En en baby/barn som krever stimuli konstant, noen emd erfaringer?

[AnonymBruker]

Hei, jeg har en unge som søker kontakt og krever stimuli hele tiden. Bokstavelig talt. Roper skriker, peker løper rundt, vil ikke sove, masse øyekontakt og opp på oss voksne. Der sånn hele tiden og har vært sånn fra fødselen, barnet har aldri feks klart å sove for seg selv og jeg kan bruke 2 timer på å få det i søvn. Må ha noe å leke med når det spiser og den tingen må byttes ut med tiden ting ila måltider ellers er det roping og skriking. 

Kan noen være så snill å hjelpe, vært borti lignende? Alle sier alt er normalt. Men noe er dermed ungen. Aner ikke hva, noen som kjenner det igjen?

Anonymkode: 550eb...bd0

[BlåSwix]

https://www.kk.no/mamma/har-du-en-high-need-baby/68580973

[AnonymBruker]

Beklager dårlig overskrift 

Kan legge til at ungen peker på ALT og skal ha ALT og er den første til å legge merke til noe nytt i omgivelsene og da skal det ha det og se på og utforske. Jeg henger virkelig ikke med ungen, det går for fort og er for krevende. 

Anonymkode: 550eb...bd0

[AnonymBruker]

BlåSwix skrev (3 minutter siden):

https://www.kk.no/mamma/har-du-en-high-need-baby/68580973

Takk, har lest det, men nå er babyen 14 mnd og det blir jo nesten bare være og være. Trodde det ble bedre når de bikke tet år. 

Anonymkode: 550eb...bd0

[AnonymBruker]

Har en sånn 4-åring, jeg holder på å bli gal. Uten at han hadde vært hos pappaen og bestemoren innimellom hadde jeg blitt gal. 

Anonymkode: 59ceb...747

[AnonymBruker]

Du må sette grenser. Om du sier ja til alt så lærer barnet at det vil få alt. Du må si nei. 

Anonymkode: 7e315...d3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har en sånn 4-åring, jeg holder på å bli gal. Uten at han hadde vært hos pappaen og bestemoren innimellom hadde jeg blitt gal. 

Anonymkode: 59ceb...747

Var han sånn som baby også? Alltid vært veldig mye og krevende?

Anonymkode: 550eb...bd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Var han sånn som baby også? Alltid vært veldig mye og krevende?

Anonymkode: 550eb...bd0

Jepp, siden fødsel. Aldri et øyeblikk med "fred" eller mulighet til å bare sitte ned og slappe av. Barseltreff, bilkjøring, vogn osv. var umulig. 

Anonymkode: 59ceb...747

[AnonymBruker]

Hva så om han roper? Må du føye deg etter alt han vil? Du må jo tåle at han vil noe du ikke kan gi. 
 

Høres ut som han har masser av energi. Om han må gjøre alt selv så får han brukt mer av dem. Heller det enn at du skal streve deg rundt for å «cater to his needs»

 

 

Anonymkode: fb2e1...5ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jepp, siden fødsel. Aldri et øyeblikk med "fred" eller mulighet til å bare sitte ned og slappe av. Barseltreff, bilkjøring, vogn osv. var umulig. 

Anonymkode: 59ceb...747

Jeg kjenner det igjen, har barnet noen diagnoser eller mistanke om så?

Anonymkode: 550eb...bd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva så om han roper? Må du føye deg etter alt han vil? Du må jo tåle at han vil noe du ikke kan gi. 
 

Høres ut som han har masser av energi. Om han må gjøre alt selv så får han brukt mer av dem. Heller det enn at du skal streve deg rundt for å «cater to his needs»

 

 

Anonymkode: fb2e1...5ab

Jeg lar han rope, men han gir seg ikke, man blir jo små gal og utslitt av det også. 

Anonymkode: 550eb...bd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg lar han rope, men han gir seg ikke, man blir jo små gal og utslitt av det også. 

Anonymkode: 550eb...bd0

Han gir seg til slutt. Du må stå på ditt, så han ikke lærer at han bare må rope lenge nok så får han det som han vil. 

Anonymkode: fb2e1...5ab

[AnonymBruker]

Har en sånn unge. Kolikk først, så klistermerkebaby helt til han begynte å utforske verden, og det gjorde han så til de grader, krabbet (og etter hvert løp!) rundt som en gærning for å ta på alt mulig, satte seg selv i farlige situasjoner, ble illsint når vi passet på at han ikke klatret i bokhylla, f.eks. klarte aldri å slå seg til ro, måtte hele tiden stimuleres hvis ikke ble det bare grining og klaging. 

Vi har tre barn og han er yngst, så kan slå fast at det ikke har med oppdragelsen å gjøre. Han har rett og slett vært sånn siden fødsel. 😅 Om noe så har vi egentlig vært mer bevisste på grensesetting/oppdragelse med han enn de to andre, men ingen av de andre ble sånn. 

Det ble dog MYE bedre da han fikk språk, altså da det etter hvert gikk an å prate med han (ikke i starten, da var det bare NEI, JO osv det gikk i fra hans side). Da klarte han å roe seg med bøker, tegnesaker, plastillina osv. Så mellom 18 mnd til to år fikk vi endelig LITT pusterom, og hverdagen var ikke lengre bare kaos. Han ble også lettere å roe ned for kvelden og sov bedre. 

Enda bedre ble det ved tre-års alder, da han begynte å leke rollespill med andre barn i bhg og søsken (han kunne det litt før også, men da MÅTTE vi voksne være med og styre, ellers var leken over på to sek). Da fikk han også fantasien til å leke litt alene og pusle for seg selv i korte stunder uten å rive hus. 

Jeg var helt overbevist om at her blir det diagnoser i flertall, men tilbakemeldingene fra bhg fra storebarn har bare vært gode og nå går han på skolen, gjør det bra og trives. Fortsatt en aktiv sjel, men nå klarer han å styre energien sin i retning av aktiviteter. 

Anonymkode: 3bc03...4a6