Mannen min er folkesky - vil ikke ta imot besøk

[AnonymBruker]

Hei,

Mannen min er arbeidsledig nå og er blitt folkesky. Jeg har vist forståelse for det og har begrenset middagsinvitasjoner hjem osv. og jeg har heller dratt ut av hjemmet istedenfor å invitere besøk hjem osv. Men nå har det vært snakk om lenge at mine foreldre skal komme på besøk, de bor 7 timer unna og skal overnatte fra torsdag til søndag. Mannen min har sagt flere ganger at han synes det passer dårlig og om ikke jeg heller kan reise dit. De skal levere en vugge som jeg brukte når jeg var barn og bl.a. derfor er det bedre at de kommer hit. Vi venter barn i august.

Jeg har satt meg litt på bakbeina og sagt at jeg tar hensyn hele tiden, men at vi må kunne ha besøk av familie selv om situasjonen er som den er. 

Hva tenker dere? Er jeg urimelig? 

Anonymkode: 5122d...f26

[AnonymBruker]

Er han deprimert?

Anonymkode: 8adf9...7ad

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke urimelig. Han kan visst trene seg litt på omgås andre mennesker igjen. Han skal vel ikke gå hjemme og sulle frem til pensjonisttilværelsen? Han skal vel ut i jobb igjen?

Anonymkode: b981f...76f

[AnonymBruker]

Sånn er min også! Han liker ikke spesielt godt at jeg sosialiserer utenfor huset alene heller, og vil ikke være med selv. Hva gjør man da liksom🤷🏼‍♀️

Anonymkode: f41cd...f02

[AnonymBruker]

Eksponeringsterapi. Når barnet kommer vil dere bli nedrent av besøk jevnt og trutt.

Anonymkode: 09e81...c06

[Hakadaki]

Antagelig føler han mye skam knyttet til det å være arbeidsledig. Særlig vanskelig kan dette være for menn fordi de ofte føler at samfunnet krever at de er hovedforsørger. Kanskje han ønsker å unngå ubehaget ved at svigers spør om han søker jobb etc eller kommer med andre kommentarer som kan forsterke skammen. (Uten at de mener det slik, men han kan være sårbar for dette nå.)
 

Å ha arbeidsliv er en stor del av identiteten til de fleste og det kan derfor være en tilstand som fort kan gå over til en depresjonslignende tilstand. 
 

Med det sagt så synes jeg ikke det er urimelig av deg å ønske familie og venner hjem. Det er ikke sunt for noe parforhold å utvise ensidig hensyn i altfor lang tid. Det ville vært bra og lurt av partneren din å heller gjøre noe aktive grep - som f.eks å snakke med Rask psykisk helsehjelp hvis dette finnes i deres kommune. Jo raskere han oppsøker hjelp jo raskere vil han komme seg på beina igjen. Uvaner har en tendens til å sette seg og jo lengre tid han tillater denne folkeskyheten jo større sjanse er det for at han kan utvikle angstlignende utfordringer. 

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Sånn er min også! Han liker ikke spesielt godt at jeg sosialiserer utenfor huset alene heller, og vil ikke være med selv. Hva gjør man da liksom🤷🏼‍♀️

Anonymkode: f41cd...f02

Håper du faktisk sosialiserer deg utenfor huset, og ikke tar hensyn til hans nykker? 

[AnonymBruker]

Ja, eksponeringsterapi mener jeg også er det beste. Han gjør det så kinkig for meg. Søsteren hans ville komme på overraskelsbesøk i vinter, hun bor i utlandet. Jeg måtte si det til ham for han takler overraskelser dårlig nå. Og da ville han få meg til å avlyse det. Jeg kunne jo ikke det og sa til ham at han kommer til å synes det er koselig. Og det ble jo koselig! 

Idag måtte jeg si.."du vet jo vi får besøk på torsdag" og da fyrer han seg opp. "Jeg sa jo at det passer dårlig nå"

Uff.. nå er det så dårlig stemning, men jeg kan ikke avlyse med familien nå. 

Anonymkode: 5122d...f26

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Hakadaki said:

Antagelig føler han mye skam knyttet til det å være arbeidsledig. Særlig vanskelig kan dette være for menn fordi de ofte føler at samfunnet krever at de er hovedforsørger. Kanskje han ønsker å unngå ubehaget ved at svigers spør om han søker jobb etc eller kommer med andre kommentarer som kan forsterke skammen. (Uten at de mener det slik, men han kan være sårbar for dette nå.)
 

Å ha arbeidsliv er en stor del av identiteten til de fleste og det kan derfor være en tilstand som fort kan gå over til en depresjonslignende tilstand. 
 

Med det sagt så synes jeg ikke det er urimelig av deg å ønske familie og venner hjem. Det er ikke sunt for noe parforhold å utvise ensidig hensyn i altfor lang tid. Det ville vært bra og lurt av partneren din å heller gjøre noe aktive grep - som f.eks å snakke med Rask psykisk helsehjelp hvis dette finnes i deres kommune. Jo raskere han oppsøker hjelp jo raskere vil han komme seg på beina igjen. Uvaner har en tendens til å sette seg og jo lengre tid han tillater denne folkeskyheten jo større sjanse er det for at han kan utvikle angstlignende utfordringer. 

Jeg har full forståelse for det og har vist det hele veien. De stiller ingen spørsmål om det i det hele tatt. 

Det er også mitt poeng at man må eksponeres ellers blir det bare verre. 

Anonymkode: 5122d...f26

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Er han deprimert?

Anonymkode: 8adf9...7ad

Ja, til en viss grad er han det. Men hsn har vært på masse intervju og er ko en aktiv arbeidssøker. Og jeg pusher litt på for at han skal dra på trening osv.

Anonymkode: 5122d...f26

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, du er ikke urimelig. Han kan visst trene seg litt på omgås andre mennesker igjen. Han skal vel ikke gå hjemme og sulle frem til pensjonisttilværelsen? Han skal vel ut i jobb igjen?

Anonymkode: b981f...76f

Takk for det. Nei, hsn skal selvfølgelig ut i jobb igjen, og søker og har vært på intervjuer osv. Men utover det så "gjemmer" han seg hjemme. 

Anonymkode: 5122d...f26

[AnonymBruker]

Jeg er folkesky selv, men dette er noe han bare får tåle. Voksne må av og til gjøre ting de ikke har lyst til, sånn er livet 

Anonymkode: 84977...d5f

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg er folkesky selv, men dette er noe han bare får tåle. Voksne må av og til gjøre ting de ikke har lyst til, sånn er livet 

Anonymkode: 84977...d5f

Takk! Godt å lese at egentlig alle her synes at jeg ikke er urimelig. 

Anonymkode: 5122d...f26

[AnonymBruker]

Om dere venter barn så håper jeg han har gjort seg noen tanker om hvordan livsførselen hans kan påvirke barnet på sikt.

 

Anonymkode: af879...1a0

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Om dere venter barn så håper jeg han har gjort seg noen tanker om hvordan livsførselen hans kan påvirke barnet på sikt.

 

Anonymkode: af879...1a0

Han er jo normalt sett ikke folkesky, det er kun fordi han er arbeidsledig nå. Vi regner med og satser på at han har fått seg ny jobb før baby kommer. 

Anonymkode: 5122d...f26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hei,

Mannen min er arbeidsledig nå og er blitt folkesky. Jeg har vist forståelse for det og har begrenset middagsinvitasjoner hjem osv. og jeg har heller dratt ut av hjemmet istedenfor å invitere besøk hjem osv. Men nå har det vært snakk om lenge at mine foreldre skal komme på besøk, de bor 7 timer unna og skal overnatte fra torsdag til søndag. Mannen min har sagt flere ganger at han synes det passer dårlig og om ikke jeg heller kan reise dit. De skal levere en vugge som jeg brukte når jeg var barn og bl.a. derfor er det bedre at de kommer hit. Vi venter barn i august.

Jeg har satt meg litt på bakbeina og sagt at jeg tar hensyn hele tiden, men at vi må kunne ha besøk av familie selv om situasjonen er som den er. 

Hva tenker dere? Er jeg urimelig? 

Anonymkode: 5122d...f26

Veldig merkelig å si at man blir folkesky pga arbeidsledighet. Da må han jo eksponere seg selv da, hvis ikke kommer han nok til å slite etterhvert. Han får seg jo ikke ny jobb når han ikke klarer å møte mennesker, her tror jeg du er litt for urealistisk og ikke helt ser selv hvilke psykisk uhelse han har fått. 

Selvfølgelig skal foreldrene dine komme. Nå har han isolert seg i lang tid, hvis han ikke ønsker å utvikle angst og andre plager så må han bare finne seg i det - og komme seg mer ut av huset for å eksponere seg. 

Anonymkode: f2efd...a0d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Veldig merkelig å si at man blir folkesky pga arbeidsledighet. Da må han jo eksponere seg selv da, hvis ikke kommer han nok til å slite etterhvert. Han får seg jo ikke ny jobb når han ikke klarer å møte mennesker, her tror jeg du er litt for urealistisk og ikke helt ser selv hvilke psykisk uhelse han har fått. 

Selvfølgelig skal foreldrene dine komme. Nå har han isolert seg i lang tid, hvis han ikke ønsker å utvikle angst og andre plager så må han bare finne seg i det - og komme seg mer ut av huset for å eksponere seg. 

Anonymkode: f2efd...a0d

Jeg tror nok det er ganske vanlig at man får snev av sosial angst (folkesky) når man er arbeidsledig. Desto viktigere er det å ikke la den "vinne", men å pushe seg til å gå ut, dra på trening, møte mennesker. 

Han klarer å møte mennesker, men han føler seg sårbar. Det forstår jeg! Men samtidig så tillater jeg ikke at "det" skal ta overhånd.

Anonymkode: 5122d...f26

[Majott]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Sånn er min også! Han liker ikke spesielt godt at jeg sosialiserer utenfor huset alene heller, og vil ikke være med selv. Hva gjør man da liksom🤷🏼‍♀️

Anonymkode: f41cd...f02

Man gjør det likevel! Så får mannen venne seg til det eller la være. Hvis han har mye imot at du går ut av huset alene, så er det kanskje best at han lever alene.

[AnonymBruker]

Nei ikke urimelig.
 

Jeg er ganske lik mannen din. Og av og til man bare «ofre» seg, bla for besøk av familie som bor langt unna. Er tross alt bare snakk om noen dager. Det må han bare holde ut!

Anonymkode: 24c5a...a9f

[AnonymBruker]

Å hjelp, hvordan skal det gå når barnet kommer?

Anonymkode: 9f743...7cf