Prisstigning på 4,9 % - hvem tror egentlig på dette?

[Barbalala]

Altså, hvordan ser tankegangen til dem som har regnet seg frem til dette ut? 

Hvilke parametre legges til grunn? 

Det er et helt latterlig lavt anslag. Det meste av matvarer og utgifter har økt med over 10 % - minst. 

[Justlooking]

Barbalala skrev (7 timer siden):

Altså, hvordan ser tankegangen til dem som har regnet seg frem til dette ut? 

Hvilke parametre legges til grunn? 

Det er et helt latterlig lavt anslag. Det meste av matvarer og utgifter har økt med over 10 % - minst. 

Tenker du prisstigning eller lønnsstigning nå?

[Jdz]

Barbalala skrev (7 timer siden):

Altså, hvordan ser tankegangen til dem som har regnet seg frem til dette ut? 

Hvilke parametre legges til grunn? 

Det er et helt latterlig lavt anslag. Det meste av matvarer og utgifter har økt med over 10 % - minst. 

Du finner noe informasjon rundt hvordan KPI beregnes hos SSB:

https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/artikler/hva-er-inflasjon

[Barbalala]

Jdz skrev (5 timer siden):

Du finner noe informasjon rundt hvordan KPI beregnes hos SSB:

https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/artikler/hva-er-inflasjon

Dette er ikke snakk om KPI. KPI måler utviklingen som har vært. 

De 4,9 % er et anslag på fremtidig prisstigning basert på en "forventningsundersøkelse". 

https://www.nrk.no/nyheter/okonomer-venter-prisstigning-pa-4_9-prosent-det-neste-aret-1.16183551

Så spørsmålene består:

Hvordan ser tankegangen til dem som har regnet seg frem til dette ut? 

Hvilke parametre legges til grunn? 

Endret 18. april 2023 av Barbalala

[Barbalala]

Justlooking skrev (5 timer siden):

Tenker du prisstigning eller lønnsstigning nå?

Den anslåtte prisstigningen på 4,9 % (som er altfor, altfor lavt) er grunnlaget for lønnsoppgjøret. 

[Jdz]

Barbalala skrev (1 time siden):

Dette er ikke snakk om KPI. KPI måler utviklingen som har vært. 

De 4,9 % er et anslag på fremtidig prisstigning basert på en "forventningsundersøkelse". 

https://www.nrk.no/nyheter/okonomer-venter-prisstigning-pa-4_9-prosent-det-neste-aret-1.16183551

Så spørsmålene består:

Hvordan ser tankegangen til dem som har regnet seg frem til dette ut? 

Hvilke parametre legges til grunn? 

Sannsynligvis prognoser på de samme parameterne da? Ingen kan spå fremtiden sikkert, men du argumenterer jo uansett bare med hva prisstigningen har vært når du hevder at prognosen er feil. 

[Drizzt]

Du har rett, TS. 4.9% virker altfor optimistisk. Med mindre krigen slutter de neste månedene og vi går tilbake til mer normale tider.

Eventuelt må vi vente på regjeringsskifte og Erna å gjøre noe med prisene på alt for Støre og Vedum mangler viljen (og evnen).

Det er egentlig lett å gjøre noe med prisene. Staten må bare gi fra seg en liten del av sine ekstreme inntekter og som en kjedereaksjon vil prisene falle ned. Hva er det som øker prisene? Strøm, drivstoff og renter. Gjør man noe med disse 3, vil resten normalisere seg av seg selv. Produksjons- og transportkostnadene vil synke og matprisene for eksempel vil også falle. 

Akkurat nå blir vi løyet til at det går som det suser med norsk økonomi og det stemmer nok for staten sin del, men ikke for folket og næringslivet det går utover og som betaler prisen for dette.

[Bergenseren_47]

Jeg har ikke studert inngående hva som inngår i beregningene, men jeg tenker at de som regner ut slikt har litt peiling på hva de holder på med.  At matvarer har steget med 10% allerede betyr ikke at de nødvendigvis kommer til å stige så mye mer resten av året, kanskje de er spådd å gå litt ned igjen når økonomien kjølner?  Tipper også de legger til grunn en lavere gjennomsnittlig strømpris enn forrige år. Høyere rente og lavere forbruk kan også presse prisene ned igjen på sikt.

[hraff]

Prisstigningen er helt klart regnet ut på feil måte.

Slik har det vært i mange år og i åresvis har den vist for lav prisstigning.

Det er flere ting som gjør den misvisende.

Bl.a posten teletjenester, for det første så teller den for mye for det andre tar den ikke nok hensyn til endret bruk.

Posten teletjenester regnes bl.a. ut fra hvor mye det koster å ringe et minutt og laste ned 1Gb data, hvor utregningen er enkel, hvor mye koster det å laste ned 1Gb i fjor og hvor mye koster det i år, endringen er endel av posten teletjenester som er en del av beregnet inflasjon.

Pga den tekniske utviklingen er disse prisene er fallende, det koster mindre å laste ned en Gb i år enn i fjor, dermed viser indeksen at prisene på denne delen falt og det trekker hele tallet for inflasjonen ned. I følge statistikken skal en som i år 2000 hadde en telefonregning på 100 kroner i måneden i dag ha en telefonregning på 0,05 kroner per måned. Det er slavisk sammenlignet eper med epler, en Gb i år mot en Gb i fjor osv. Det er selvfølgelig veldig få av de som hadde 100 kroner i telefonregning i år 2000 som i dag har en slik regning, dette fordi bruken har endret seg, det er ikke hensynstatt tilstrekkelig.

Også i posten elekronikk gjøres samme feil. Prisen på en TV i fjor sammenlignes med samme TV i år, og den er jo billigere. At forbrukerne går over til større TV-er med høyere oppløsning og derfor ikke betaler tilsvarende mindre er ikke hensynstatt nok. Og i år etter år viser statistikken at elektronikkprisen faller, det også trekker ned tallet for totalinflasjonen. De mobiltelefonene som du i år 2000 betalte 2000 kroner for skal i følge SSB i dag koste under 100 kroner. Forrige gang jeg kjøpte ny mobil så jeg ikke en eneste en tilsalgs for under 100 kroner, men de tilsalgs var heldigvis bedre enn min gamle nokia.

 

En annen misvisende ting med KPI er at eiendomspriser ikke er med i statistikken i det hele tatt, leiepriser er riktignok med men teller for lite.

[Madame Butterfly]

Et eller annet mål må man jo ha, men vi vet jo alle at det ikke er reelt. 
 

Om literprisen går opp fra 17,- til 21, vet vi at det ikke er 4-5%. Samme med strømregningen, går prisen opp fra 20 øre til 200 øre, vet jo de fleste at det ikke er 4-5% heller. 
Samme med melken, brødet, kyllingen, kjøttdeigen, agurken.

At de lurer inn så pass mange andre priser, alle mulige ting som ikke er sentral i hverdagen, vil jo gjennomsnittet gå ned. Hverdagsunflasjonen er mye høyere. 

Siden det er på nødvendige utgifter prisveksten er høyest, rammer den de som har minst hardest.  

[Gjest Adobyen]

Madame Butterfly skrev (29 minutter siden):

Et eller annet mål må man jo ha, men vi vet jo alle at det ikke er reelt. 
 

Om literprisen går opp fra 17,- til 21, vet vi at det ikke er 4-5%. Samme med strømregningen, går prisen opp fra 20 øre til 200 øre, vet jo de fleste at det ikke er 4-5% heller. 
Samme med melken, brødet, kyllingen, kjøttdeigen, agurken.

At de lurer inn så pass mange andre priser, alle mulige ting som ikke er sentral i hverdagen, vil jo gjennomsnittet gå ned. Hverdagsunflasjonen er mye høyere. 

Siden det er på nødvendige utgifter prisveksten er høyest, rammer den de som har minst hardest.  

Det er nok slik de beregner ja. Helt fjernt fra det vi opplever i hverdagen.