Er pauser litt fra hverandre godt for forholdet?

[AnonymBruker]

Jeg og typen har vært sammen nå i 5-6mnd, kjent hverandre i 8år. Så er ikke veldig ferskt. Men vi ble offisielt kjærester for 5-6 mnd siden. Vi har de siste månedene vært fram og tilbake hos hverandre hele tiden, ergo sovet sammen hver natt. Men ting begynner skjære seg nå. Vi krangler en del over ting som ikke trengs og krangle om. Han er veldig langtidssur. I går ble han f.eks sur på noe han sier ikke var min feil men ikke ville fortelle meg det heller. Han ville ikke jeg skulle røre han, legge meg i ett annet rom. Ikke snakke til han osv. I dag er det eneste jeg får vite er at det ikke er min feil, men ikke noe annet forklaring på hvorfor det blir sånn. 
 

Dette går jo veldig utover min egen helse og søvn. Jeg klarer ikke roe meg ned i en sånn situasjon og sover kjempe dårlig hele natta. Men siden han alltid er langtidssur over natta, og fornøyd på morgen igjen tenker jeg ikke sove så mye sammen lengre. Men er det da noe håp for oss? Noen som har kjent endringer på partner etter en sånn periode? 

Anonymkode: 992e3...a1f

[AnonymBruker]

Endringer varer jo i et par dager og så er det tilbake til det gamle. Å være sammen med en som er langtidssur ville jeg aldri giddet. 

Hilsen langtidssur. 

Anonymkode: 2e21f...a61

[AnonymBruker]

Å ikke vite hvorfor noen er sure er virkelig drepen. Har opplevd det selv, og aldri igjen.

Ja, man har godt av pause fra hverandre. Her startet forholdet med avstand, og det var faktisk godt å ha tid til egne interesser og bare være alene. Vi har litt tid fra hverandre hvert år nå, og det er bare sunt.

Anonymkode: 71141...391

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Å ikke vite hvorfor noen er sure er virkelig drepen. Har opplevd det selv, og aldri igjen.

Ja, man har godt av pause fra hverandre. Her startet forholdet med avstand, og det var faktisk godt å ha tid til egne interesser og bare være alene. Vi har litt tid fra hverandre hvert år nå, og det er bare sunt.

Anonymkode: 71141...391

ja det og ikke vite, og samtidig føle seg skyldig er helt for jævlig.. 

Anonymkode: 992e3...a1f

[AnonymBruker]

Hadde blitt nervøs av å være med han der. Jeg har hatt  avstand til min egen langtid-sure kjæreste i mange år. På grunn av avstandsforhold. Og min Kjæreste var også langtidsur. Det er nesten litt skremmende å være med en person som holder så lenge på negativitet. 

Til og med hvis ting blir løst eller ordnet seg fortsetter han å være sur.  Følte meg som et nervevrak til tider av å være i samme hus som han. 

Langtidsure menn har kun den fordelen at de er lette å bryte med. For man hører jo ikke et pip fra dem den uken de er sure. Og da er det fint å bruke. uken sin ved å få han helt ut av hodet.

Og når han gir lyd fra seg og tror at alt skal være normalt igjen, så er det for sent for dem. Too little too late. 

Anonymkode: bf1b9...f91

[AnonymBruker]

Siden forholdet er såpass ferskt og dere krangler allerede tenker jeg at dere passer bedre som «bare» venner.

Anonymkode: a7f87...dce

[AnonymBruker]

Personlig ville jeg aldri kunnet rspektert et menneske som ikke kunne snakke med meg når det oppsto en situasjon i forholdet som gjorde at man følte bla bla bla, og i allefall ikke en som bevisst stenger en ute og ikke vil snakke om det, selv omd e sier "det er ikke deg" når de ser det går innpå deg og alt det der, MEN - samtidig er det slik at folk er ulik, og man må ha respkt og forståelse den andre veien også, så spørsmålet jeg sitter igjen med er om det er en balanse ellers? Altså at alt annet er fint men det er dette med langsint og furten som er et problem? I så fall kan du jo bare si det rett ut, når du er slik reiser jeg hjem til meg selv til du har funnet utav det for dette gidder jeg ikke forholde meg til kjenner jeg... 

Anonymkode: 447ab...8ab