sex og kjærlighet---sex og lek

[Gjest Tova]

Sitter her å leser innleggene og det slår meg hvor mange problemer folk har. Selv er jeg en kvinne på 40+ og kjenner meg igjen i mange av problemene. Men takk og lov det tilhører fortiden. Jeg har nemlig truffet drømmemannen. Vi kan snakke om alt også om våre fantasier. Noen av de har vi også levd ut og det kommer vi til å fortsette med. Vi har et fantastiskt sex og kjærlighetsliv og vi blir ikke noe mindre glad i hverandre fordi om vi kan "leke" med andre. Sammen eller hver for oss. Nå har faktisk ingen av oss lekt med andre uten at vi begge har vært med,men vi vet at vi kan hvis vi vil uten at det blir bråk og sjalusi av det. Tre ganger har vi prøvd trekant. En gang med en ekstra kvinne og to ganger med en ekstra mann og det var herlige opplevelser. Vi blir bare mer og mer glad i hverandre. Dette er jo ikke noe vi gjør ofte og vi har et fantastiskt sexliv også uten å blande inn andre. Men vi er lekne og glade mennesker som elsker livet og hverandre. Man må lære seg forskjellen på sex og kjærlighet----og sex og lek. Viktig er det å kunne nyte livet og hverandre,ha en åpen komminikasjon. Tror det ville være mye mindre samlivsbrudd og familitragedier hvis man var litt mer åpen og fri. Prater av erfaring da jeg har hatt mislykka forhold før(han også),og han er 10år eldre enn meg men ung og glad til sinns. Man må være trygge på hverandres kjærlighet og fri for sjalusi og da er livet bare herlig. Noen som er enige???

[Gjest Ulf]

Flott innlegg!!

Kunne ikke vært mer enig!!

Det er sabla bra at en moden kvinne med litt livserfaring kommer på banen, her inne er det litt for mange unge uerfarne kvinner som opptrer som naive besserwissere på dette med forhold.

Kos deg(dere) videre, budskapet ditt varmet!

[Morlock]

Når man er ung og uerfaren så har man også problemer som er reelle og vansklige der og da!

Det er snakk om faser man går gjennom i livet.

Vi må alle gjennom dem...

[Gjest Karrieremannen?]

Jeg la inn en tråd i går under samliv som vagt berører samme tema, og ønsker derfor å kommentere innlegget ditt Tova.

Enig med Ulf i at det var et godt og oppriktig innlegg, men har lyst å nyansere litt. Du sier:

Man må lære seg forskjellen på sex og kjærlighet----og sex og lek.

Det er flott at du etter endel prøving og feiling har funnet ut av dette, og har funnet en mann som deler din oppfatning. Det viktige slik jeg ser det er å finne ut av hvem man selv er. Sette ord på sine holdninger og verdier, for så å søke en partner som har noenlunde de samme preferanser i livet. Klarer man det, vil man også unngå endel problemer.

For å illustrere hva jeg mener; Selv har jeg ikke den evnen å skille mellom sex og kjærlighet, det er to sider av samme sak for meg. For tiden arbeider jeg sammen med en meget tiltrekkende kvinne. Hun er ordentlig frisk og direkte, og har gitt klart utrykk for at hun ønsker å inolvere seg seksuelt med meg. Vi flørter endel, og hun tenner meg klart. Likevel er det uaktuelt å trekke det lenger fordi jeg kun har vennskapelige følelser for henne. Jeg har aktivt valt å avstå fra sex de siste 6 årene nettopp fordi jeg ikke har hatt tid/tatt meg tid til å utvikle noe kjærlighetsforhold (arbeidet har kommet i første rekke hittil). Det er ikke fordi jeg er spesielt prippen eller religiøs, det er bare det at ordet uforpliktende sex ikke finnes i mitt vokabular. Jeg vet dette sikkert høres tussete ut for dere, og jeg intellektualiserer trolig følelseslivet mitt mer enn jeg burde men det er slik det fungerer for meg.

Derfor sier jeg igjen...definer deg selv :blunke:

hilsen Karrieremannen? for tiden på jobb i Italia.

[Annie]

Det er sabla bra at en moden kvinne med litt livserfaring kommer på banen, her inne er det litt for mange unge uerfarne kvinner som opptrer som naive besserwissere på dette med forhold.  

Er så enig så enig!!!!!!!

Når man er ung og uerfaren så har man også problemer som er reelle og vansklige der og da!  

Enig i det også jeg, men da må de unge og uerfarne la vær å råde andre også. Ikke utgi seg for å være 40 år minst!

[Gjest Janna]

Annie, hvor gammel er du?

Har du mer rett til å diskutere her enn oss yngre jenter?

Bare spør...

[Annie]

Jeg kunne vært moren din Vinga. Og mener absolutt ikke at jeg har mer rett til å diskutere her enn andre. Mitt poeng er at bl.a du ikke har nok livserfaring til å komme med råd når det gjelder utroskap, sex med fler, barneoppdagelse osv. (tok bare eksempler ut av lufta nå)

Dere yngre må gjerne komme med synspunkter, men å råde "voksne" blir feil i mine øyne. Dere har rett og slett ikke nok erfaring enda, selvom det, kanskje i deres øyne ser, sånn ut.

Jeg trodde også jeg var "voksen" da jeg var 18-19 år, men kan love deg at noen år på baken har gitt meg verdifull erfaring både positivt og negativt.

Gi deg selv 15 år du Vinga så skjønner du hva jeg mener....

[Gjest Lottemor]

hei Annie og Vinga

(no sporer tråen helt av her men men)

jeg må få si så sant at jeg er forstår hva du sier Annie,men jeg er ikke direkte enig i det du sier,om du kunne ha vert moren til Vinga kunne du sikkert vert moren min også jeg er nemmelig 22 år.....

Ja det er mye jeg ikke vet og mye jeg ikke har erfart,men det er mye jeg har opplevd som gjør at jeg har et mer modent syn på live enn de fleste...så det jeg vil frem til er at det er ikke alder som sier at du er moden nokk eller har kunskap nokk men erfaringer.....

Jeg skryter ikke på meg no at jeg er så utrolig vis,men jeg får høre til stadighet av mennesker som sikkert kunne ha vert moren din Annie at jeg er usettvanelig moden for alderen......

det jeg sier er at en 18 åring kan ha opplevd så mye på kort tid at personen blir nødt å bli voksen og reunere på en voksen mote,så dømm ikke etter alder,det blir for dumt,men etter erfaringer og kunskap som live har gitt og vem vet kansje Vinga har opplevd mer enn hva du har selv om hun er "bare " 18 år.......

[Gjest Diva]

Jeg kunne vært moren din Vinga. Og mener absolutt ikke at jeg har mer rett til å diskutere her enn andre. Mitt poeng er at bl.a du ikke har nok livserfaring til å komme med råd når det gjelder utroskap, sex med fler, barneoppdagelse osv. (tok bare eksempler ut av lufta nå)

Dere yngre må gjerne komme med synspunkter, men å råde "voksne" blir feil i mine øyne. Dere har rett og slett ikke nok erfaring enda, selvom det, kanskje i deres øyne ser, sånn ut.  

Jeg trodde også jeg var "voksen" da jeg var 18-19 år, men kan love deg at noen år på baken har gitt meg verdifull erfaring både positivt og negativt.  

Gi deg selv 15 år du Vinga så skjønner du hva jeg mener....

Jamen Annie dah!

Må man ha så mange år på baken for å kunne si sin mening om barneoppdragelse eller sex med flere da ?

Jeg vil si at alle her bør kunne få lov til å komme med innspill,- er det råd fra noen du mener er for ung og uerfaren, da kan du vel se bort i fra det rådet eller evt. bruke vi over 40-forumet ?

så enkelt er det (min mening da...)

P.S. Det er ingen fasit på hvor gammel og "utlært" man må være for å kunne gi svar på ting. Er enig i at man får flere erfaringer når man blir eldre, men å si at andre som er unge ikke bør gi råd om dette ? Det er vel opp til dem....

[Gjest Kinga]

Fascinerende hvor stort behov 40+-åringene har for å rettferdiggjøre(?) sine valg, sin levemåte, sin samlivsform.

Ufattelig fascinerende hvor truende en ung, naiv besserwisser kan virke på et menneske som skuespiller(?) seg igjennom livet sitt for at det skal framstå som så vellykket.

Voksne, modne mennesker som har all denne livserfaringen skulle en tro hadde integriteten, sikkerheten og stødigheten i seg selv til å vise respekt for å lære de unge hva respekt er. Til å gi en lang f... i dem av drittungene rundt seg som bare skriker etter oppmerksomhet. Til å fortelle på en inkluderende, istedet for ekskluderende måte, hva disse unge bedreviterne faktisk har i vente, ikke bare ty til det avskrivende:

Ung

Naiv

Besserwisser

Vent til du runder 40+

Eller anser 40-åringene seg for å være ferdig med all barneoppdragelse og griper anledningen til å oppføre seg litt som barn selv?

Jeg synes det er utrolig interessant å lese om hva slags erfaringer voksne mennesker gjør seg innenfor samliv. Men jeg liker ikke måten diskusjonene mange ganger foregår på.

En ung, naiv person full av drømmer og illusjoner, forestillinger om hvordan livet skal være og skal bli. Hvem av 40+-åringene kan med hånden på hjertet si at de ikke ser et speilbilde av seg selv mange ganger? Hvorfor skal det være så nødvendig å markere overfor de unge at det livet de voksne 40-åringene fører er så "perfekt"? Hvorfor bryr de voksne perfekte seg sånn om bedrevitermeningene til dem de omtaler som ung&naiv?

Beklager Tova, at jeg bruker tråden din for en liten "utblåsning". Jeg synes forøvrig det er herlig å lese om en godt voksen dame som uttaler seg om samlivet sitt som om alt i hele verden bare er fryd og gammen og fullstendig rosenrødt.

Sånn er det å være fjortis og nyforelsket i kjæresten også!

Sånn er det å være 25 år og nygift med barn i magen også!

Sånn er det å være 35 år, skilt, mamma til tre, uavhengig og nettopp funnet seg den perfekte elsker også!

Gratulerer til deg for at du er fornøyd.

Vibeke

[Gjest Diva]

Utrolig godt og reflektert svar Vibeke!

Bøyer meg i støvet for deg:)

Klem fra Kattepus :D :D

[OppNed]

*smask* til Vibeke for flott innlegg!

Tova, det går for deg også. Så fint at du vil dele litt av dette med oss. Jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver. Nå er jeg midt i tretti-åra og fryktelig opptatt av karrieremas og små barn. Men i likhet med deg, så har jeg møtt en ny partner, og opplever et voksent og på mange måter revolusjonerende forhold. Ting som var viktige før, er ubetydelige nå. Ting som ikke var belyste før, har blitt viktige. Nye dimensjoner og nye problemstillinger også. Fordi naiviteten har fått bein å gå på.

Det som engang ble tatt som en selvfølge, har plutselig blitt noe jeg må ta høyde for og kanskje til og med krisemaksimaliserer.

Du skriver at fundamentet for et maksimalt kjærlighetsliv er det å være trygg på hverandres kjærlighet. Jeg føler for min del at fundamentet for et max kjærlighetsliv er å være trygg på meg selv. Skjønner du hva jeg mener? Jeg er for tiden overbevist om at jeg aldri vil ha mot til å åpne alle sluser igjen. Og føler at jeg må ha en reell retrettmulighet. Og det verste av alt er at det fungerer utmerket godt. Fordi det gir en trygghet som sier at uansett hva som skjer så vil jeg aldri være avhengig av noen. Og vil heller aldri bli så såret som jeg engang ble.

Hvordan opplever du dette i et eksprimentelt forhold? Når du sier at dere leker med tanken på å gi hverandre full frihet, så regner jeg med at dette er noe dere har kommunisert heftig rundt. Har du sett for deg situasjonen godt nok til å vite at du vil mestre dette? Uten at det vil ha en konsekvens? Jeg ser litt annerledes på dette med å ha sex med andre mens dere begge er tilstede. Da har du et reelt valg hvorvidt du vil la synsinntrykkene synke inn. Og du er tilstede. Dere er to.

Jeg digger tankegangen din. Og er helt enig når du sier at mange forhold ville ha blitt berget hvis de visste hva du vet nå. Men så var det dette med konsenkvensene da. Jeg vet at mange par greier dette. Men jeg er samtidig veldig nysgjerrig på om dette koster noe. Vil ikke djevelske, snikende tanker om hva som egentlig skjedde i det andre rommet snike seg inn? Og hvis de sniker seg inn, hvordan bearbeides dette?

Jeg har lekt mye med tanken. VI har lekt med tanken. Som en kommunikasjons-greie. Og jeg er ikke overbevist om at dette med sjalusi ikke ville ha vært en faktor hvis jeg ikke visste hva som skjedde. Min sikkerhetsplattform er basert på hva jeg vet. Det jeg ser og forstår (eller prøver å forstå).

Er det egentlig mulig å gi hverandre total frihet uten å samtidig gå på akkord med bry-seg-konseptet? Eller vil det å gi den andre full frihet bety at du automatisk vil skru på en sikkerhetsventil og provosere frem hardhet i deg selv som du innerst inne ikke besitter?

Maiken

[TheMan]

Må si meg litt enig med Annie, tror det er en hel masse med "know it all" ère her. Har en ikke peilig, bare masse dømmende ord, da bør en holde seg borte. "En skal ikke lære en gammel hund å gjø", er det et ordtak som sier. Det synes jeg noen av disse "know it all" èrne skulle huske på. Er det ikke fint at noen som er eldre en dere vil dele informasjon da, de ha jo vært gjennom det meste opp gjennom åra.

[Gjest Tova]

Fint å høre andres tanker om dette. Skrev egentlig innlegget fordi jeg føler meg så privligert og fikk lyst til å dele noen tanker/opplevelser med andre. Når det gjelder det å være trygg på seg selv så er jeg det. Er man trygg på hverandres kjærlighet er man jo trygg på seg selv også mener jeg. Ellers vil det ikke funke. Og dette forholdet er ikke noe eksprimentelt forhold. Det er helt ekte og vil vare livet ut. Vi har begge tidligere opplevd hva dårlige forhold og mangel på komminikasjon er,og vi vil ha tilbake det vi er villig til å gi. Som jeg skrev har vi ennå ikke hatt sex med noen andre uten at vi begge er tilstede,men vi har friheten til det om det en dag skulle skje. Vi mener at det er naivt å tro at man går hele livet igjennom og bare tenner på en person. Kjærlighet er noe annet, den varer livet ut hvis den er ekte. Man kan aldri vite med 100% sikkerhet om man vil reagere anderledes enn man på forhånd tror,men vi er så sikker som det går an å bli. Fordi vi er så sikre og trygge på hverandres kjærlighet. Vi har begge lett i mange år for å finne den rette så hvorfor iallverden skulle vi ta sjansen på å miste den igjen om vi ikke er helt trygge. Det å se at den andre har sex med andre,se at han/hun har det godt og samtidig se kjærlighet som lyser ut av øynene hans/hennes for deg og bare deg er veldig spesielt. Nå er jo dette ikke noe vi gjør ofte som sagt,og vi er iallefall ikke avhengig av andre for og få det til å funke. Vi har et fantasisk liv sammen på alle måter.

Det er klart dette er noe vi har pratet ganske mye om før vi satte noe av det ut i livet. Det skjedde ikke over natta. Komminikasjon og åpenhet er det viktigste som finnes i et forhold mener nå vi. Har du det så har du alt,har du det ikke så har du ingen ting. Ha en god dag da du og alle andre her inne.

[Gjest Thomas-X]

Dette skrev Vibeke:

"Fascinerende hvor stort behov 40+-åringene har for å rettferdiggjøre(?) sine valg, sin levemåte, sin samlivsform.

Ufattelig fascinerende hvor truende en ung, naiv besserwisser kan virke på et menneske som skuespiller(?) seg igjennom livet sitt for at det skal framstå som så vellykket. " Sitat slutt.

Tova, ikke la slike mobbere som ovenstående ødelegge den fine skildringen av ditt liv! Vi er noen faktisk andre VOKSNE, men unge, her inne, som ikke vil bli identifisert med Vibeke.

[OppNed]

Hei igjen

Nå kan sikkert Vibeke svare for seg selv, men jeg tviler på at det var Tova hun snakket om...isåfall misforstod jeg selv. Det ville bare vært ulikt henne slik jeg har oppfattet henne i så mange andre innlegg.

Tova, igjen et varmt og fint innlegg. Jeg synes det er så utrolig fint å høre kjærlighet beskrevet på den måten som du gjør.

Jeg er helt med på tankegangen din. Håper du ikke oppfattet ordet eksprimentelt negativt. Når jeg snakker om eksprimentelle forhold, så menes det faktisk positivt. Det at folk tør å slippe frem nye sider i seg selv, og finner nye dimensjoner i voksen alder gir bare håp om at ting skal bli enda bedre i årene fremover. Den dyrkingen av ungdomskultur som blir gjennomført virker bare overfladisk sett i sammenheng med det du skriver om.

Jeg tror du har rett når du sier at det går an å skille kjærlighet og sex. Jeg vet det går an, men har igrunnen bare begynt å ane konturene av dette. Og prøver å åpne opp for andre muligheter enn det som blir fremstilt som det eneste riktige. Samtidig så er det jo også slik at man ikke på forhånd vet hvordan man vil reagere. Litt skummelt.

Tipper du også har måttet ta noen runder med deg selv før du ble helt trygg på reaksjonene dine. Tøft gjort.

Det var igrunnen derfor jeg ble litt nysgjerrig. Fordi at mange skriver inn her og forteller om åpne forhold. Men prossessen før de kom dithen har jeg ikke lest så mye om. Det kunne vært veldig ok å hørt noen gode beskrivelser av hvordan den mentale prossessen forgår. Om andre opplever dette som det å gå på akkord med seg selv, eller om det er følelsen av å gi av seg selv, eller det å ta imot. Masse elementer her, tror jeg. Interressante tanker.

Egentlig så har jeg gjort meg opp tanker som at den eneste måten man kan oppleve den helt ultimate følelsen av gi/ta i full harmoni må være å gi hverandre frihet til å ikke sette begrensninger på sin egen seksualitet.

Det kunne vært utrolig givende å høre hvordan andre innerst inne tenker rundt dette. Og hvis tanken er helt motbydelig...hvorfor?

Må gå

Maiken

[Gjest Janna]

Sååå enig med Maiken! Jeg er også meget interessert i å høre om alle følelsene og tankene dere måtte igjennom før dere fikk det som dere har det idag med åpent forhold. Fant dere bare ut en dag at "Ja! Det gjør vi!" Og så var forholdet åpent?... Tviler på det. Hva med følelsene og tankene og reaksjonene deres før dere kom så langt, hvor er de?? HVA er de?

Jeg har prøvd å sette igang den skille sex/kjærlighet-prossessen i meg selv, men er ikke moden for det enda. Merker det fordi alt i meg protesterer; det er ikke SNAKK om engang. Og det gjennomgående spørsmålet som stopper alt, er; Hvorfor må jeg skille sex og kjærlighet?? Kanskje jeg kommer til å tenke annerledes en dag.

Tiden vil vise.

[Gjest Tova]

Vil gjerne få svare igjen til Maiken og Vinga. Det er helt riktig at man går igjenom en prossess før man kommer dit vi er idag. Når det gjelder meg så har jeg alltid hatt mange fantasier som jeg aldri har våget dele med noen. Trodde vel ikke det var riktig å realisere alle heller og slett ikke våge å fortelle sin kjære om de. Traff han for 3 år siden og vi har som sagt begge vært igjennom tragiske forhold før.

Så traff vi hverandre og oppdaget at vi var helt på bølgelengde fra første stund. Når det gjelder meg har jeg i alle år før vært fange i min egen kropp og sexualitet. Hatt mange komplekse fordi jeg er froooodig og sex har foregått i mørket under dyna. Ingen skulle se alle valkene nei. :oops: Så treffer jeg verdens herligste mann som faktiskt elsker både meg og valkene mine. Vi oppdaget mye om hverandre både sexuelt og ellers og levde ut mange og herlige fantasier,bare vi to. I en alder av 40 år oppdaget jeg at sex er herlig og ikke bare et ligg. Etterhvert begynte våre samtaler om sex og fantasier å utvikle seg og for ca et år siden hadde vi for første gang sex sammen med andre(sammen). Det var herlig å oppdage at min tidliger sjalusi og redsel for å miste den jeg elsket var borte,at jeg var trygg på meg selv,på han,på min nakenhet og på vår kjærlighet. Jeg som ikke hadde våget gå på stranda i bikini engang. Nå er sjenasen også helt vekk. Og jeg oppdaget at flere menn faktisk tenner på og liker store damer med former. En herlig opplevelse. Og du Vinga: Du behøver ikke skille mellom kjærlighet og sex. Det er helt vidunderlig og absolutt det fineste som finnes å ha sex med den du elsker. Men det kan være spennende og ha sex med andre også,men da er det lek og sex. Noe helt annet. Men man må prate masse,være enige og ha respekt for den andre. Og man må være helt trygge på hverandres kjærlighet. Da er det bare godt. Det fungerer iallefall for oss. Jeg har blitt et helt annet menneske etter at jeg traff drømmemannen min. Fra å være en blyg jente til og være en åpen og fri jente som er meg selv alltid. Både familie og venner sier at det stråler av meg og at jeg har forandret meg posetivt. Men egentlig er det jo den personen jeg alltid har vært,hun har bare ikke våget å komme frem i lyset. Jeg hadde vel aldri trodd at det var mulig å ha det så godt. Vi er sjelsfrender rett og slett. Ha en fortreffelig dag alle sammen.

[Annie]

Sånne som deg blir jeg i godt humør av Tova!

[OppNed]

Hyggelig lesning, dette.

Og dette med kommunikasjon er en alfa omega faktor. Helt sikkert. Det å kunne være åpen med partneren sin, og i tillegg våge å la ham være åpen med deg er en fantastisk opplevelse.

Dessverre så går mange rundt med innestengte tanker og følelser som aldri får se dagens lys sammen med den man er sammen med. Kanskje med andre, men det blir en annen historie.

Det er så kjent dette du skriver. Det har vel med det å gjøre at når du først går i gropa og opplever nederlag, brudd og vonde ting i et forhold i voksen alder, så er det så mange ting du tar oppgjør med. Forhåpentligvis ihvertfall. Og når man da møter en ny person, så er det en god del forutsetninger som legges i bånn. Som for eksempel dette med åpenhet og ærlighet og oppgjør med tidligere tabubelagte emner.

I tillegg så befinner man seg som regel i en situasjon hvor du ikke har så mye å tape lengre. Hvis noen skulle finne på å avvise deg fordi du blottlegger den du egentlig er, så får det heller stå sin prøve.

Samtidig så risikerer man å gå gjennom noen runder hvor maven knyter seg i "angst" over den ærligheten og nesten brutale virkeligheten i ordene som faller. Tror ikke nødvendigvis det dreier seg om sjalusi. Heller et oppgjør med den klassiske tankegangen om at hvis han elsker meg, hvordan kan han fantasere om andre??? DET er ganske grensesprengende. Mange vil jo ikke engang vite, og det skal respekteres. Men det er noe avvæpnende med dette.

Selv om det enkelte ganger har føltes som om halsen har vokst seg dobbelt så stor innover og hjertet har slått i tredobbel styrke. En slags sjokkfølelse med en midlertidig følelse av at "dette kan jeg ikke forholde meg til". Når den følelsen sklir av, så ser jeg ham med de samme øynene igjen. Og sakte men sikkert så ufarliggjøres dette. Og en slags oppvåkning begynner, som går ut på at det å være innlemmet i en så kollossal fortrolighet er så mye mye større enn et øyeblikks begjær.

Og jeg tør selv. Og det som blir sagt blir bare godt mottatt. Ikke avvist eller sett ned på eller fleipet bort som tull. Det å kunne dele av de innerste tankene og etterpå kunne krype inn i et par armer som tilhører en person med et hjerte som elsker meg for den jeg er...det er bare stort.

Beklager hvis jeg blir helt sørpete. Jeg ble bare inspirert av Tova's betroelser. Kjærlighet er så mye rart. Det aller mest fascinerende med din historie er din egen selvaksept. Det er bare så utrolig tøft. Og kanskje det aller viktigste for å kunne nyte fullt ut. Jeg beundrer dette. Og ser utrolig mye frem til den dagen da jeg kan se på kroppen min og ikke automatisk tenke: "hvordan tar jeg meg ut for ham?" Bare være glad i kroppen uten å pese mot det pr definisjon kommersielt billedskjønne perfekte.

Det vitner om at du har en høy selvrespekt og en høy grad av selvtillit.

Takker og neier for at du fremstiller det å bli voksen som noe positivt i en verden hvor vi til enhver tid blir fortalt at det er noe som må bekjempes.

Klem Maiken