Hva skal man begrense for barna av hva de kan snakke om med andre?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg lurer litt på dette med begrensing og veiledning i sosial kompetanse hos barn. Feks vi lærer dem jo at man ikke skal si noe stygt til hverandre, bruke snille ord, være gode lot hverandre osv, og ikke slå osv.. Men når de er seks år og har mye tanker og begynner å få interesser og kunnskap om mye forskjellig, er det jo naturlig at de stiller spørsmål, snakker om det med andre osv.. 

Har dere satt noen begrensninger for hva barna dine kan snakke om med andre? 

Jeg har sagt at man ikke snakker om bæsj og tiss og sånt ved bordet, men thats about it. 

Eneste er at hun er veldig interessert i dette med Gud (jeg er troende), men nå sier min mor (ateist) at jeg må lære henne å ikke snakke om tro og religion med andre fordi det er veldig få som liker det. Er ikke det egentlig noe som læres så lenge man sosialiserer seg? Er det riktig at jeg skal begrense henne der? (hun har snakket om det i bhg, men det synes de ansatte var så fint fordi barna hadde sittet sammen og stilt spørsmål og hun hadde svart med stor begeistring) 

Hva gjør dere hjemme? 

Anonymkode: 79fa7...b54

[AnonymBruker]

Bare sånn så det er sagt.. Hun vet veldig godt at folk tror forskjellig og de fleste tror ikke på noenting her i Norge og man velger det selv. Men synes det blir litt feil at man skal skjule sånt? Blir litt mye å legge på et barn liksom.. 

Anonymkode: 79fa7...b54

[AnonymBruker]

Er det ikke et flertall som tror? Men det er da uansett irrelevant for hva man kan snakke om. Selvsagt kan man si det man mener enten man tilhører flertallet eller ikke. Og det bør man oppmuntres til.

Anonymkode: 60670...73b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Er det ikke et flertall som tror? Men det er da uansett irrelevant for hva man kan snakke om. Selvsagt kan man si det man mener enten man tilhører flertallet eller ikke. Og det bør man oppmuntres til.

Anonymkode: 60670...73b

Trodde flertallet ikke trodde 😅 idk.. Ja jeg tenker jo det selv da, at man skal få være den man er uansett og tørre å si meningen sin.. Husker jeg har hatt så utrolig mye skamfølelse fordi jeg har hatt andre meninger enn moren min og hvordan hun var nedlatende hver gang jeg mente noe annet.. Har ikke lyst det for datteren min :/ 

Anonymkode: 79fa7...b54

[AnonymBruker]

Tenker ikke du trenger begrense noe, hun vil med tiden lære hva som er sosialt akseptabelt i ulike kontekster og ikke

Anonymkode: 0d26f...439

[AnonymBruker]

Burde absolutt ikke snakke om religion og tro sånn… kommer til å bli mobbet. De fleste er ikke-troende. Og de fleste ser litt ned på de idiotene som tror. Sekt og indoktrinering av barn osv.. 

Anonymkode: 344bf...de1

[AnonymBruker]

Synes det er helt innafor at en seksåring spør om religion. Det er jo et spennende tema, og hun vil få lære masse av ulike mennesker. 

Anonymkode: 1bf28...a1b

[AnonymBruker]

Har ikke tenkt på begrensninger på hva de kan snakke om, men tar av og til opp dette med sosiale antenner med de, at yngstemann må lære litt der om å føle seg frem. 

Anonymkode: 99803...bf1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tenker ikke du trenger begrense noe, hun vil med tiden lære hva som er sosialt akseptabelt i ulike kontekster og ikke

Anonymkode: 0d26f...439

Ja, det var min tanke også. Jeg lærte jo ganske kjapt hvem jeg kunne snakke med om hva.. Hadde hun begynt å snakke med butikkdama om religion, hadde jeg lært henne at det ikke er vanlig å snakke om annet enn varer og hei og hadet, særlig hvis det er kø, men det er jo liksom av praktiskhet.. 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Burde absolutt ikke snakke om religion og tro sånn… kommer til å bli mobbet. De fleste er ikke-troende. Og de fleste ser litt ned på de idiotene som tror. Sekt og indoktrinering av barn osv.. 

Anonymkode: 344bf...de1

Tenker du er jo en del av problemet om du kaller en gruppe mennesker for idioter. Ikke rart i barn mobber da 😊 synes man skal få snakke om det man vil, men også lære barna at alle er forskjellige og vi skal lære fra hverandre. Ingen er bedre enn noen tenker jeg da. 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Synes det er helt innafor at en seksåring spør om religion. Det er jo et spennende tema, og hun vil få lære masse av ulike mennesker. 

Anonymkode: 1bf28...a1b

Ja det er jo spennende for dem å få nye perspektiv. De bruker mye tid på å tenke og reflektere og gjøre seg opp egne meninger så hvorfor ikke.. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har ikke tenkt på begrensninger på hva de kan snakke om, men tar av og til opp dette med sosiale antenner med de, at yngstemann må lære litt der om å føle seg frem. 

Anonymkode: 99803...bf1

Ja, det å lære seg å "lese rommet". Vi er i en fase nå hvor hun kan bli litt intens på de yngre barna. Jeg har snakket litt med henne om det å prøve å se etter om noen ikke har det gøy i leken. Hvis de blir stille og trekker seg unna, er det gjerne et tegn på at de ikke har det noe moro, og at man bør prøve å endre litt på leken. Det kan man jo ta om samtaler også.. 

Anonymkode: 79fa7...b54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Burde absolutt ikke snakke om religion og tro sånn… kommer til å bli mobbet. De fleste er ikke-troende. Og de fleste ser litt ned på de idiotene som tror. Sekt og indoktrinering av barn osv.. 

Anonymkode: 344bf...de1

De fleste er heldigvis ikke som deg, og mobber ikke folk som tror på noe selv om de ikke tror selv. Normale mennesker kaller ikke noen idiot fordi de har en tro, man ser ikke ned på folk som tror, og man mener ikke barn som oppdras med tro er indoktrinert i en sekt. 

Og så har du noen få som bare hater alt og alle som har med religion å gjøre så mye at de ikke klarer å oppføre seg, som deg. Heldigvis er dere i sterkt mindretall. Resten av oss følger en "lev og la leve"-filosofi. Kardemommeloven og sånn. 

Anonymkode: 32f63...d37

[AnonymBruker]

 Er ikke religiøs selv, men tenker barna må få stille spørsmål, og få svar. Vi voksne må kunne tåle det dersom vi skal omgås barn. Men det er viktig å følge med, da de kan få svar som kan være skremmende for en 6-åring. Barn må jo også lære at voksne ikke alltid har et godt svar,  og noen ganger ikke ønsker å svare. Hadde ikke lagt noen begrensninger. Barn lærer av å spør.

Anonymkode: e3706...bf1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

 Er ikke religiøs selv, men tenker barna må få stille spørsmål, og få svar. Vi voksne må kunne tåle det dersom vi skal omgås barn. Men det er viktig å følge med, da de kan få svar som kan være skremmende for en 6-åring. Barn må jo også lære at voksne ikke alltid har et godt svar,  og noen ganger ikke ønsker å svare. Hadde ikke lagt noen begrensninger. Barn lærer av å spør.

Anonymkode: e3706...bf1

Det tenker jeg også. Det er først og fremst vi voksne som må gi noenlunde greie svar, og kanskje snakke om det de tenker på. .

Datteren min er veldig sånn at hun liker å gi informasjon om det hun tror på. Moren min klarer ikke la være å bruke enhver mulighet til å si at hun er uenig. Hun har også himlet med øynene og har liksom ikke helt klart å ta på seg maska. Det er jo tydelig at det er vanskelig for moren min, men jeg tenker å si til mamma at hun må jo bare fortelle datteren min det selv at hun liker å snakke om andre ting. Og dette skjer jo ikke veldig ofte, har vel skjedd tre ganger siden i fjor sommer at datteren min har snakket om dette med mormoren sin.. Hvorfor skal d være så vanskelig å bare jatte med eller prøve å snakke om noe annet? 

Men moren min begynner å se på dette som et problem, så vurderer å spørre henne om "vil du at jeg skal be datteren min om å ikke snakke religion med deg fordi du ikke liker det?".. Blir så teit 😬

Anonymkode: 79fa7...b54

[AnonymBruker]

Enig i at de skal kunne snakke om det meste, og at sosialiseringen vil bidra til å lære henne det meste. Med det sagt: Jeg hadde nok kanskje gitt noen tips, for f. eks. hos oss ble hun ene religiøse i klassen så jævlig mobbet for det... Så for å unngå sånne ting hadde jeg kanskje forsøkt å hjelpe litt på vei med å forklare rundt det osv, hvorfor noen blir opprørt av det, kan bruke det mot deg etc.

Anonymkode: 249bd...dad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Enig i at de skal kunne snakke om det meste, og at sosialiseringen vil bidra til å lære henne det meste. Med det sagt: Jeg hadde nok kanskje gitt noen tips, for f. eks. hos oss ble hun ene religiøse i klassen så jævlig mobbet for det... Så for å unngå sånne ting hadde jeg kanskje forsøkt å hjelpe litt på vei med å forklare rundt det osv, hvorfor noen blir opprørt av det, kan bruke det mot deg etc.

Anonymkode: 249bd...dad

Så trist at det skal være slik.. :/ ja man må jo være realistisk, i en ideell verden så er vi åpne og fordomsfrie alle sammen, men i virkeligheten er det jo ikke slik.. Når er det egentlig greit å si at folk kan erte deg fordi du er den du er? Liksom når er de gamle nok til å forstå det og ikke bli redd og krisemaksimere? 

 

Anonymkode: 79fa7...b54

[AnonymBruker]

Hadde i hvertfall ikke tatt bort gleden over å fortelle om meningen med ens liv. Man kan da snakke om Gud og Jesus uten at man trenger å kontrollere hva andre skal tro og tenke, så det bør ikke være noe problem. Barn må få lov å tenke og føle det de gjør.

Det viktigste vi foreldre kan gjøre er å være gode forbilder. Ser mange foreldre som har instagram, tiktok og mye dritt som barna plukker opp i tidlig alder. Det er skadelig!

Anonymkode: 698cd...25a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er det ikke et flertall som tror? Men det er da uansett irrelevant for hva man kan snakke om. Selvsagt kan man si det man mener enten man tilhører flertallet eller ikke. Og det bør man oppmuntres til.

Anonymkode: 60670...73b

Nei, ikke i Norge. I USA er det faktisk overraskende nok (fordi jeg ville trodd "mer" om et land som har såpass god tilgang på utdanning og kunnskap/ikke er et u-land liksom) faktisk troende fortsatt i flertall.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Burde absolutt ikke snakke om religion og tro sånn… kommer til å bli mobbet. De fleste er ikke-troende. Og de fleste ser litt ned på de idiotene som tror. Sekt og indoktrinering av barn osv.. 

Anonymkode: 344bf...de1

Dette er jo forsåvidt sant for mange. Det minnet meg også på noe: Hos oss ble en del av foreldrene til de troende barna som iallefall snakket om det en del utad meldt til barnevernet, f. eks. for mistanke om hjernevasking, mishandling, indoktrinering og andre bekymringer. I det ene tilfellet var det en gutt som vokste opp i Jehovas vitner der det virkelig var all grunn til bekymring da, men det var en del som ikke var helt der også som ble meldt. Vil tippe dette varierer sterkt (f. eks. forekommer mindre/lite/ingenting i bibelbeltet, og mer jo mer "ikke-troende" området er såklart), men det kan jo være noe å tenke på hvis det kan være dere bor i et område der det er lite toleranse for det/hvor det vekker bekymring (så sant den ikke er reell/godt begrunnet ).

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, det var min tanke også. Jeg lærte jo ganske kjapt hvem jeg kunne snakke med om hva.. Hadde hun begynt å snakke med butikkdama om religion, hadde jeg lært henne at det ikke er vanlig å snakke om annet enn varer og hei og hadet, særlig hvis det er kø, men det er jo liksom av praktiskhet.. 

Tenker du er jo en del av problemet om du kaller en gruppe mennesker for idioter. Ikke rart i barn mobber da 😊 synes man skal få snakke om det man vil, men også lære barna at alle er forskjellige og vi skal lære fra hverandre. Ingen er bedre enn noen tenker jeg da. 

Ja det er jo spennende for dem å få nye perspektiv. De bruker mye tid på å tenke og reflektere og gjøre seg opp egne meninger så hvorfor ikke.. 

Ja, det å lære seg å "lese rommet". Vi er i en fase nå hvor hun kan bli litt intens på de yngre barna. Jeg har snakket litt med henne om det å prøve å se etter om noen ikke har det gøy i leken. Hvis de blir stille og trekker seg unna, er det gjerne et tegn på at de ikke har det noe moro, og at man bør prøve å endre litt på leken. Det kan man jo ta om samtaler også.. 

Anonymkode: 79fa7...b54

Enig i at det var unødvendig å kalle de idioter, men må nok innrømme at jeg også har en stygg tendens til å føle meg litt bedre enn sterkt religiøse. Klarer ikke la være å se ned på folk som ikke orker/klarer/innser/tar innover seg virkeligheten/realitetene/fakta. Tenker egentlig det må være fair. Religion er for meg en fluktgreie, litt sånn "jeg håper Gud finnes fordi jeg klarer ikke å takle at det bare blir svart når vi dør" f. eks., noe som tiltrekker seg stakkarslige og ensomme folk som enten er eller later som de er religiøse for å ha et sted å føle tilhørighet/være/sosialisere etc og til slutt klarer jeg ikke fri meg helt fra alt det vonde religion har bidratt til, ført til, opprettholdt, blitt misbrukt til osv. Jeg sliter vel med å forstå at folk kan forsvare det, "stå inne for det" eller liksom ville være en del av noe som har vært skyld i så mye ondt. Håper det kanskje kan føles litt formildende for de det gjelder på et vis med forklaringen på hvorfor jeg tenker slik/har det slik med religion.

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Enig i at de skal kunne snakke om det meste, og at sosialiseringen vil bidra til å lære henne det meste. Med det sagt: Jeg hadde nok kanskje gitt noen tips, for f. eks. hos oss ble hun ene religiøse i klassen så jævlig mobbet for det... Så for å unngå sånne ting hadde jeg kanskje forsøkt å hjelpe litt på vei med å forklare rundt det osv, hvorfor noen blir opprørt av det, kan bruke det mot deg etc.

Anonymkode: 249bd...dad

Ai ai ai, beklager, ser jeg presterte å skrive et banneord, også kom jeg på at du skrev du var troende. Beklager om det føles støtende, jeg banner for mye - så det ikke rettet mot deg, tok det ikke med fordi du er religiøs eller noe, det er bare dessverre noe jeg av og til slenger inn ubevisst/bevisst alt ettersom. Her var det fordi jeg tenker at mobbingen var jævlig, altså veldig fæl mot hun det gjaldt. Tross at hun sluttet å være religiøs i 3. klasse fikk hun høre det gjennom hele grunnskolen og til og med litt på VGS. 

(Hvis det oppfattes dobbeltmoralsk at jeg beklager banningen samtidig som jeg innrømmer at jeg kan ha tendenser mot å se ned på religiøse kan jeg til en viss grad forstå det, men mener ikke noe voldt mot hver enkelt religiøs eller at jeg går inn for å tenke noe stygt om de eller noe slikt. Det er litt vanskelig å forklare på en god måte hva jeg føler syns jeg, men vil ikke noen noe vondt da, og følte oppriktig på at det var dumt av meg å skrive et banneord i denne sammenheng.)

Anonymkode: 249bd...dad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så trist at det skal være slik.. 😕 ja man må jo være realistisk, i en ideell verden så er vi åpne og fordomsfrie alle sammen, men i virkeligheten er det jo ikke slik.. Når er det egentlig greit å si at folk kan erte deg fordi du er den du er? Liksom når er de gamle nok til å forstå det og ikke bli redd og krisemaksimere? 

 

Anonymkode: 79fa7...b54

Ja, helt enig. Enig i det også. Det finnes jo ingen "god nok" grunn/grunn i det hele tatt for å erte eller mobbe noen, ingen fortjener det. Jeg kan på en måte til en viss grad se at enkelte individer møter motstand i samfunnssammenheng, fordi det er jo en slags "sosial rettesnor", men samtidig er det jo en forjævlig greie som gjør altfor stor skade på de som utsettes for det. Kunne virkelig ønske det var rom for alle! Med det sagt er jeg tross dette for å prøve å forebygge litt ifht at barn kan mobbe, altså ikke fordi jeg syns mobbing er riktig måte å "løse sosiale utfordringer" eller "korrigere" atferd/fremtoning eller noe slikt - virkelig ikke, mobbing er og forblir en uting. Virkelig. Kan ikke få sagt det nok liksom. Men, dessverre lever vi i en verden der mobbing skjer i altfor stor grad. Skadene det gjør, og traumene ofrene blir sittende igjen med trumfer i mine øyne all rett til å være akkurat som man er - på den måten at selvom jeg ville unnet alle å oppleve aksept for den de er, hvordan de ser ut og alt de er, så syns jeg bare effektene mobbing har er så store og alvorlige at det er verdt å unngå for enhver pris i den grad det går.

Med det sagt:
Dessverre er det vel på andre siden litt sånn at noen vil bli mobbet uansett. Og uansett hva de mobbes for, om man så fjerner det vedkommende mobbes for, så fortsetter vel ofte mobbingen med noe annet. Men igjen... Det jeg skrev over.  

Anonymkode: 249bd...dad

[AnonymBruker]

Har ikke så mye tro på å forby div tema. Blir krøkkete og fokus på det som er ‘forbudt’.

Vi snakket heller med vår i den alderen om at noen ting er private, og ikke alle liker å snakke om ting som føles privat og personlig for dem.

Å lære at det kan være lurt å spørre om det er greit å spørre, og lære å gi den andre personen en utvei og være ok med å få et nei også.

Det er den egentlige sosiale kompetansen etter mitt syn.

Så leder jo det gjerne til en samtale om hva som er privat og personlig for de fleste, hvor de tenker seg litt om selv også, hva som kan være greit/ugreit og hvorfor det.

 

Anonymkode: a7252...d2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, helt enig. Enig i det også. Det finnes jo ingen "god nok" grunn/grunn i det hele tatt for å erte eller mobbe noen, ingen fortjener det. Jeg kan på en måte til en viss grad se at enkelte individer møter motstand i samfunnssammenheng, fordi det er jo en slags "sosial rettesnor", men samtidig er det jo en forjævlig greie som gjør altfor stor skade på de som utsettes for det. Kunne virkelig ønske det var rom for alle! Med det sagt er jeg tross dette for å prøve å forebygge litt ifht at barn kan mobbe, altså ikke fordi jeg syns mobbing er riktig måte å "løse sosiale utfordringer" eller "korrigere" atferd/fremtoning eller noe slikt - virkelig ikke, mobbing er og forblir en uting. Virkelig. Kan ikke få sagt det nok liksom. Men, dessverre lever vi i en verden der mobbing skjer i altfor stor grad. Skadene det gjør, og traumene ofrene blir sittende igjen med trumfer i mine øyne all rett til å være akkurat som man er - på den måten at selvom jeg ville unnet alle å oppleve aksept for den de er, hvordan de ser ut og alt de er, så syns jeg bare effektene mobbing har er så store og alvorlige at det er verdt å unngå for enhver pris i den grad det går.

Med det sagt:
Dessverre er det vel på andre siden litt sånn at noen vil bli mobbet uansett. Og uansett hva de mobbes for, om man så fjerner det vedkommende mobbes for, så fortsetter vel ofte mobbingen med noe annet. Men igjen... Det jeg skrev over.  

Anonymkode: 249bd...dad

Må bare si det en gang... Jeg banner en del selv. Prøver å ikke gjøre det, men jeg gjør det. Ikke pga religionen min, men det er ikke pent liksom. 

Helt ærlig forstår jeg jo hvorfor du tenker som du gjør. Jeg synes det er forferdelig når man blir tvunget til noe man ikke vil pga religion. Feks i Iran er det hijab tvang og i Kina er det anti religiøs tvang. Folk fører med seg mye vondt 😢 folk bruker religioner og livssyn for å ha makt over mennesker og jeg synes det er ekstremt trist. På bakgrunn av alt dette har jeg selv synes det er vanskelig å forholde meg til religionen min. Jeg var gift med en mann som var ganske sterkt religiøs og det ble for mye regler og ja.. Press. 

Skulle tro jeg forlot religionen min da jeg skilte meg, men jeg fant den tryggheten jeg hadde før jeg møtte min mann. For meg er troen min noe godt i livet og en slags flukt. Jeg synes livet kan være vanskelig mentalt. Jeg tror på vitenskapen også, men for meg er det deprimerende om det bare er det. Når det skjer urettferdighet rundt om i verden, og jeg faktisk talt ikke får gjort noe med det, er det godt for meg å tenke at kanskje Gud kan hjelpe dem osv.. 

For meg handler religion om å prøve å være et godt menneske, relasjon til Gud og at alt er mulig. At folk bruker det til noe negativt sier jo mer om dem enn religion i seg selv.. 

Anonymkode: 79fa7...b54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har ikke så mye tro på å forby div tema. Blir krøkkete og fokus på det som er ‘forbudt’.

Vi snakket heller med vår i den alderen om at noen ting er private, og ikke alle liker å snakke om ting som føles privat og personlig for dem.

Å lære at det kan være lurt å spørre om det er greit å spørre, og lære å gi den andre personen en utvei og være ok med å få et nei også.

Det er den egentlige sosiale kompetansen etter mitt syn.

Så leder jo det gjerne til en samtale om hva som er privat og personlig for de fleste, hvor de tenker seg litt om selv også, hva som kan være greit/ugreit og hvorfor det.

 

Anonymkode: a7252...d2f

Det var en veldig fin og enkel måte å ta det på 😊 

Anonymkode: 79fa7...b54