Å være altfor forelska i kjæresten sin

[AnonymBruker]

Er det flere enn meg som kjenner at de er for forelska i kjæresten/partneren/ektefellen sin?

Snart fire år sammen, og jeg kjenner fremdeles på en veldig sterk forelskelse. Det er veldig positivt når vi er sammen, deilige sommerfugler i magen bare han ser på meg eller holder meg i hånden, et hjerte som nærmest eksploderer når han har sex med meg, våkne ved siden av han og smile fordi jeg er så lykkelig. Å bare må kysse han så ofte jeg får sjansen. Stakkars, synes litt synd på  han som har fått en så emosjonell og superforelska kjæreste. Han selv er også forelska sier han, men ikke så intenst som i starten, han kjenner det innimellom som han sier, som sikkert er mer vanlig enn min form for forelskelse.

Vi er særboere, og har tenkt at det kanskje delvis er derfor? Om vi hadde bodd sammen, kanskje den intense lengselen og begjæret når vi ikke ses ville blitt borte, eller nesten borte? Vi bor en halvtime fra hverandre, og møtes ca et par ganger i ukedagene, og i helgene.

Jeg synes han er helt fantastisk og jeg våkner ofte med følelsen av at dette må være tull, hvordan er det mulig at jeg har en så utrolig fin og god kjæreste? Føles iblant helt surrealistisk, som en versjon av impostor-syndrome, at jeg på en måte venter på at han skal oppdage at jeg ikke er verdig, ikke er bra nok til å være kjæresten hans. At jeg bare må nyte det mens det varer!

Andre som kjenner på litt det samme, og hvor lang tid tok det før det roet seg mer ned? Det kan være en stressende tilstand, og jeg ønsker å kunne slappe mer av rundt han og i forhold til han.

Anonymkode: 57969...6ff

[AnonymBruker]

Er som du sier selv kanskje pga særboerskap. Kjæresten og jeg har vært særboere i seks år. Snakker med hverandre i telefonen hver dag. Møtes tre ganger i måneden. Og er like forelsket som første gang. 

Men det  du her beskriver kan også komme av seperasjonsangst. At du innerst inne ikke vil at øyeblikkene skal gå over når du først treffer kjæresten din. Da vil mange partnere føle seg kvalt og synes at det blir litt for mye av det gode. 

Anonymkode: 615f0...cb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Er som du sier selv kanskje pga særboerskap. Kjæresten og jeg har vært særboere i seks år. Snakker med hverandre i telefonen hver dag. Møtes tre ganger i måneden. Og er like forelsket som første gang. 

Men det  du her beskriver kan også komme av seperasjonsangst. At du innerst inne ikke vil at øyeblikkene skal gå over når du først treffer kjæresten din. Da vil mange partnere føle seg kvalt og synes at det blir litt for mye av det gode. 

Anonymkode: 615f0...cb7

Er nok noe av dette også ja. Føler meg utrolig trist hver gang han må dra eller jeg må dra. Føles som en evighet til neste gang, selv om det bare er en dag eller to. Når vi er sammen flyr bare tiden avgårde og så er det over. Trist.

Anonymkode: 57969...6ff

[AnonymBruker]

Forelsket eller avhengig personlighetsforstyrrelse? Satt på spissen altså, men usikker på om det du beskriver er sunt. 

Anonymkode: ddeb7...7c9