Hvordan klare hverdagen

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner tårene presse på mens jeg skriver dette, men jeg trenger å få det ut.

Jeg har møtt en helt spesiell person, herlig på alle måter. Har ikke kjent han så lenge, men alikevel lenge nok til å rekke å bli glad i han og finne ut hvilket herlig menneske han er.

Men han føler ikke det samme tilbake tross at han gjorde det en periode.. Så det vil aldri bli meg og han..

Jeg vet at ting blir lettere etterhvert, men føler jeg aldri vil glemme han og at jeg aldri vil finne noen som jeg blir slikt glad og forelsket i.

Og da vil jeg alltid "sørge" over han jeg aldri fikk.. Og da nytter det selvfølgelig ikke ha et forhold med en annen.

Hva med dere som har opplevd dette? Er dere lykkelige igjen? Har dere funnet noen som faktisk er enda bedre?

Prøver å tenke positivt men.. Det gjør så ubeskrivelig VONDT!

[Gjest Gjest]

Hei hei, utrolig forferdelig at en du er glad i ikke føler det samme. Jeg har vært der jeg. Min første seriøse kjæreste, jeg var så forelsket, smilte fra øre til øre hele tiden. Han gjorde det slutt etter to mnd, og jeg følte at hele verden raste sammen. Vi fortsatte og være venner, og rotet alltid når vi var litt beruset. Det er den største feilen jeg gjorde. Det tok meg 8 mnd før jeg kom helt over han, trodde jeg var over ha mange ganger i løpet av den tiden, men hver gang jeg traff hann blusset alt opp igjen.

Det var ikke før jeg traff en ny mann at jeg skjønte hvordan et forhold skulle være, da jeg forstod hva ekte kjærlighet er. Den andre ble glemt med et smell. Jeg er så glad at det ble slutt med den første kjærligheten, hvis ikke hadde jeg ikke kjøpt hus, planlagt bryllup og baby nå med mannen i mitt liv.

Jeg vet hvor jævlig det er å ha kjærlighetsorg, det værste som finnes. Men bare hold motet oppe. Det finnes en der ute for deg også, og selv om du ikke vil tro det akkurat nå, så dukker han opp når du minst venter det. Det eneste rådet jeg kan gi deg er å tillate deg selv å være lei deg. Hva enn du gjør, ikke ha særlig kontakt med han, tro meg det vil bare gjøre det hele mye verre og det vil ta deg utrolig mye lengre tid og komme over han. Vet det er sinnsykt vanskelig å la vær å ta kontakt, men klarer du det vil du få det mye bedre.

Jeg vil bare ønske deg lykke til, det kommer til å bli bedre, og mannen i ditt liv er sikkert ikke langt unna.

Mange klemme fra Emilia

[Gjest Gjest]

Emilia: :kys_2:

[Gjest Gjest]

Jeg var sammen med han som jeg trodde var mannen i mitt liv. Bryllupsplanene var lagt osv. Vi gledet oss veldig.

Så fikk jeg vite at han hadde hatt en ONS med sin eks. Dermed måtte jeg bryte med ham. Jeg var knust! Vi hadde hatt et forhold der vi ikke klarte å være fra hverandre mer enn noen timer av gangen. Og plutselig skulle jeg ikke se ham mer.. Det var et helv...

Men en stund etter møtte jeg han som virkelig ER mannen i mitt liv. Han har alle de gode sidene som min eks hadde uten at han har de negative. Og han kunne ALDRI vært utro. Nå har vi vært gift en stund og har det helt fantastisk sammen!

Så det finnes en der ute som er til deg også!

[Blomsterenka]

Du er ung og jeg er ung 42. Det er jævlig, like forbanna hver gang.

Dette er ikke en trøst, men slik er livet.