Hva innebærer det å ta seg av eldre foreldre?

[AnonymBruker]

Jeg kan se for meg at det er hjelp til ryddig, vask av bolig, kanskje hagearbeid, handle mat, kjøre til ulike steder. Men innebærer det også hjelp til å gå på do/bading??? Hvor gammel er den gamle personen når man trenger hjelp til sånne ting? Når flytter man til eldrehjem, og hvem får plass til å flytte dit? Hvordsn fordeles slike plasser?

Anonymkode: 964de...46f

[AnonymBruker]

Umulig å svare på for det er så individuelt fra en eldre til en annen. Bosituasjon, helse osv spiller inn. Grensen for plass på sykehjem blir bare høyere og høyere og som pårørende må man være forberedt i å stå i en tung situasjon noen år av livet. 

Skal man få plass på sykehjem så må alt annet være prøvd, stell av pårørende og med hjelp av hjemmetjeneste.. 

Anonymkode: 66ac4...f98

[AnonymBruker]

Har gått gjennom dette med to generasjoner før meg. Det har innebåret alt fra praktiske ting som innkjøp og vasking, til å bære ved, måke snø, klippe tånegler, forvalte bankkonto, sårstell og mye sosial aktivering, som å ta med på kafe eller bli med på arrangementer. Det har også betydd slike ting som å bli oppringt tretten ganger på en arbeidsdag av en person som er innlagt på sykehus, ikke vet hvor hen er og tror at en er utsatt for kidnapping, og blir holdt mot sin vilje.

Å ta seg av eldre slektninger innebærer også omfattende kontakt med hjelpeapparatet. Utfylling av skjemaer, følge til legen, beskjeder til hjemmesykepleien mm.

Noen eldre trenger aldri slik oppfølging, de lever stille og selvstendig til de dør. Andre trenger alt, og i lang tid.
Når er man gammel? Fra åtti og oppover kanskje. Høyst variabelt. Noen er aldri syke, andre er syke i flere tiår...

Man kan søke om sykehjem når hjemmetjenester ikke lenger er forsvarlig. Det er konkurranse om plassene, etter behovet til pasienten. Sykehjem gir avansert heldøgns helsehjelp.

Anonymkode: 67030...627

[AnonymBruker]

Hvis du tenker på din situasjon som pårørende, så er ingen av disse oppgavene noe du må gjøre. Man er vanligvis i full jobb selv. Det er det offentlige som må stille opp her men de prøver å få det til å bli den pårørendes oppgave.  Har selv en mor som fikk leilighet på omsorgssenter etter et mentalt sammenbrudd etterfulgt av demens.  Dette var virkelig ikke noe jeg som pårørende skulle håndtere. Jeg er der for henne med hjelp til å betale regninger, må følge til lege og slike ting. 
 

Anonymkode: 237bd...8ce

[Brunello]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvis du tenker på din situasjon som pårørende, så er ingen av disse oppgavene noe du må gjøre. Man er vanligvis i full jobb selv. Det er det offentlige som må stille opp her men de prøver å få det til å bli den pårørendes oppgave.  Har selv en mor som fikk leilighet på omsorgssenter etter et mentalt sammenbrudd etterfulgt av demens.  Dette var virkelig ikke noe jeg som pårørende skulle håndtere. Jeg er der for henne med hjelp til å betale regninger, må følge til lege og slike ting. 
 

Anonymkode: 237bd...8ce

Selvfølgelig prøver det offentlige å få de pårørende til å gjøre mest mulig. Det er hverken penger eller mennesker til å håndtere alle de pleietrengende som finnes. Det er heller ingen stor vilje i befolkningen til å betale mere skatt for å løse oppgavene. Resultatet blir da at pleietrengende får bare absolutt minimum, ofte mindre, av det de trenger. Ønsker vi at foreldre skal ha det bra i alderdommen, må vi hjelpe til. Det gjelder spesielt når de bor hjemme, men man må også bidra dersom de får plass på hjem.

[AnonymBruker]

Bare så folk vet det ; mer og mer kommer til å bli lagt over på de pårørende. Det offentlige er ikke noe som bare stiller opp uten at det er utreda behov og der må pårørende være pådriver. 

Anonymkode: 66ac4...f98

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Skal man få plass på sykehjem så må alt annet være prøvd, stell av pårørende og med hjelp av hjemmetjeneste.. 

Anonymkode: 66ac4...f98

Mine foreldre fikk heldigvis sykehjemsplass uten at pårørende måtte stelle dem først. Verken foreldre eller barn hadde vært komfortable med en slik løsning, pluss at det ikke ville være mulig med tanke på jobb og avstander. 

Anonymkode: 7d7c4...bcb

[AnonymBruker]

Kan ta mamma og morfar som eksempel. Han er 82 år, har kroppen full av kreft og er dement. Han er vurdert som altfor syk for omsorgsbolig og bytter på å bo hjemme, på sykehus og på sykehjem med 14 dagers-vedtak. Får hjelp av hjemmesykepleien til medisiner og måling av blodsukker. Har ironisk nok fått avslag på hjelp til stell og trygghetsalarm. Hjemmesykepleien mener han er overmoden for fast plass på sykehjem og er redde for å finne han død hver gang de kommer innom, men dessverre er det ikke de som bestemmer hvem som kan få hva slags hjelp. Det er det noen andre i kommunen som gjør. Dette er noe av det mamma gjør. Ikke fordi hun har lyst til det, men fordi hun må. Og hun må fordi det offentlige ikke stiller opp:

• Vasking og rydding.
• Matlaging.
• Påkledning.
• Toalettbesøk og bleieskift.
• Dusjing.
• Tannpuss og annet stell.
• Passe på at han ikke brenner ned leiligheten sin ved å kontrollere at han ikke har f.eks. skrudd på kokeplatene og glemt det.
• Gjemme bilnøklene hans på nye steder for at han ikke skal finne på å kjøre av gårde.
• Være tilgjengelig på telefonen 24/7.
• Være i beredskap for å dra hjem til han og hjelpe til med hva enn det er han trenger hjelp med 24/7.
• Løfte han opp fra gulvet hver gang han har falt, som for øvrig skjer nesten hver eneste gang han prøver å komme seg fra A til B på egen hånd.
• Vaske spy, tiss, blod og bæsj etter hun har fått han opp fra gulvet. Mannen lekker fra alle kroppsåpninger når han faller.
• Være med på alle timeavtaler.
• Ringe for å bestille timer hos f.eks. fastlege.
• Holde orden på hvilke medisiner han har, resepter og hente ut medisiner på apoteket (hjemmesykepleien rører ikke medisiner annet enn å poppe pillene ut av pakkene og se på at han svelger dem).
• Ringe legevakt og være til stede mens legevaktslegen er innom minimum en gang daglig i periodene han er hjemme.
• Kjøre han til kaféen så han skal få sosialisert seg litt, sitte nede på kaféen til han føler seg ferdig og kjøre han hjem igjen etterpå.

Anonymkode: 22361...21b

[AnonymBruker]

Vi har erfart at man legger ting på pårørende i det lengste, til det ekstreme som oppsummert over. Men i et tilfelle der ingen bodde på samme sted som den eldre så fikset det offentlige alt. I et annet tilfelle ble den eldre funnet gående ute i gatene midt på natten, da var det offentlige også på plass med en gang. Så de ser når det går, og når de vil få kritikk og merarbeid... 

Nå er det neste generasjon sin tur, dessverre, men etter å ha vært gjennom dette har vi fikset både fremtidsfullmakter, det er enighet om salg av bolig som krever mye så snart man ikke handterer dette selv, og midler er satt av til privat hjelp. 

Dette vil bare eskalere med den nye eldrebølgen, så selv om jeg bare er "midt i livet" sparer jeg rikelig i fond slik at vi kan kjøpe den private hjelpen vi trenger når vi selv kommer dit. 

Anonymkode: e9111...bf4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Kan ta mamma og morfar som eksempel. Han er 82 år, har kroppen full av kreft og er dement. Han er vurdert som altfor syk for omsorgsbolig og bytter på å bo hjemme, på sykehus og på sykehjem med 14 dagers-vedtak. Får hjelp av hjemmesykepleien til medisiner og måling av blodsukker. Har ironisk nok fått avslag på hjelp til stell og trygghetsalarm. Hjemmesykepleien mener han er overmoden for fast plass på sykehjem og er redde for å finne han død hver gang de kommer innom, men dessverre er det ikke de som bestemmer hvem som kan få hva slags hjelp. Det er det noen andre i kommunen som gjør. Dette er noe av det mamma gjør. Ikke fordi hun har lyst til det, men fordi hun må. Og hun må fordi det offentlige ikke stiller opp:

• Vasking og rydding.
• Matlaging.
• Påkledning.
• Toalettbesøk og bleieskift.
• Dusjing.
• Tannpuss og annet stell.
• Passe på at han ikke brenner ned leiligheten sin ved å kontrollere at han ikke har f.eks. skrudd på kokeplatene og glemt det.
• Gjemme bilnøklene hans på nye steder for at han ikke skal finne på å kjøre av gårde.
• Være tilgjengelig på telefonen 24/7.
• Være i beredskap for å dra hjem til han og hjelpe til med hva enn det er han trenger hjelp med 24/7.
• Løfte han opp fra gulvet hver gang han har falt, som for øvrig skjer nesten hver eneste gang han prøver å komme seg fra A til B på egen hånd.
• Vaske spy, tiss, blod og bæsj etter hun har fått han opp fra gulvet. Mannen lekker fra alle kroppsåpninger når han faller.
• Være med på alle timeavtaler.
• Ringe for å bestille timer hos f.eks. fastlege.
• Holde orden på hvilke medisiner han har, resepter og hente ut medisiner på apoteket (hjemmesykepleien rører ikke medisiner annet enn å poppe pillene ut av pakkene og se på at han svelger dem).
• Ringe legevakt og være til stede mens legevaktslegen er innom minimum en gang daglig i periodene han er hjemme.
• Kjøre han til kaféen så han skal få sosialisert seg litt, sitte nede på kaféen til han føler seg ferdig og kjøre han hjem igjen etterpå.

Anonymkode: 22361...21b

Mye av dette er det offentlige som skal gjøre. Noe han har krav på. Er selv i en situasjon med dement forelder og vi har fått beskjed om at slik som dusjing, påkledning, dobesøk m.m er det offentlige som skal ta seg av. Så søk igjen, gjerne med uttalelse fra fastlegen og klag på eventuelle avslag. 

Anonymkode: 7ec10...fdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

 

• Holde orden på hvilke medisiner han har, resepter og hente ut medisiner på apoteket (hjemmesykepleien rører ikke medisiner annet enn å poppe pillene ut av pakkene og se på at han svelger dem).
•  

Medisiner kan hjemmesykepleien ta helt ansvar for, det er jeg sikker på. Mamma er sykepleier og håndterte i lengre tid alle medisiner for morfar, men på et tidspunkt så ble det for mye oppføring så da overlot hun det til hjemmesykepleien. De henta ut medisiner fra apotek og sørget for at han tok dem til riktig tid hver dag. 

Anonymkode: 1f41b...c0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Kan ta mamma og morfar som eksempel. Han er 82 år, har kroppen full av kreft og er dement. Han er vurdert som altfor syk for omsorgsbolig og bytter på å bo hjemme, på sykehus og på sykehjem med 14 dagers-vedtak. Får hjelp av hjemmesykepleien til medisiner og måling av blodsukker. Har ironisk nok fått avslag på hjelp til stell og trygghetsalarm. Hjemmesykepleien mener han er overmoden for fast plass på sykehjem og er redde for å finne han død hver gang de kommer innom, men dessverre er det ikke de som bestemmer hvem som kan få hva slags hjelp. Det er det noen andre i kommunen som gjør. Dette er noe av det mamma gjør. Ikke fordi hun har lyst til det, men fordi hun må. Og hun må fordi det offentlige ikke stiller opp:

• Vasking og rydding.
• Matlaging.
• Påkledning.
• Toalettbesøk og bleieskift.
• Dusjing.
• Tannpuss og annet stell.
• Passe på at han ikke brenner ned leiligheten sin ved å kontrollere at han ikke har f.eks. skrudd på kokeplatene og glemt det.
• Gjemme bilnøklene hans på nye steder for at han ikke skal finne på å kjøre av gårde.
• Være tilgjengelig på telefonen 24/7.
• Være i beredskap for å dra hjem til han og hjelpe til med hva enn det er han trenger hjelp med 24/7.
• Løfte han opp fra gulvet hver gang han har falt, som for øvrig skjer nesten hver eneste gang han prøver å komme seg fra A til B på egen hånd.
• Vaske spy, tiss, blod og bæsj etter hun har fått han opp fra gulvet. Mannen lekker fra alle kroppsåpninger når han faller.
• Være med på alle timeavtaler.
• Ringe for å bestille timer hos f.eks. fastlege.
• Holde orden på hvilke medisiner han har, resepter og hente ut medisiner på apoteket (hjemmesykepleien rører ikke medisiner annet enn å poppe pillene ut av pakkene og se på at han svelger dem).
• Ringe legevakt og være til stede mens legevaktslegen er innom minimum en gang daglig i periodene han er hjemme.
• Kjøre han til kaféen så han skal få sosialisert seg litt, sitte nede på kaféen til han føler seg ferdig og kjøre han hjem igjen etterpå.

Anonymkode: 22361...21b

Høres ut som mye dere kan klage på her. Her tar det offentlige stort sett alt bortsett fra matlaging, fordi listene på de aktuelle dagene er fulle… 🙄

Det eneste jeg er med på er legetimer og eventuelle andre avtaler. 

Hvorfor har mannen lappen og bil? Hvorfor kan ikke din mor ta med nøklene hjem til seg i stedet for å styre med å gjemme de?

Istaller komfyrvakt. 

Hjemmetjenesten kan absolutt hente ut medisiner og holde styr på dem!

Anonymkode: dc9ec...0d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Kan ta mamma og morfar som eksempel. Han er 82 år, har kroppen full av kreft og er dement. Han er vurdert som altfor syk for omsorgsbolig og bytter på å bo hjemme, på sykehus og på sykehjem med 14 dagers-vedtak. Får hjelp av hjemmesykepleien til medisiner og måling av blodsukker. Har ironisk nok fått avslag på hjelp til stell og trygghetsalarm. Hjemmesykepleien mener han er overmoden for fast plass på sykehjem og er redde for å finne han død hver gang de kommer innom, men dessverre er det ikke de som bestemmer hvem som kan få hva slags hjelp. Det er det noen andre i kommunen som gjør. Dette er noe av det mamma gjør. Ikke fordi hun har lyst til det, men fordi hun må. Og hun må fordi det offentlige ikke stiller opp:

• Vasking og rydding.
• Matlaging.
• Påkledning.
• Toalettbesøk og bleieskift.
• Dusjing.
• Tannpuss og annet stell.
• Passe på at han ikke brenner ned leiligheten sin ved å kontrollere at han ikke har f.eks. skrudd på kokeplatene og glemt det.
• Gjemme bilnøklene hans på nye steder for at han ikke skal finne på å kjøre av gårde.
• Være tilgjengelig på telefonen 24/7.
• Være i beredskap for å dra hjem til han og hjelpe til med hva enn det er han trenger hjelp med 24/7.
• Løfte han opp fra gulvet hver gang han har falt, som for øvrig skjer nesten hver eneste gang han prøver å komme seg fra A til B på egen hånd.
• Vaske spy, tiss, blod og bæsj etter hun har fått han opp fra gulvet. Mannen lekker fra alle kroppsåpninger når han faller.
• Være med på alle timeavtaler.
• Ringe for å bestille timer hos f.eks. fastlege.
• Holde orden på hvilke medisiner han har, resepter og hente ut medisiner på apoteket (hjemmesykepleien rører ikke medisiner annet enn å poppe pillene ut av pakkene og se på at han svelger dem).
• Ringe legevakt og være til stede mens legevaktslegen er innom minimum en gang daglig i periodene han er hjemme.
• Kjøre han til kaféen så han skal få sosialisert seg litt, sitte nede på kaféen til han føler seg ferdig og kjøre han hjem igjen etterpå.

Anonymkode: 22361...21b

Med fare for å virke arrogant. Jeg nekter nesten å tro på dette. Eller, jeg nekter å tro på at din mor er såpass overlatt til seg selv med alt det ansvaret.

Er i lignende situasjonen bare at det er min far det gjelder og han er yngre enn bestefaren din. 

Her har det vært god oppfølging med alderspsykiatri og hjemmetjeneste. Her har vi fått ordnet med trygghetsalarm, hjemmetjenesten driver med sårstell, henter ut og distribuerer medisin. De tilbyr og hjelp til dusjing og stell. Får mat på døren hver dag. Har noen som vasker/rydder hver 3.uke. Alt dette koster jo penger, og selv om han er minstepensjonist så går det akkurat rundt. Er lavere satser også når han har så liten inntekt.

Vi bistår med praktiske ting som matinnkjøp samt sosialisering. Og følger opp med fastlege og nå videre utredning. 

Men føler at han er godt i varetatt samt at vi får hjelp når vi spør.

Er jo veldig trist at det skal være så store ulikheter. 

Anonymkode: 97160...cf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

. Har ironisk nok fått avslag på hjelp til stell og trygghetsalarm.

Anonymkode: 22361...21b

Akkurat det med trygghetsalarm er litt spesielt, fordi personen som har det må være relativt oppegående for å bruke den riktig.

Vår eldre fikk også avslag med begrunnelse at han var så kognitivt svekket at den ikke hadde noen hensikt, så vi ordnet med en privat trygghetsalarm som varslet meg når han trykket på den.
Den eldre brukte den når han ikke fikk slått på tv-en, når han hadde mistet noe i gulvet som han ikke klarte å få opp, når han ikke hadde rukket å besvare telefonen o.s.v men aldri når han falt, eller følte seg syk.

Kort sagt, vi oppdaget veldig fort at de som vurderte behovet for hjelpemidler (ergoterapeuten i vårt tilfelle) tok riktig vurdering da de ga avslag på trygghetsalarm.

 

Ut over det er listen din nesten lik min fordi den eldre nekter å motta hjelp fra hjemmesykepleien. 

Anonymkode: 36a79...baf

[AnonymBruker]

Dette er jo helt individuelt

 

Hvor langt er et tau liksom?

Anonymkode: 045c3...f25