Hadde du tatt abort om fosteret ditt hadde Downs?

[AnonymBruker]

Nysgjerrig på hvor mange som svarer ærlig på dette spørsmålet.  Downs kommer gjerne med flere tilleggssykdommer som kan være svært belastende. Selv hadde jeg valgt å gjøre det. Hva tenker dere andre? Ja eller nei holder, men kom gjerne med begrunnelser også. 

 

så får vi se hvor lang tid det tar før jeg blir kalt et ondt menneske

Anonymkode: 5c8a2...bee

[AnonymBruker]

Ja, det hadde jeg. Selv tok jeg ekstra ultralyd og kromosomtest for å sjekke alt da jeg var gravid. Å ha barn med down er ingen berikelse,  har venner og bekjente med barn med downs og ser hvor mye de sliter.

Anonymkode: f49c8...8d0

[AnonymBruker]

Ja. 

Anonymkode: 4ab54...0f1

[AnonymBruker]

jeg beklager å si det, men ja det ville jeg rett og slett fordi JEG ikke tror at jeg ville vært bra nok som mor for et barn med downs, ikke fordi barnet ikke ville vært et like fantastisk barn som hvilket som helst annet barn.. 

Anonymkode: 915c5...8f2

[Topsi]

.

Endret 20. april 2023 av Topsi

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk tenkt en del på det i det siste, og ikke «bare» ifht Downs syndrom. Jeg har alltid ønsket meg barn, men er for syk til å få. Jeg nærmer meg 40, og selvsagt noe stort kan jo skje og jeg blir mye bedre (nei tror ikke det), men jeg har tenkt jeg må legge barn helt på hyllen. Hvor eldre en blir jo mer øker sjansen for å få f.eks et barn med Downs syndrom, og i tillegg vil jeg jo være rundt 60 når det eventuelle barnet skal ut i voksenlivet. Jeg hadde nok ikke klart å ta abort. Dømmer ikke andre som gjør det, men jeg tror ikke jeg hadde klart det. Derfor har jeg tenkt at jeg får holde meg til å være tante, og ellers ha litt forhold til barn, men ikke få egne barn. 

Anonymkode: 7d44e...0fa

[AnonymBruker]

Absolutt. Det er en belastning på samfunnet som overhodet ikke gir noe slags verdiskapning i retur.

Anonymkode: 2b212...b5e

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet med psykisk utviklingshemmede i mange år, og ja, tar definitivt abort ved kromosomavvik.

For meg er ikke sett bare et teoretisk svar, for jeg har allerede tatt abort etter at det ble oppdaget alvorlig utviklingsavvik da jeg var 13 uker på vei. 

I neste svangerskap dro jeg til Danmark og tok NIPT-test og ville tatt abort igjen dersom resultatet hadde vist stor sannsynlighet for avvik.

Anonymkode: bce7c...2f4

[AnonymBruker]

Ja. Det er en del andre i min nærmeste familie som er fullstendig avhengig av meg, og et barn med downs eller annen alvorlig utviklingshemning ville druknet meg. Har såvidt hodet over vann nå. Men så skal jeg ikke ha flere barn heller, så dette er heldigvis ikke en reell problemstillingen for meg.

Anonymkode: 0529a...7e0

[AnonymBruker]

Ja, jeg vil ikke at et uskyldig barn som ikke har bedt om å komme til verden skal måtte leve med å ha Downs resten av livet. Downs er virkelig ingen dans på roser.

Anonymkode: 1d269...cf4

[Rotemor]

Ja, det har jeg alltid tenkt at jeg ville gjort.

Jeg hadde ikke hatt den kapasiteten, tålmodigheten og omsorgen som trengs, tror jeg.  Jeg ønsker heller ikke et barn som skal vokse opp i utenforskap.
Også mener jeg også at abort burde være en menneskerett.

Endret 16. april 2023 av Rotemor

[Topsi]

.

Endret 20. april 2023 av Topsi

[AprilLudgate]

Topsi skrev (På 16.4.2023 den 11.13):

.

Mja, ingen vil jo adoptere da. Og du måtte betalt 1 mill++++ eller så - og mer for å føde i USA med behov for intensiv behandling etterpå. 

———-

Men….ja, jeg hadde nok vurdert det om jeg ble satt i situasjonen ja.

Hadde jeg vært garantert at barnet var ala de man ser i media type Tangerudbakken eller «Ikke spør om det» hadde jeg jo mer enn gjerne beholdt og vært kjempeglad for å få et barn. 
 

Men sånn er jo veldig ofte langt fra tilfelle, og når jeg ser hvor lite støtte og hjelp man får så er det jo ikke gjennomførbart. 
 

Endret 21. april 2023 av Perelandra

[AnonymBruker]

Ja. Uten tvil. Jeg har jobbet med psykisk utviklingshemmede og det er IKKE alltid som Tangerudbakken selv om «pro-life» folkene tror det. 

Anonymkode: 25372...f3c

[AnonymBruker]

Ja. 
Har jobbet med barn og unge med Downs, og det er langt fra solskinn og Tangerudbakken. Familiene strever voldsomt med å få god nok hjelp, det er en enorm påkjenning for søsken, barna har ofte mange tilleggssykdommer osv. 

Anonymkode: b1ef1...be0

[AnonymBruker]

Jeg har svart nei, for jeg kjenner innerst i hjerterota at det er sant. 
Men - jeg har en mann med Asperger, og det å ha en helt normal jentebaby som bæsjer, gråter og gledeskriker er egentlig alene nok for han av belastning. Vi vil gjerne ha et barn til i fremtiden, men viser det seg at det barnet har downs, har vi et stort problem. Nemlig komboen av min samvittighet og hans behov, og det at vi ikke trenger downs i tillegg. 
 

Det er nesten så jeg ikke har lyst å prøve å få flere barn nettopp pga dette. Vi har et helt friskt barn, uten downs eller andre diagnoser så langt. Hvorfor risikere å måtte ta det valget om abort. helt dustete å tenke sånn, jeg vet.

Anonymkode: e2455...900

[svartkatt]

Hadde tatt abort om barnet ikke hadde Downs. Bare for å nevne det. Downs er ikke det verste. Synd man ikke kan finne ut alt mulig før det er for seint. 

[Topsi]

AprilLudgate skrev (På 16.4.2023 den 11.28):

 

 

Endret 20. april 2023 av Topsi

[AnonymBruker]

Ja uten tvil, stor selvfølge for meg ta abort i slikt tilfelle. Har ikke lyst eller kapasitet til et slikt liv med et downs barn/voksent barn

Anonymkode: 3379e...e16

[AnonymBruker]

Tror det i fremtiden ikke vil bli født barn med noen genetiske avvik. Jeg testet meg alle gangene jeg gikk gravid og hadde fjernet fosteret ved de fleste avvik 

Anonymkode: b5ec8...27f