde han blitt der. Angsten hans gjør jo dette vanskeligere enn det ellers ville vært, men jeg tenker vel at dere er to om dette.

Kommunikasjon er heller ikke så lett, noen ganger. Han ønsket en mulighet til å dra, du ga ham den muligheten og han tok den, selv om du kanskje mente at det tilbudet du gav han, burde han ikke tatt i mot. Om du ikke mente at han kunne dra, men bare gav ham muligheten til å vise at han er "en god mann" ved å velge å bli, så misforstod han kanskje det, og oppfattet deg som at du synes det var greit at han dro ut igjen.

[AnonymBruker]

Har dere familie i nærheten dere kan få hjelp og avlastning av? For dette er en situasjon det ville vært naturlig å be om hjelp.

Han kom hjem og hjalp deg med middag og legging. Når du da sier «må man så må man» blir det det samme som å si at du klarer resten. Jeg skjønner godt at han dro etterpå.

Hvis han drar ofte på byen er ikke det greit. Samtidig føler han kanskje at du er viktigst for barnet, gjør en utmerket jobb og liker det også. Og hans logikk: siden du gjør noe du har lyst til (være med barn) kan jo han også gjøre det han har lyst til (dra på fest). 

Anonymkode: c3dd7...65f

[Carrot]

jeg skjønner ikke poenget med å marme over noe som skjedde tilbake i tid? Altså, hvis det er en gjentagende greie kan man ta det opp og snakke om det på folkelig vis om det plager en, men å ligge å gnage på gammel dritt er helt bortkastet og skaper bare frustrasjon.. 

[AnonymBruker]

Carrot skrev (1 minutt siden):

jeg skjønner ikke poenget med å marme over noe som skjedde tilbake i tid? Altså, hvis det er en gjentagende greie kan man ta det opp og snakke om det på folkelig vis om det plager en, men å ligge å gnage på gammel dritt er helt bortkastet og skaper bare frustrasjon.. 

Grunnen til det er som sagt at jeg vil se på mine egne reaksjonsmønstre har jeg for høye krav, hva kunne vært andre løsninger i en lik situasjon. Det er bare for min egen del. For å vokse som menneske. 

Ts

Anonymkode: ffd3a...02f

[Carrot]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Grunnen til det er som sagt at jeg vil se på mine egne reaksjonsmønstre har jeg for høye krav, hva kunne vært andre løsninger i en lik situasjon. Det er bare for min egen del. For å vokse som menneske. 

Ts

Anonymkode: ffd3a...02f

Og hva tror du selv da? De aller fleste med "for høye krav" vet egentlig veldig godt at de er urimelige, de ønsker bare at noen skal si "neida, det er helt greit altså..." 
Men sånn ellers tenker jeg at det ikke ikke helt greit å si "bare dra" når man egentlig mener noe annet og så holde det "Mot" den andre i ettertid.. 

Endret 19. april 2023 av Carrot

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Grunnen til det er som sagt at jeg vil se på mine egne reaksjonsmønstre har jeg for høye krav, hva kunne vært andre løsninger i en lik situasjon. Det er bare for min egen del. For å vokse som menneske. 

Ts

Anonymkode: ffd3a...02f

Da kan du bli tydeligere i kommunikasjonen og stå ut i kjipe situasjoner. 

"jeg trenger at du blir hjemme nå". 

Å hinte eller gi svar som gir inntrykk av at han har et valg (når han ikke egentlig har det) gjør deg bare til en martyr. 

Anonymkode: 8a5b4...b1e

[Elle Melle]

Noe av det hardeste med å være alenemor er de gangene man blir syk og ikke er i stand til å ta vare på barnet alene (over 39 i feber er skikkelig syk). Da må man ha et godt nettverk av familie og venner som kan hjelpe. 

Siden du ikke er alenemor er det ganske sprøtt at du trenger det samme, bare fordi den du har barn med ikke er villig til å sette familiens beste foran egne behov for totalt unyttig forlystelse. Ikke jobb en gang, men fest. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Grunnen til det er som sagt at jeg vil se på mine egne reaksjonsmønstre har jeg for høye krav, hva kunne vært andre løsninger i en lik situasjon. Det er bare for min egen del. For å vokse som menneske. 

Ts

Anonymkode: ffd3a...02f

Det viktigste du kan begynne med er å kommunisere ærlig. Hvis du sier han kan dra, så må det være fordi du av hjertet unner ham det og tenker at du faktisk klarer fint å ta deg av barnet med en Ibux eller to innabords. Å si «bare dra» samtidig  som du ristet av sinne er det dårligste valget av alle, det er dobbeltkommunikasjon og dyrking av martyrrollen. 
Hvis du er veldig veldig syk og ikke orker å stå på bena en gang så må du si at du trenger ham. Umulig for andre å vite hvor syk du er.

Når det er sagt, så må dere ta en prat om festingen hans. Utdrikningslag er nå en ting, men at en nybakt far skal være på byen i ett sett hører ingen steder hjemme. Hvis han sliter med angst, så er høyt alkoholforbruk ikke noe sjakktrekk heller.

Og ikke la ham bruke angsten som en manipulasjonsmetode for å få viljen sin.

Anonymkode: b3664...411

[Voksenmann]

Mann her. Med et såpass lite barn og mor syk så hadde jeg droppet utdrikningslaget. Dette sier seg selv for alle oppegående menn. 

[SPOCA]

Min samboer hadde blitt hjemme uten at jeg hadde trengt å si noe. Selvfølgelig kommer barnet først. Jeg synes ikke du er urimelig.

Vi må slutte å dulle med fedre og gi dem applaus for alt de gjør. Fedre er like viktige som mødre, og vi bør behandle dem deretter. Og dette kommer ikke bare fra meg, men fra min samboer som synes det er helt hårreisende at dette faktisk var et tema.

[AnonymBruker]

Det jeg reagerer mest på i hele historien er den dårlige kommunikasjonen mellom dere. 

Mellom meg og mannen ville vi snakket og delt, sparret på løsninger. Og så vært enige i hva som var felles beste der og da.

Mest av alt synes jeg du har en ganske passiv-aggressiv holdning til det hele. I form av å spørre han om samvittighet, si han bare får dra, låse deg inn på badet, etc. 

Men tilsvarende forstår jeg ikke en småbarnsfar som ikke setter egne først. Med mindre kona stadig er "syk", han sjeldent er ute, og dette var utdrikningslaget til en nær venn. 

Anonymkode: 2687f...0bc