"Hva ville du funnet på i dag om du var slank?" En ærlig dagbok om veien ned!

[Gymfantomet]

Jubel fra sofaen - og fra motbakken!

Hva er det som har skjedd denne uken her? Jeg har vært AKTIV helt på eget initiativ, i den betydning at jeg ikke har måtte hente fram hverken motivasjon eller disiplin, men faktisk av eget ønske. Eller behov kan jeg nesten kalle det. Jeg vet det ikke er uvanlig i starten: man starter med freidig mot og så daler det etter noen uker. Men dette er noe mer. Som Luka_S skriver over: det er jo ingen mållinje denne gangen - ingen grunn til å gønne på med overmot og i hast. Dette skal jo bli min nye😅 livsstil.

Mandag gikk jeg hjem fra jobb. Det er kanskje rett i underkant av en mil, og innebærer noen skikkelige oppoverbakker - selv om ruten jeg valgte nå går mye rett fram også. Folk i normal form bruker kanskje 1 time, jeg brukte 2. Men det innebar også to gode pauser ved flotte utsiktspunkt der jeg roet ned og nøt livet. En annen dag gikk jeg en skikkelig treningstur opp til to ulike utsiktspunkter - altså må jeg først OPP til det ene, før jeg går NED for å kunne gå OPP til det andre (tidligere hadde jeg aldri giddet å "tape høydemetre" når jeg likevel måtte kave meg opp de samme høydemetrene rett etterpå 😝). I sekken hadde jeg et eple og kaldt vann. Den siste motbakken er en kort liten jævel som sikkert er i 70 % helling, så bratt at man gjerne støtter seg i et tau dersom man skal nedover den. Jeg går derimot kun opp, og tok sikkert 5 pauser ila den korte bakken. Men i dag...i dag gikk jeg samme bakken og trengte kun 3 korte pauser! Klarte til og med å prate noen setninger med en hundeeier som kommenterte at den bakken der er nådeløs 😁 

Turstiene var tommere enn ellers i dag, og det skyldes at byen er farget rød ifb. Cupfinalen. I skrivende stund kan jeg gratulere Brann med seieren ⚽!

Det første målet kom i det jeg jublet inni meg...jeg var så GLAD for at jeg kjente at denne turen og disse motbakkene her gikk lettere enn for en liten uke siden, at jeg var midt i min mentale "F..... F......" da jeg skvatt til. Der kom DET jubelet fra et hus i nærheten, så da måtte jeg stoppe og scrolle på mobilen og få bekreftet at Brann sitt første mål var i boksen. Fantastisk med slike levende varsler fra private stuer! Min samboer og sønn tok morgentoget til Oslo i dag, og har nok hatt en opplevelse for livet på Ullevål. Selv kommer jeg nok ikke til å glemme mitt indre jubelrop med det første, og nå gjelder det å holde gåingen min i gang slik at det blir lettere og lettere. Fra min tid som aktiv fotballspiller sliter jeg litt med en beinhinnebetennelse som aktiveres hver gang jeg starter med aktivitet, så det blir en del ufrivillige pauser som ikke skyldes kondis. Da må jeg tøye leggen og gjerne massere litt. Det er veldig smertefullt og til tider kan jeg slite med å gå, men erfaring tilsier at dette skal gi seg etterhvert bare jeg ikke overdriver treningen og prøver å unngå for lange turer på flat bakke/asfalt. Fotballbaner er jo flat, og når jeg i tillegg har overpronasjon på foten er det visstnok en litt større risiko for denne plagen. Skal kjøpe inn noen nye sko med god demping! 

Vekten har gått nedover denne uken, noe som er virkelig gøy den tid det stod litt stille/opp i noen uker nå. Dette henger ikke noe særlig sammen med aktiviteten, tror jeg. Heller at jeg har klart å holde porsjonsstørrelsene fornuftig. Maten er noe verre å motstå enn treningen er å gjennomføre, så jeg må holde fokus på å fortsette denne gode trenden. 

 

Dato:   Vekt uke: (hittil):  Midjemål (sporadisk):
16.04.23: 123,3                 (midje 129,5)
28.04.23: 122,3  (-1)
05.05.23: 122,8 (-0,5)
12.05.23: 123,1 (-0,2)
19.05.23: 120,8 (-2,5)

[Luka_S]

Så bra! Heia til deg! 

Det er så godt når man har lyst til å bevege seg, og ikke minst når man faktisk merker framgang på formen! Og gratulerer med flott vektnedgang denne uka også! 

[Amatariel]

Ja det er virkelig herlig når ønsket om aktivitet kommer helt av seg selv..! Jeg husker hvordan det føltes - at det var en nødvendighet for kroppen å dra på trening f.eks. Det var et par år der jeg oppriktig ble sur og irritert dersom noe kom i veien for det. Gleder meg til jeg kommer dit igjen, vet at det er mulig

Og hurra for Brann! ❤️ Unner dem seieren og var det jeg ønsket i dag. Jeg er egentlig Bodø/Glimt-fan, men de røk jo ut i semien mot Lillestrøm... ville absolutt ikke at de skulle vinne i dag nei! Skulle gjerne vært på Ullevaal selv, men de togbillettene ble kjøpt og så avbestilt gitt  Sånn kan det være.

Ekstra hurra for flott vektnedgang!

[smurfebuss]

Så godt du skriver om temaet! Jeg kjenner meg sååå godt igjen. Jeg har nok heller ikke gjort et skikkelig ærlig forsøk. Jeg har tenkt at jeg har gjort det. Mange ganger. Men om jeg stikker fingeren i jorda og er ærlig har jeg ikke gjort så mye med saken. F.eks tror jeg jo nå at jeg er kjempeflink til å gå tur. For jeg tenker på det flere ganger om dagen i evinnelig optimisme om å få det gjort. Men det er ikke mange turene det har blitt i mai - og alle de som har blitt har skjedd i forbindelse med ting jeg likevel skulle gjøre. Ikke tur for turens skyld. 😂

[Bithiah]

Liker også skrivemåten din 😁 Tror at de som alltid har vært normalvektige og samtidig aldri har strevd med mat (blir fort mett, «er ikke så glad i søte ting jeg, bedre med frukt faktisk», glemmer helt å spise 😏), på ingen måte kan forstå hvor tøft ting kan være.

Kjipt med smerter! Synes du er veldig god på å holde deg i aktivitet 👏

[Siljes_tanker]

Hvor er ts? Gikk det ikke likevel?

[Gymfantomet]

"Gikk det ikke likevel?"...og litt om flybelter på City Jet.

De velmente ordene fra min medsøster i innlegget over her, gjorde at jeg innså viktigheten av å legge igjen noen ord i dagboken min igjen. Dette er jo for å inspirere og motivere andre som står i sine egne livsstilsendringer, og dersom taushet fra meg indikerer at livsprosjektet mitt feilet så må jeg ta ansvar ved å rette opp dette inntrykket 😁

Livsprosjektet mitt har ingen sluttdato. Det kan ikke "ikke gå likevel". Det har riktignok vært en meget spesiell (dvs. ikke noe jeg håper er normaltilstand i livet) måned siden sist, og vekten er rykket tilbake til start. Likevel er det ikke slutt eller over på noen som helst måte, og jeg vandrer videre med freidig mot! 

Like etter forrige oppdatering gikk jeg inn i eksamensuken min for denne våren. Eksamen gikk knirkefritt med en B i det store faget Innføring i psykologi  viste seg å være. Meget fornøyd! Ikke like fornøyd med det som skjedde uken etter det igjen: jeg er velsignet med godt immunforsvar - og antakeligvis en god dose flaks - noe som har gjort at jeg har gått år etter år uten mer enn en vinter- og en sommerforkjølelse av den enkle typen som er over på et par dager. Ingen feber osv. De to siste vintrene (etter at jeg fikk korona våren før) har jeg derimot fått flere halsinfeksjoner med feber og hele pakken. Denne gangen har den vart i 3 uker, og jeg er nå nettopp begynt å bli bedre. Nå er det kun litt tørrhoste igjen, men jeg har virkelig slitt denne gangen. Hørt ut som jeg har hatt alvorlig KOLS på det verste, ikke sovet på natten grunnet kraftig hoste (en gang pisset jeg faktisk i buksen!), vært hjemme fra jobb med feber osv. Og dette er andre infeksjonen nå i vår, så dette er ikke normalt til meg å være. Jeg har derfor ikke gått en eneste tur på tre uker, og det har vært nok å gå opp to etasjer på jobben. Nå håper jeg dog at jeg er kvitt skiten og gleder meg til å fortsette med tur igjen!

Forrige uke var jeg på jobbtur i utlandet. Tredve varmegrader og sommerklær på en altfor tung kropp - en herlig tur i seg selv (folkene, stemningen, faglig, maten, vinen osv.), men ikke en herlig tur i denne kroppen. Hovne ankler fra helvete, og ingen sommerklær som passet. Derfor: klær som egentlig var for mye i den varmen, og følte meg til forandring ikke særlig vel. I all min tid med fedme har jeg som nevnt pyntet meg og følt meg fin, men nå på det tyngste i livet og på min første varme utenlandstur siden før koronapandemien, var det ikke en god opplevelse i egen kropp. Mange plaststoler hvorpå jeg satt på otte fordi de knaket, armlener som gnagde i hoften, tunge gåturer med "kolsen" og kiloene, og jeg kan fortsette lenge. Som dere skjønner: en ganske annerledes tur enn ellers i livet. Dette må jeg bare gjøre noe med - sånn kan jeg ikke ha det. Jobbmessig gikk det veldig fint, og vi hadde en flott opplevelse alle sammen. Heldigvis har jeg verdens beste kollegaer, så det hjalp på. 

Jeg har en ny opplevelse å fortelle om: da jeg dro til Ålesund i fjor, måtte jeg dra og trekke i flybeltet for å få det på. En vittig amerikansk kvinne jeg kom i snakk med, gjorde det til en heller morsom opplevelse, men jeg har siden den gang vært litt spent på om flybeltene passer. Flyr en del i jobben. På vei fra den ene destinasjonen til en annen, så jeg at jeg nå skulle fly med samme flytype som den gangen i Ålesund for et år siden. Og jeg har gått opp ca. 3 kilo siden den gang - og tydeligvis 2-3 cm også, for tror dere jeg fikk på flybeltet denne gangen?? Ikke pokker! Uansett hvor mye jeg dro i den, var det ikke sjans. Dette er flyet av typen City Yet som SAS ofte bruker på enkelte distanser innenlands, og tydeligvis også utenlands. Jeg nektet å be om forlenger, så jeg skjulte det ved å folde hendene over der beltet skulle klikket sammen 😜. Takk for at det var finvær og ingen turbulens, for dette er virkelig ikke bra. Jeg lovet meg selv på tro og ære at neste gang jeg flyr med City Yet-typen, så skal det beltet på! 

Så da opplevde jeg dette også ila min fedme-periode, check! Gjett om jeg ser fram til å fortsette, og jeg kan love at selv om det blir perioder med stillhet her inne, har jeg ikke gitt opp. Var på fotballtur med min sønn, og da ble jeg inspirert av moren til bestekompisen som har tatt av over 20 kilo ved å spise mindre porsjoner og å være mer aktiv. Hun så helt fantastisk ut, men viktigst er hvordan hun følte seg: mer energi, klær passer, trenger mindre mat etterhvert, er gladere, og listen fortsetter. Jeg dro derfra med påfylt motivasjon og sterk i troen på at dette her er mulig - til og med uten operasjon eller medisin. Derfor fortsetter jeg prosjektet mitt som det startet, og gleder meg til å melde fra om nye tall på vekten framover. 

Ha en herlig sommeruke! 🌞

 

Dato:   Vekt uke: (hittil):  Midjemål (sporadisk):
16.04.23: 123,3                 (midje 129,5)
28.04.23: 122,3  (-1)
05.05.23: 122,8 (-0,5)
12.05.23: 123,1 (-0,2)
19.05.23: 120,8 (-2,5)
16.06.23: 123,5 (+ 0,2)

[Amatariel]

Glad for å høre fra deg - jeg tenkte nok at du også hadde en travel periode nå! Det er ofte det for folk i mai/juni-overgangen. Mye jobb som skal avsluttes før sommerferie, eksamenstid, barns avslutninger osv osv. Men det viktige er helt klart at man dukker opp igjen her  Og selvsagt bare holder fokus/være bevisst underveis i sin travle periode.

Jeg er veldig enig i tankegangen om at det ikke går an at det ikke skulle gå likevel. Jeg har en lignende filosofi. Denne gangen kan jeg faktisk ikke falle av. For hvis man skal falle av noe, så må man være på noe. Og ved tidligere opplevelser har jo gjerne det vært en diett eller ti. Men nå er jeg ikke på en diett, så hva skal jeg falle av? Livet mitt? Det føles veldig mye bedre å tenke sånn. Joda, klart jeg kan havne tilbake til en livsstil som består av dårlig kosthold og inaktivitet. Men det føles likevel ikke som et alternativ. Nå er jeg i gang med livsstilsendringen min, og da ser jeg bare fremover. Heia oss

[Gymfantomet]

Delsvar 1: På 2 hjul!

Det er på jobb-pc at jeg er innlogget denne dagboken, så det blir ikke mange oppdateringer nå i sommer. Ville likevel stikke innom og notere ned at jeg har ett delsvar på hovedspørsmålet: hva ville du (jeg) gjort i dag om du var slank?

Delsvar: syklet!

Jeg satt meg på min samboers sykkel nå, bare for å oppleve at sykkeldekket ble flatt. Listet meg raskt av igjen, og tenkte at dette er et første delsvar. Jeg ville syklet!

Jeg har forenklet alle mine livsstilsregler ned til følgende: vær oppmerksom til hvert måltid! Alt av trening og andre livsregler blir fulgt så som så, for jeg må få på plass porsjonskontrollen min. Dette er det som er mest utfordrende, og jeg kjenner at det er nok endring kun i dette alene. Dette har fått meg fra 123.0 ved starten av ferien for 11 dager siden, til 121,7 nå. 

Målet er å se under 120 til første arbeidsdag den 14.august. 

God og fornuftig sommer alle sammen 🌞

 

[Hulderen]

Jeg ramla innom bloggen din nå. Da jeg leste om gåturen din hjem fra jobb, så tenkte jeg: Å nei, nå starter hun for hardt! Bare hun ikke blir syk. Og like etter skrev du at du hadde vært syk i tre uker. Det trenger jo ikke å være en sammenheng. Men selv så merker jeg at mitt immunforsvar blir svekket om jeg trener for hardt.

Ta litt snillere økter, det er fantastisk likevel!

[Amatariel]

Sykling er en herlig måte å komme seg rundt på..! Men selvsagt slitsomt om man er 'for tung'. Jeg ser også frem til å sykle mer fremover i livet mitt ❤️

Nyt ferien din..! Og lykke til med å nå målet ditt i august

[Vera]

Du..dette er den fineste, ærligste, mest rørende, morsomste, beskrivende og mest tankevekkende dagboken jeg noensinne har lest her inne. 
 

Du skriver uten tvil best på hele forumet.  
Jeg la bort boken min, og tok istedenfor fatt på dagboken din - og det skal MYE til før jeg legger bort en bok. 
 

Jeg er normalvektig - og drømmer om å være så sterk i kroppen som du er. Å kunne være så sterk, ha så mye overskudd, ha pågangsmot til å fortsette, når hele kroppen skriker av smerte..det er rett før jeg kaller deg et forbilde..men det blir så klisjè. 
 

Uansett - folk er heldige som har deg i livet sitt! Du må være en fest å være sammen med ❤️

 

[Flamme]

Fantastisk dagbok, gleder meg til oppdatering 🤩

[Bokdamen]

Så godt du skriver, dette var befriende ærlig og rett og slett deilig å lese. Heier på deg og vil gjerne følge deg på veien 👏👏

[Gymfantomet]

Alt eller ingenting

Jeg startet dagboken med det mål å sette i gang med min første ordentlige livsstilsendring, altså ved tanke og handling - ikke kun ved tanker/planer eller snakketøyet slik som tidligere "forsøk" de siste 18 årene. Mine venner og familie har hørt meg snakke om at jeg slanker meg i 18 år, men jeg er bare blitt større og større. Nå bare nikker enkelte når jeg nevner det, eller slik som min bror: spruter ut i latter 😁. Jeg pleier å si at jeg har den dårligste avkastningen for investeringen i penger og "tankesett" av alle jeg kjenner. "Forsøkene" har inkludert: noe russisk treningsgreier med kroppsmåling der en slank dame puttet klyper på fettet mitt annenhver uke, to Roede-kurs der jeg hadde det sosialt og gøy uten å gå ned et eneste kilo som ikke kom på igjen kjapt, hehe! VG Vektklubb hadde jeg medlemskap i 15 års tid, men det ble sosialt og gøy også der (uten at jeg gikk nevneverdig ned i vekt). Jeg forsøkte faktisk å opprette en dagbok der nå i vår også, men synes det så dødt ut. Så nå er jeg her ❤️! Lifesum-appen har jeg vel fremdeles på mobilen, i tillegg til utallige mandager med "ny start". Ingen varige forsøk som har gitt resultater, dessverre.

Virkelig alvorlig fedme kom snikende fra 2016/17 fram til nå, så disse første 25 kiloene skal bli en seier å bli kvitt en gang for alle. Før dette svingte jeg fra 82-91 kilo siden jeg fikk mitt første barn i 2005. Etter andre fødsel i 2013 var jeg 86 kilo ved inngangen til graviditeten, og 86 kilo to uker etterpå igjen. Kroppen "følte seg hjemme" på det glade åttitall, så jeg antar den regulerte seg selv tilbake. Den gangen i 2016-2017 at jeg bikket 92-100 kilo, husker jeg enda veldig godt. Dette var all time high etter de naturlige svingningene over flere år...jeg skulle stoppet der...istedet ble det en morsom "high five"-greie med en god venninne som mente det var godt gjort å klare å legge på seg så fort 🙈. Men så ble det plutselig litt alvor av det hos han kjekke Volvat-legen nå i april, så nå kan jeg ikke le av det mer. Noe humor og skråblikk må jeg ta med meg nedover, men jeg reflekterer nå over hvordan hverdagen egentlig har vært med alt for mange kilo. Når jeg har glemt det igjen og tenker jeg ikke er så tykk (dette skjer noen ganger ila uken), så hender det at jeg leser mine tidligere innlegg her for å huske. Slik håper jeg at teorien min om å begynne med det mellom ørene er riktig, og at jeg gjør varige endringer denne gangen. Det er rart med det...den dagen jeg ser 89,99 kilo tror jeg at jeg setter meg ned og gråter en skvett 😅.

Jeg har hatt en veldig flott sommer - faktisk heldig med været også stort sett - og en ganske fornuftig en matmessig. Gått noen turer og badet masse! Jeg vandrer på bryggen i badikken min, stuper, hopper, klatrer opp fra sjøen på stiger i lav fjære (og dette er tungt!) for så å ta løpefart for å hoppe ut i sjøen igjen. Kort fortalt: jeg har følt meg fri denne sommeren som jeg samtidig har vært på mitt tykkeste i livet. Borte vekk var alle tanker om ubekvemhet som jeg skildret før ferien, og dette har jeg faktisk bare bestemt meg for: jeg må delta i livet og like meg selv på ethvert stadium av dette livsprosjektet mitt. Dette går naturligvis ikke hver eneste dag, men jeg tror ikke det hjelper meg å tenke ned om meg selv. Samtidig må det skje handling for at endring skal skje. Dette skal ikke bli nok en ny start som ikke førte meg noe sted. 

Sist helg gikk jeg 16km tur på vidde, og selv om jeg synes det var rått å gjennomføre det (jogget til og med ned de siste grusbakkene, men det var fordi det kom regn og utrygt for torden - det får fart på meg når jeg er i høyden samtidig 😝), kjenner jeg det i kneet enda. Det er her "alt eller ingenting" kommer inn. Det er altså så typisk meg å kjøre på med lange, krevende fjellturer uten noe treningsgrunnlag. Istedenfor å fortsette turene på det jevne, klesser jeg altså på med ordentlige kraftanstrengelser. Nå verker kneet, og jeg kan ikke delta på den 20km lange fjellvandringen jeg skal med jobben om kort tid. Kanskje var det en mening med dette, kanskje skulle jeg ikke gå den krevende vandringen i år. Det er visst slik at når man starter den turen, er det ikke reell mulighet for å trekke seg eller forkorte turen - eller snu. Det er heller ikke mobildekning. Jeg får holde fortet og kanskje gå en kort tur ved overnattingsstedet...så ser jeg fram til å komme i god form slik at jeg kan være med på slike turer uten de store forbeholdene. 

I helgen skal jeg bort med gode venninner kun for å slabbedaske oss med vin, sang og dans (og kanskje et iskaldt bad i fjellvann). Gleder meg! Jeg har tatt en kontrollsjekk på vekten, og hadde ikke nådd målet om under 120 enda. Delmålet står seg, og jeg skal melde fra så fort de ønskede tallene lyser mot meg 🌞

[Flamme]

Tusen takk for oppdatering 🤩

Elsker måten du skriver på. Fantastisk. Jeg har et spørsmål, og det er, hva er det som gjør kostholdsmessig at du klarer å oppdrettholde den høye vekta? I mitt hode så må det spiser store eller feil mengder med noe, hvor trykker skoen? Hvor mange kcal trenger man pr dag for å oppdrettholde alvorlig fedme?

 

[Amatariel]

Fint å høre fra deg igjen!  Interessant å høre litt om historien din. Vi er nok veldig mange som har 'slanket oss hele livet', men likevel blir større og større 🤪 Er det ikke sykt? At man bruker så mye tid, tanker og energi og så er det så vanskelig? Det viser bare at vektnedgang kan være en utrolig vanskelig prosess. Er neimen ikke snakk om å "bare spise mindre og trene mer"

Godt å høre at sommeren din har vært flott! Det gjør den kommende høsten litt lettere å gyve løs på. Den frihetsfølelsen du beskriver er en viktig følelse. For til syvende og sist så er det følelsen man har som betyr noe, ikke tallet på vekten. Men klart, mange av oss føler oss jo bare bedre og bedre jo lettere vi blir. Ikke å komme unna det.

[Gymfantomet]

Hvordan spiser jeg i dag for å opprettholde alvorlig fedme?

TAKK til Flamme over her som dyttet meg i riktig refleksjons-retning med det essensielle og særdeles relevante spørsmålet som utgjør dagens overskrift. Jeg skal fortelle dere et paradoks akkurat nå: jeg kan ikke huske at jeg noen gang i løpet av disse tiårene på slank har forholdt meg til dette spørsmålet! Helt sant! De gangene jeg har lagt noe inn i en kaloriteller-app, har det handlet om hva jeg "bør" spise dagen etter eller har spist på en fornuftig slankedag - aldri noensinne hva jeg faktisk får i meg de andre seks dagene i uken jeg glemte å slanke meg videre (😇).

Derfor har jeg nå åpnet kaloriapp på mobilen og lagt inn en "typisk" hverdag for meg. Jeg har prøvd å være helt ærlig (for vi må kalle en spade for en spade: i og med at jeg ikke har noe medisinsk tilstand som bidrar til overvekt - annet enn fedmen selv, som de jo i dag vel kaller noe medisinsk (?) - er det vitterlig for mye mat og lite aktivitet som har ført til tingenes tilstand)!

Slik som dette kan mandag-torsdag se ut for meg:

• Frokost: Ingenting= 0 kcal
• Lunsj: Tre grove brødskiver, i det siste har to av dem vært med en ca. to rause ss egge"salat", 2 skiver serrano-skinke og en kvart avokado, mens den siste brødskiven som gjerne er en liten skalk har vært med 1 skive lett-Jarlsberg og ca. 1,5ts jordbærsyltetøy. I tillegg 1 glass appelsinjuice (2,5 dl). I følge min app er lunsjen på 570kcal
• Klokken 14 på jobb: 1 banan og to risbrød. Gir ca. 230 kcal
• Middag: Hva vi har varierer veldig, men da jeg la inn en vanlig spaghettimiddag med italienske kjøttboller, saus i form av Mutti knuste tomater, drysset med parmesanost og 2ss lett-rømme, ga det kcal på 1042. Dette fordi jeg som nevnt dobler porsjonene. Dersom jeg legger inn dagens laksemiddag, gir det derimot 650 kcal. Det er likevel mer vanlig at jeg inntar 1000kcal til middag, så jeg bruker dette eksempelet (siden jeg skal være helt ærlig). 
• Kvelds: To grove brødskiver med Vita hjertego lettmargarin og vanlig Norvegia. Gir 240 kcal. 
• Andre synder: jeg kan lett spise en is eller en sjokolade i bilen på vei fra butikken, så jeg legger inn 300 kcal på syndekontoen. 
• SUM hverdag: ca. 2400 (jeg synes dette hørtes "lite" ut og bare litt mer enn dagsbehovet for en normalvektig kvinne, eller....? Er det noe jeg beregner feil, tror dere? Helgene er og skakkjørte, og at aktivitetsnivået er lavt...dette forklarer nok en del:

Fredag til søndag er dessverre ukus horriblis, der jeg lett kan se for meg at jeg knerter det dobbelte av kaloriene, i alle fall lørdagen (og fredagen halvannen gang, kanskje). Ta også med i helhetsbildet at jeg har levd veldig inaktivt siden 2017 der jeg har kontorjobb og studier (inntil 2021 hadde jeg en deltidsjobb på kontor i tillegg til full jobb og 50 % studier). Med andre ord: hjerneaktiviteten til en idrettsutøver, men fysikken til noe på andre enden av skalaen. Jeg er altså langt fra lat, men har blitt ganske "fysisk lat" hvis man ser bort fra de par kraftanstrengelsene av noen fjellturer jeg har gått, samt noen uker med aktivitet i ny og ne. 

Hovedforskjellen mellom meg på 80-noe og over 100 har altså vært uvanene med sjokolade/noe søtt på hverdagene i tillegg til veldig inaktiv livsstil. Før dette spiste jeg like mye middag, men ikke sukker/søtt på hverdager og jeg drev med fotball/trening ukentlig. Når jeg ser dette her, tenker jeg det er åpenbart hvilke endringer jeg kan få til uten veldig mye ubehag: kanskje kan jeg spise en liten frokost, velge lettere pålegg til lunsj (og holder det ikke med to brødskiver?) med vann til drikke istedenfor appelsinjuice som jeg ikke visste ga 100 kcal, spise KUN 1 middagsporsjon, kanskje en lettere kvelds også - samt holde godteri til begrenset mengde på lørdag. Litt som jeg foreslo i åpningsinnlegget mitt! På den positive siden er at jeg er like glad i sunnere mat, og maten jeg spiser (utenom snacks/drit), består av grove kornprodukter, mye kylling, fisk og rent kjøtt, fullkornsprodukter, mye grønnsaker (jeg kan nesten ikke spise noe uten at det er grønt til), samt gode fettkilder som avokado. Før kunne jeg ikke sett for meg å kjøpe en sjokolade på butikken en vanlig tirsdag kveld, liksom! Noe er skjedd, og i takt med kiloene ble det vanskeligere å bevege seg også. En ond sirkel!

Kom gjerne med innspill - like ærlige som jeg er - de som vil! Jeg tar imot gode råd 😃.

Takk også til alle som legger igjen en hilsen her - alle leses og settes pris på. Jeg er enda ikke veldig aktiv i forumet ellers, men håper å kunne motivere noen som stikker innom...i alle fall etterhvert som jeg kan vise til resultater. Practise what I preach osv. For klarer jeg det, klarer alle det - for min del blir det med balanse og realistiske mål for en vei som tar den tiden den tar. Jeg har ikke så veldig dårlig tid i dette første ordentlige livsprosjektet mitt ❤️

 

 

[Bokdamen]

Dette var gode refleksjoner. Jeg har også gått i mange år og tenkt at jeg måtte «gjøre noe» uten å reflektere nevneverdig over hva som har problemet eller hvor mye jeg faktisk spiste. Jeg tok grep for to år siden og gikk ned 25 kg på 9(?) mnd ved å logge alt og være ganske streng. Men den ene tingen jeg hadde med i kaloribudsjettet hver lørdag var litt smågodt. Orket ikke tanken på å «aldri spise snop igjen».

Det siste året har 5 kg sneket seg på igjen og jeg har en million gode grunner til hvorfor. Men det handler om at jeg «slapp opp» for mye og gikk tilbake til gamle vaner: de 10 bitene smågodt ble til 20 og så 30 og så ble jeg kvalm og fortsatte å spise. Der jeg tok en saftis og ikke hver gang, ble det fløteis og aldri nei. En takeawykaffe ble kaffe og scone. Og sånn kunne jeg fortsatt til jeg var tilbake til der jeg startet. Og dit vil jeg ikke. 

Jeg tror det viktige for meg er å fokusere på måter å kose meg og belønne meg selv på som ikke handler om mat. Noen uker er det enkelt, men når ungene ikke sover og jobben er et energisug, da går der på viljestyrken løs (og derfor har vi ikke lenger kokesjokolade i skapet…)

Du skriver godt ❤️

[Flamme]

Så kult at du svarte på spørsmålet mitt 🤩 

Er på jobb, så rekker ikke svare så godt som jeg i utgangspunktet hadde ønsket, for du kommer med et godt og viktig svar. Det virker som du har  et ok kosthold på hverdager. 2400kcal pr dag når du er så overvektig burde gjort at du går ned i vekt (selv om du sitter stille!) Jeg ser ofte at fokuset er på trening og aktivitet hos folk på slankern, og ikke så mye kosthold. Dette vet du sikkert, men for å forbrenne 1 remse sjokolade må man jo løpe i 30 min. En times gåtur her og der vil være som å pisse i havet om ikke kostholdet kommer på plass (selv om det gjør godt for kropp og sjel!). Aktivitet er beintungt når man er tung, og kommer gjerne litt mer av seg selv når kroppen føles lettere. Ingen liker å gå rundt med en ryggsekk på 45kg.

La meg presentere deg for muligheten: Du kan sitte på rævva hele dagen, hele uka, og fortsatt gå ned i vekt! Så lenge du spiser mindre enn du forbrenner. Når du er såppas overvektig krever det ganske mye av kroppen å holde vekta. Du skal i teorien kunne spise ganske mye.  Hva med å logge og veie alt du spiser i en uke, og som du sier, ikke på flinke dager: men på kosedager, helg og ferie typ. Se hvor skoen trykker. Hos meg var det 1500 kcal pr dag i fløte og smør, til mitt store sjokk! 

Her har jeg lagt inn 1 energidrikk og 1 sjokolade i kaloribudsjettet hver dag. Det vil jeg ikke slutte med. Så plukker jeg vekk det som ikke er 'verdt det', feks 7 boller på lørdag og tre porsjoner pasta på onsdag. 

Angående pastamiddagen din, veide du pasten? Er så sykt fort å ta mer enn man tror. Ekstremt liten porsjon om man klarer pasta med ost og kjøtt til 1000kcal. Kan det være du spiser mer?

Sett utenifra så -må- det være et stort overskudd av kalorier her en plass, og relativt 'lett' å kutte ned på det som er ekstremt. For å gå opp 1 kg i fett på en uke, snakker vi 7000kcal ekstra på en uke. En kroneis er ca 600kcal.  

Tenker du fint kan fortsette med juice, men prøve å få ned kalorinivået på helg heller. Spises det 5000kcal ekstra fra fredag til søndag, så er det der skoen trykker. Da snakker vi nesten 12kg opp i vekt pr år.

Jeg fant mye 'glede' (så gledelig som diett kan være) i å nerde litt på kalorier og matvarer, og har fått sjokk flere ganger forran kjøkkenvekta. Noen ganger tar jeg en porsjon ris uten å tenke meg om. Så dobbeltsjekker jeg med vekt, og ser at jeg har tatt 3 ganger så mye som en vanlig persjon bør spise. 

Hadde jeg vært deg, noe jeg ikke er, hadde jeg dedikert 14 dager til å veie og logge alt som spises. Og sette meg ned å se på regnskapet etterpå. Hva spiser jeg som jeg kan leve uten, hvor blir de store mengdene av, hva er det som gjør at overvekta holder seg (og i tillegg øker!)

Dritkult at du tok spørsmålet mitt. 🤩 Gleder meg til å se deg lykkes og knekke kodene fremover.