Ta vare på vennskap

[Gjest Janna]

Hei sann!

Hva er deres beste tips for å ta vare på vennskap, både gamle og nye?

Jeg prøver å holde kontakten med mine gamle bestevenninner via mail, SMS og telefon, men det er ikke alltid jeg husker det hver uke... *skam seg* En av dem er i Australia, en av dem er i USA og tre er her i Norge. Og så har jeg fått noen nye i det siste som jeg IKKE vil miste

Hva gjør dere for å opprettholde gamle vennskap???

[Gjest Zalomine]

Ikke helt sikker, jeg har egentlig aldri klart det, Mail er aktivt brukt, samt teleog ned, og det funker, men somregel bare en stund, så lenge vi bor langt fra hverandre. (Jeg trenger egentlig råd til hvordan man MISTER venner, av den sorten man ikke vil ha, men ikke blir kvitt, for har kjent vedkommende siden man var 7, men liker henne ikke, har ikek stolt på henne siden vi var 12, og generelt ønsker ikke kontakt, men klarer ikke unngå det)

Men for å holde på venner, så er KONTAKT rett og slett viktig. Mail trenger ikke være så lange, men svar fort. Det er i alle fall det eneste jeg kna komme på. Men da jeg altså ikke har lykkes så godt i dette selv, bør jeg sikkert holde råda mine for meg selv....

[Gjest Hilde]

Min venninne bodde 3 år i Australia og vi hadde faktisk mer kontakt da enn vi har hatt etter at hun flyttet hjem. En annen venninne bodde ett par år i Houston nettopp og vi holdt også god kontakt via mail.

Da jeg var yngre hadde jeg mye mer kontakt med mine venninner. Jeg har to andre venninner som bor her i byen - de er jeg vokst opp sammen med - vi treffes ett par ganger i året, men snakker sammen på telefonen innimellom.

Føler at folk har mer enn nok med sitt når man får sin egen familie, vi jobber til forskjellige tider og har forskjellige interesser på fritiden.

Ofte så reiser vi på ferie eller hytta med venner eller søsken og deres familier - det kan anbefales - kjempekoselig. Ellers så inviterer jeg dem hjem til meg når jeg føler at det har gått for lang tid siden jeg så dem.

Det er veldig viktig å holde kontakten med venner selvom det ikke blir så ofte som det kanskje var tidligere...

[*Lillian*]

Vel, noen gode gamle vennskap har jeg beholdt hele veien, noen har jeg ikke beholdt. De som jeg ikke har beholdt har vel kommet av at vi har vokst fra hverandre o.l. (Med unntak fra en som det gikk helt skjærings med).

Vel, for å holde på gode vennskap så er vel det å holde kontakten når man plutselig ikke ser/snakkes hver dag lenger temmelig viktig. Jeg skriver fast brev med ei av mine "gamle" venninner. Bestevenninna mi har jeg regelmessig kontakt med per brev, telefon, SMS, og besøk. "De andre" (de ikke fullt så nære, men likevel gode vennene) har jeg sporadisk kontakt med, men vi skriver brev/SMS eller ringer hverandre i ny og ne.... Jeg skal innrømme at jeg er ikke alltid like flink til å ta kontakt ofte nok, men det er vice versa, så det jevner seg ut. Vi passer på å holde kontakten jevnt slik at vi ikke mister hverandre helt...

Jeg har egentlig ingen andre spesielle "tips" på det, jeg.... Noen glir man naturlig ifra, og da er det kanskje best å bli "bekjente" etterhvert...

Det er de ekte vennene man beholder kontakten med, iallfall.. Det har jeg erfart da jeg flytta langt hjemmefra. De som holdt kontakten og tok kontakt tilbake da jeg tok kontakt, er de vennene jeg fortsatt har. De som ikke tok kontakt i det hele tatt har jeg ikke særlig kontakt med lenger....

"Søk dine venner oftere i deres motgang enn i deres medgang"

- Chilon

"Det er de vennene du kan ringe til klokken 4 om natten som betyr noe"

- Marlene Dietrich

[Gjest Lottemor]

Jeg har langt fra fasit svar på dette,men utrolig nokk har jeg en venninne som jeg har hatt i 12 år...hun er min bestevenninne....

Snakker sammen i ny og ne .... skriver et kort eller brev sånn når vi har noe å skrive om.....

Trefes når noen av oss er i næheten av hverandre noe som som ikke skjer så ofte siden vi bor i hvers sitt land.....

V har vertigjennom mange traumer sammen og vi vet at vi kan stole på hverandre 100% så er det noe er hun den første jeg ringer til og ommvendt...

Har blitt som søsken,og huner like betydnings full som mine brødre og min mor om ikke mer.....

tror rett og slett at bonde vi har bygget opp er så strekt at det skal mye til før vi mister hverandre,og jeg vet at hvist eller når jeg flytter tilbake til Norge så er faler vi rett tilbaske i gammle spor

[Bettie]

For å beholde et vennskap tror jeg man må by på seg selv. Da holder også vennskapet selv om det er både avstand i geografi og tid.

[Gjest *Perser*]

Jeg har mistet mange av mine venner!

Noen ble det vanskelig å ha konkakt med etter vi har fått barn!

Det er ikke så lett å holde kontakt med venner har jeg merket, ihvertfall ikke når det er bare jeg som tar kontakt!

Altså det har vært sånn med noen av vennene mine at det bare jeg som skriver mail/sms og de svarer på det jeg skriver og så ferdig med det!

Så det er vanskelig å holde kontakt når den andre venninen ikke er så villig til å gi litt av seg selv....

Uannset, det er ikke så lett heller etter vi har flyttet hit! 2 av mine venner fra stavanger, egentlig 3 men fikk ligsom ikke tid å bli så godt kjent med 3 da, men jeg har forsatt kontakt med dem etter vi har flyttet hit, de andre har ligsom ikke giddet å ta kontakt så da er det ikke vits i å ringe å mase heller...

Ikke lett det der å vokse fra hverandre......

Uffa så ble dette her rotet da..... men men

[Gjest *Perser*]

Så må jeg legge til at det er ikke alltid like lett å huske å skrive sms og mail til gode venner selv om man tenker på dem hver dag

Så Vinga ikke få dårlig samvitighet når babyen kommer for de krever masse og da har man så lite tid til alt annet, og når man har litt fri så er det godt å slappe av og ikke bruke hjernen

[~Emilia~]

Jeg har oppdaget at de virkelig gode vennskapene mine på en måte opprettholder seg selv. Det går litt i bölgedaler hvor mye kontakt vi har, men noen av mine gamle venner MÅ jeg bare ringe med jevne mellomrom fordi jeg har noe å snakke om som passer best å prate om med en av dem, og ingen andre.

Har to venninner fra barndommen, hvor stort sett det eneste vi har til felles er fortiden, men det har vist seg å väre nok til å holde oss tett sammensveiset hele livet. Har i tillegg fått en venninne for 2 år siden som jeg har mye mer til felles med, og det er vel gjerne her de store og dype samtalene blir tatt.

Har mistet mange "bestevenner" gjennom årene, fordi vi har vokst fra hverandre og de tingene som bandt oss sammen har forsvunnet. Jeg kan av og til savne perioden hvor de var en del av mitt liv, men jeg har akseptert at noen vennskap er mer "tidsbegrenset". I tillegg klarer jeg ikke å forholde meg til venner som ikke kan godta at vi har egne liv også, og gjerne vil väre sammen med meg hele tiden, til tross for at jeg har en familie også.

Det har blitt sånn etterhvert at de vennene jeg har beholdt og setter störst pris på, er de som fortsatt er venner, selv om du må prioritere dem bort av og til. Som forstår at man kan väre der for hverandre uten å konstant väre sammen.

Selvfölgelig skal begge parter gi noe av seg selv for å holde et vennskap vedlike, men om det kommer til et punkt hvor det blir et ork å holde kontakten med folk, synes jeg man må spörre seg selv: Hvor viktig er egentlig denne personen for meg? Man må av og til velge bort venner etterhvert som livssituasjonen endrer seg.

Huff, dette ble veldig rotete forklart, men mitt poeng er: Man skal ikke beholde alle sine gamle venner gjennom et helt liv for enhver pris! Gi så mye som du synes du kan, men dersom det blir et slit å beholde ALLE vennene, ta vare på de som er virkelig GODE venner...