Tatt opp gammelt vennskap - bekymret for barn.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har en venninne jeg har kjent fra ungdomstiden hvor vi relativt nylig har tatt opp kontakten. Hun er en 100% enslig mor med en tenåringsjente. 
Vi var gode venner tidligere i livet og jeg har hatt veldig lite kontakt med henne i voksenlivet frem til ganske nylig. 

Det er skremmende hva som foregår der med en mor som åpenbart sliter psykisk og overfører redsel og fobi på stakkars jenta. Alt er skummelt og ekkelt og det synes nå barnet også. Ingen familie (enebarn og foreldrene er døde - hun fikk barn i 40-årene) og de to er alltid alene. I tillegg har barnet stålkontroll på moren sin og hun står på pinne for datteren et hvert sekund. Datteren sliter med sinne og mor klarer ikke regulere. Hun gir penger og gaver for alt mulig og bestikkelse for oppførsel og er takknemlig hvis datteren faktisk unnskylder seg. Det er aldri konsekvenser og dårlige unnskyldninger for hvordan datteren oppfører seg.
 

Hun ser på datteren som helt fantastisk og klarer ikke å se dårlige sider ved datteren eller seg selv. Involverer seg på ingen måte med skole (som foreldremøter/samlinger på skolen/bli kjent med andre foreldre osv) og er forbanna fordi hun vet lite om hva som foregår og at ingen involverer dem i noe. Vennene til datteren er slemme og behandler datteren dårlig og mor kontrollerer og bygger opp under så datteren begynner å mislike vennene og foreldrene deres. Det har vi vært venner hun har hatt fra barnehagen mor startet å mislike fordi de gjorde noe «galt» og da var vennskapet over. Skolen er slem, butikkansatte er slemme osv og de gjør aldri noe feil - de er perfekte. De drar aldri bort på noen ting fordi det kan være skummelt og ting kan skje. Ting blir blåst opp og hun ringer meg og forteller om ting vanlige folk aldri hadde tenkt en tanke på.

Mange ting jeg ikke kan skrive her i frykt for å bli avslørt (hun har veldig få venner, hele ungdomsvennegjengen har ikke noe med hun å gjøre) men det er ganske syke ting hun sier, gjør og rare reaksjoner. Hun har også helt absurde forventninger ting andre og hvordan ting i verden fungerer.

Jeg lurer på hva jeg kan gjøre. Føler på en måte ikke det er barnevernsmat, men jeg har en vond følelse på hele greia. Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre? Har en datter på omtrent samme alder og har prøvd å ha datteren hennes alene litt her, men hun kan ikke gjøre noe uten moren sin - alt er farlig og ekkelt..

Anonymkode: f33e1...6b3

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det der barnevernsmat!

Anonymkode: 6743e...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Selvfølgelig er det der barnevernsmat!

Anonymkode: 6743e...28d

Er det? Jeg er redd ting med mor vil eskalere om hun får en bekymringsmelding og alt det medfører. Men det er kanskje for det beste? Noen flere som har noen innspill?

ts

Anonymkode: f33e1...6b3

[AnonymBruker]

Hva er det egentlig du har tenkt å melde om? At en tenåring er sint? At de ikke har nettverk? At mor baksnakker andre? At du har en vond følelse? Jeg klarer ikke helt å se hva som kommer ut av dette.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor du har tatt opp kontakten med dette mennesket. Du tåler ikke trynet på henne og synes hun er en dårlig mor. Dette er faktisk ikke vennskap.

Anonymkode: 64162...73a

[AnonymBruker]

Må være lærere som reagerer på henne? Virker som datteren er iferd med å få skjevutvikling pga moren. Ai fra til noen som kan ta tak.

Anonymkode: c7160...a2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Er det? Jeg er redd ting med mor vil eskalere om hun får en bekymringsmelding og alt det medfører. Men det er kanskje for det beste? Noen flere som har noen innspill?

ts

Anonymkode: f33e1...6b3

Sendt en bekymringsmelding rundt det du ser.

Vær åpen om dette til barnemor på en omsorgsfull måte uten å dømme, men si at her trengs det veiledning og støtte.

Og så trekker du deg unna. 

Anonymkode: 5bf2f...5a9

[AnonymBruker]

Bv..

Anonymkode: 28427...1a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hva er det egentlig du har tenkt å melde om? At en tenåring er sint? At de ikke har nettverk? At mor baksnakker andre? At du har en vond følelse? Jeg klarer ikke helt å se hva som kommer ut av dette.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor du har tatt opp kontakten med dette mennesket. Du tåler ikke trynet på henne og synes hun er en dårlig mor. Dette er faktisk ikke vennskap.

Anonymkode: 64162...73a

Nei, det er jo nettopp dette som er dilemmaet mitt og derfor jeg spør hva folk mener jeg burde gjøre. 

Jenta er nå veldig preget av mor, livredd for alt, må følges hvert eneste skritt hun tar, kan ikke være hos andre uten mor, utagerer uten konsekvenser og det er tydelig at hun har problemer med dette. Mor klarer ikke se seg selv og barnet utenfra og går rundt er tror alle er slemme og ute etter å ta henne. Det kan jo umulig være bra for et barn?

Hvorfor jeg har tatt opp kontakten er jo fordi vi var gode venner i ungdomstiden og har jenter på samme alder. Mor har åpenbart blitt syk etter det og er uføretrygdet nå.

Anonymkode: f33e1...6b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er det? Jeg er redd ting med mor vil eskalere om hun får en bekymringsmelding og alt det medfører. Men det er kanskje for det beste? Noen flere som har noen innspill?

ts

Anonymkode: f33e1...6b3

Mor trenger behandling og veiledning. Det kan bv hjelpe med. En bekymringsmelding betyr ikke nødvendigvis en plassering av ungdommen. 

Anonymkode: b5859...a77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, det er jo nettopp dette som er dilemmaet mitt og derfor jeg spør hva folk mener jeg burde gjøre. 

Jenta er nå veldig preget av mor, livredd for alt, må følges hvert eneste skritt hun tar, kan ikke være hos andre uten mor, utagerer uten konsekvenser og det er tydelig at hun har problemer med dette. Mor klarer ikke se seg selv og barnet utenfra og går rundt er tror alle er slemme og ute etter å ta henne. Det kan jo umulig være bra for et barn?

Hvorfor jeg har tatt opp kontakten er jo fordi vi var gode venner i ungdomstiden og har jenter på samme alder. Mor har åpenbart blitt syk etter det og er uføretrygdet nå.

Anonymkode: f33e1...6b3

Mor trenger hjelp. 

Var jo slikt forhold den jenten som døde av spisevegring levde under med sin mor. Avskjermet fra utenfor verdenen. Ingen innsyn fra andre som kunne sett hvor det bar.

Meld din bekymring. Tror den lille familien har allt å vinne på det.

Du taper lite på at mor blir sur på deg og kutter kontakten.

Anonymkode: b5859...a77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva er det egentlig du har tenkt å melde om? At en tenåring er sint? At de ikke har nettverk? At mor baksnakker andre? At du har en vond følelse? Jeg klarer ikke helt å se hva som kommer ut av dette.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor du har tatt opp kontakten med dette mennesket. Du tåler ikke trynet på henne og synes hun er en dårlig mor. Dette er faktisk ikke vennskap.

Anonymkode: 64162...73a

Du Skjlnner ikke hva hun er bekymret flr?😱

Anonymkode: 6e470...ccc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er det? Jeg er redd ting med mor vil eskalere om hun får en bekymringsmelding og alt det medfører. Men det er kanskje for det beste? Noen flere som har noen innspill?

ts

Anonymkode: f33e1...6b3

Kontakt barnevernet du. Vi har alle en moralsk plikt til å hjelpe barn og unge man ser sliter og vokser opp med ustabile foreldre. Om "venninnen" din reagerer så får hun jo bare gjøre det, jeg hadde ikke brydd meg - det eneste som betyr noe er at ungdommen får hjelp og oppfølging. 

Anonymkode: 256e6...607

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva er det egentlig du har tenkt å melde om? At en tenåring er sint? At de ikke har nettverk? At mor baksnakker andre? At du har en vond følelse? Jeg klarer ikke helt å se hva som kommer ut av dette.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor du har tatt opp kontakten med dette mennesket. Du tåler ikke trynet på henne og synes hun er en dårlig mor. Dette er faktisk ikke vennskap.

Anonymkode: 64162...73a

Moren er psykisk syk og hvis du virkelig ikke leser i HI at disse to sliter og ungdommen ikke får noen form for oppføring, så burde kanskje du også vært i en form for tiltak.

Hårreisende når voksne mennesker ikke evner å se andre som sliter og trenger hjelp, men det sier jo mye om den som "ser" tenker nå jeg. TS har aldri sagt at venninnen er en dårlig mor? Det er helt tydelig at hun ikke er istand til å være mor, og det er en ganske stor forskjell på dårlig mor - ikke istand.

Anonymkode: 256e6...607

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt en tlf til barnevernet og diskutert situasjonen først uten å nevne navn. Om barnevernet anbefaler deg å sende bekymringsmelding så gjør du det. Det er viktig at folk bryr seg, dette burde nok blitt tatt tak i mye tidligere (barnet er allerede tenåring), men bedre sent enn aldri!

Anonymkode: a2805...1c2

[AnonymBruker]

Ungdommen og mor trenger hjelp begge to, men komplekse situasjoner som dette har ikke barnevernet verken ressurser eller kunnskap til å håndtere, dessverre. Ideelt sett burde du meldt fra, men i realiteten er risikoen stor for at alt blir verre, mor blir enda mer paranoid og barnet blir mer isolert.
Du kjenner henne best, og er nok den som har størst mulighet til å hjelpe. Klarer du å få henne til å stole litt mer på mennesker rundt seg, gi henne erfaring som tilsier at «dette går bra» er dette et viktig skritt på veien. Med tid og stunder vil hun da forhåpentligvis selv klare/ønske å ta til seg hjelp. Kan du invitere denne tenåringen med deg en tur til en kafé eller noe, en halvtime alene uten mammaen sin? Uten at du fremstiller det som hjelp, men nevnt i forbifarten? 

Anonymkode: 47425...f19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ungdommen og mor trenger hjelp begge to, men komplekse situasjoner som dette har ikke barnevernet verken ressurser eller kunnskap til å håndtere, dessverre. Ideelt sett burde du meldt fra, men i realiteten er risikoen stor for at alt blir verre, mor blir enda mer paranoid og barnet blir mer isolert.
Du kjenner henne best, og er nok den som har størst mulighet til å hjelpe. Klarer du å få henne til å stole litt mer på mennesker rundt seg, gi henne erfaring som tilsier at «dette går bra» er dette et viktig skritt på veien. Med tid og stunder vil hun da forhåpentligvis selv klare/ønske å ta til seg hjelp. Kan du invitere denne tenåringen med deg en tur til en kafé eller noe, en halvtime alene uten mammaen sin? Uten at du fremstiller det som hjelp, men nevnt i forbifarten? 

Anonymkode: 47425...f19

Jeg har prøvd å invitere barnet med hjem og hun blir stressa uten mor.. Må også legge til at så fort mor kommer endrer barnet seg fullstendig og blir stille og beskjedent, hun virker mer vanlig når vi er alene, selv om hun helst vil at mor skal komme..

-ts

Anonymkode: f33e1...6b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har prøvd å invitere barnet med hjem og hun blir stressa uten mor.. Må også legge til at så fort mor kommer endrer barnet seg fullstendig og blir stille og beskjedent, hun virker mer vanlig når vi er alene, selv om hun helst vil at mor skal komme..

-ts

Anonymkode: f33e1...6b3

Det er derfor jeg tenker kanskje kafé kanskje kan være mindre stressende; det er ikke fullt så formelt som å være hjemme hos noen. Praten kan gå lettere, det er ting å se på, man blir mer avslappet på kafé med en kopp kakao i hendene. 
Jeg husker fortsatt en dag i min ungdom da jeg tilfeldigvis traff min venninnes mor i sentrum. Vi ventet på bussen begge to, været var dårlig og hun inviterte meg inn på Narvesen på en kopp kakao mens vi ventet. For henne betydde det nok ikke mer enn det - et hyggelig møte over en kopp kakao, men for meg var det en luksus jeg sjelden opplevde. Med en mor med sosialangst og fraværende far, anstrengt familieøkonomi og liten omgangskrets var en sosial svipptur innom Narvesen noe jeg så på som uoppnåelig, ikke mest pga økonomi men pga familie. 

Har du mulighet til å få til noe lignende, tror jeg det kan være gull verdt for denne jenta. En kort stund uten mor, med klare tidsfrister gjør kanskje tenåringen mindre stressa? Hva om du og din datter skal en tur til sentrum for et kjapt ærend, og dere spør om tenåringen vil være med sånn i forbifarten? 
Moren er det dessverre ikke plass til i bilen

Anonymkode: 47425...f19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det er derfor jeg tenker kanskje kafé kanskje kan være mindre stressende; det er ikke fullt så formelt som å være hjemme hos noen. Praten kan gå lettere, det er ting å se på, man blir mer avslappet på kafé med en kopp kakao i hendene. 
Jeg husker fortsatt en dag i min ungdom da jeg tilfeldigvis traff min venninnes mor i sentrum. Vi ventet på bussen begge to, været var dårlig og hun inviterte meg inn på Narvesen på en kopp kakao mens vi ventet. For henne betydde det nok ikke mer enn det - et hyggelig møte over en kopp kakao, men for meg var det en luksus jeg sjelden opplevde. Med en mor med sosialangst og fraværende far, anstrengt familieøkonomi og liten omgangskrets var en sosial svipptur innom Narvesen noe jeg så på som uoppnåelig, ikke mest pga økonomi men pga familie. 

Har du mulighet til å få til noe lignende, tror jeg det kan være gull verdt for denne jenta. En kort stund uten mor, med klare tidsfrister gjør kanskje tenåringen mindre stressa? Hva om du og din datter skal en tur til sentrum for et kjapt ærend, og dere spør om tenåringen vil være med sånn i forbifarten? 
Moren er det dessverre ikke plass til i bilen

Anonymkode: 47425...f19

God idé! Det kan jeg få prøvd på!

-ts

Anonymkode: f33e1...6b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2023 den 10.50):

Nei, det er jo nettopp dette som er dilemmaet mitt og derfor jeg spør hva folk mener jeg burde gjøre. 

Jenta er nå veldig preget av mor, livredd for alt, må følges hvert eneste skritt hun tar, kan ikke være hos andre uten mor, utagerer uten konsekvenser og det er tydelig at hun har problemer med dette. Mor klarer ikke se seg selv og barnet utenfra og går rundt er tror alle er slemme og ute etter å ta henne. Det kan jo umulig være bra for et barn?

Hvorfor jeg har tatt opp kontakten er jo fordi vi var gode venner i ungdomstiden og har jenter på samme alder. Mor har åpenbart blitt syk etter det og er uføretrygdet nå.

Anonymkode: f33e1...6b3

Får Angelicavibber av historien.. Mulig moren har samme type personlighetsforstyrrelse som den moren. Det var Angelica og moren mot de andre og der var og moren mye inne i bildet ifh å kontrollere venner osv. 

Ingen grep inn der heller. Datteren er jo død nå. Dette er nok ikke så ille, men ingen har godt av å vokse opp i et med avhengighetsforhold der mors angst innskrenker livet til barnet. Stakkars unge. 

Anonymkode: 12486...b54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Mor trenger hjelp. 

Var jo slikt forhold den jenten som døde av spisevegring levde under med sin mor. Avskjermet fra utenfor verdenen. Ingen innsyn fra andre som kunne sett hvor det bar.

Meld din bekymring. Tror den lille familien har allt å vinne på det.

Du taper lite på at mor blir sur på deg og kutter kontakten.

Anonymkode: b5859...a77

Leste dette nå, så ser andre tenker likt. Jeg vokste opp med ei som hadde en slik mor, kanskje derfor jeg ser hvorfor ts er bekymret. Den datteren går det ikke bra med heller. Ble utestengt mye fordi moren ikke lot henne være med på aktiviteter.

Anonymkode: 12486...b54