Jeg er ufør og han har to jobber

[AnonymBruker]

Jeg hadde kreft for noen år siden og sliter enda med alt som fulgte på etterpå, og det gjorde at jeg ble ufør. Han har derimot to jobber, en i ukedagene og en i helgene. Jeg føler meg veldig mislykket, og jeg går nesten rundt og venter på at han ønsker seg noe "bedre" enn meg. Vi ble samboere for litt siden, og har det egentlig utrolig fint sammen, men jeg finner på en måte ikke roen - eller troen, på at dette er livet han ønsker seg. Det er nesten så jeg vurderer å gå fra han fordi jeg blir spist opp av tanken om at jeg holder han tilbake. Flere i samme båt, eller som har råd? Ja, jeg har gått hos psykolog... 

Anonymkode: 5198a...2b9

[AnonymBruker]

Regner med du har snakket med han om dette?

Anonymkode: 7267a...f80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Regner med du har snakket med han om dette?

Anonymkode: 7267a...f80

Ja, han sier at det ikke er noe problem. Jeg er redd det bare ikke er et problem akkurat nå og kan bli det senere.

Anonymkode: 5198a...2b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, han sier at det ikke er noe problem. Jeg er redd det bare ikke er et problem akkurat nå og kan bli det senere.

Anonymkode: 5198a...2b9

Man kan ikke leve livet sitt etter hva som kanskje blir et problem senere. For det kan alt bli. Tro på at han er glad i deg og ønsker å være med deg. For menn står jobb ganske langt ned på lista om viktige ting; så tydeligvis sjekker du andre, viktgiere bokser her. Kos deg.

Anonymkode: 6b79b...c3a

[AnonymBruker]

Han elsker deg for den du er og hva du gjør med han, ikke for hva du yter og ikke i arbeid. Stol på han ❤️

Anonymkode: 2c169...8a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg hadde kreft for noen år siden og sliter enda med alt som fulgte på etterpå, og det gjorde at jeg ble ufør. Han har derimot to jobber, en i ukedagene og en i helgene. Jeg føler meg veldig mislykket, og jeg går nesten rundt og venter på at han ønsker seg noe "bedre" enn meg. Vi ble samboere for litt siden, og har det egentlig utrolig fint sammen, men jeg finner på en måte ikke roen - eller troen, på at dette er livet han ønsker seg. Det er nesten så jeg vurderer å gå fra han fordi jeg blir spist opp av tanken om at jeg holder han tilbake. Flere i samme båt, eller som har råd? Ja, jeg har gått hos psykolog... 

Anonymkode: 5198a...2b9

Tror du må legge fra deg dette og fokusere på å bli friskere. ❤️

Anonymkode: dc0ac...e47

[AnonymBruker]

Tror ikke han hadde blitt samboer med deg om han er på jakt etter noe bedre.  Ta det som et positivt tegn.

Anonymkode: a0554...a8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja, han sier at det ikke er noe problem. Jeg er redd det bare ikke er et problem akkurat nå og kan bli det senere.

Anonymkode: 5198a...2b9

Han har det jo som plommen i egget han. Kan jo jobbe det han vil, og har ikke en kone som nekter han det.

Så hvis det ikke er noe problem for han, bør det ikke være et problem for deg heller. 

Slutt å se ned på deg selv istedenfor. Det er faktisk mer slitsomt å hele tiden forsvare hvorfor man er i sammen med noen. 

Min mann er litt sånn, og da føles det ikke som at alt jeg gjør er bra nok. Spesielt når han ble kreftsyk, jeg står på pinne for at han skal ha det bra. Og hvis ikke det er å vise kjærlighet,  så vet jeg ikke helt hva som skal til. Har tross alt delt 30år av livet mitt med han. Så jeg blir jo sykt skuffa, når han kommer med kommentarer som at jeg bare er sammen med han for sympati osv. Men det burde holde, alle gangene jeg har sagt jeg elsker han. Så hans oppførsel iht har jo med tiden lagt demper på forholdet. Da jeg har begynt å holde meg litt tilbake for å slippe å bli såret igjen,  iht hans negative syn på min kjærlighet til han

Anonymkode: e0cb4...402

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg hadde kreft for noen år siden og sliter enda med alt som fulgte på etterpå, og det gjorde at jeg ble ufør. Han har derimot to jobber, en i ukedagene og en i helgene. Jeg føler meg veldig mislykket, og jeg går nesten rundt og venter på at han ønsker seg noe "bedre" enn meg. Vi ble samboere for litt siden, og har det egentlig utrolig fint sammen, men jeg finner på en måte ikke roen - eller troen, på at dette er livet han ønsker seg. Det er nesten så jeg vurderer å gå fra han fordi jeg blir spist opp av tanken om at jeg holder han tilbake. Flere i samme båt, eller som har råd? Ja, jeg har gått hos psykolog... 

Anonymkode: 5198a...2b9

Du skal ikke føle deg mislykket. Du er tross alt ufør grunnet alvorlige ettervirkninger av kreftbehandling. 
Hvorfor ikke tro på det mannen din sier til deg? Tror du vil få det mye bedre med deg selv og i forholdet hvis du tar til deg at det er deg han vil ha i livet sitt.

Hvis han hadde ønsket seg noen ”bedre” enn deg, så hadde han ikke vært sammen med deg. Nyt heller det ferske samboerskapet, mannen din og kjærligheten dere har for hverandre.

Destruktive tanker kan ødelegge mer enn du tror. Sett pris på det du har.

Anonymkode: 3753a...e9e

[AnonymBruker]

Det er i alle fall utrolig slitsomt å være i et forhold med noen som går rundt og føler seg mindreverdig. Hvis du ikke klarer å komme ut av den tankegangen, så tipper jeg forholdet ryker før eller senere.

Anonymkode: 01095...713

[AnonymBruker]

Hun som skriver innlegg nr 8 i denne tråden har et poeng. Hvis man hele tiden går rundt og ynker seg og "anklager" (kanskje med andre ord og omskrivninger, men like fullt....) partneren for å ikke elske en nok, eller bare er sammen med deg pga medynk eller andre påstander, så vil det bli en stor belastning for partneren på kort tid.

Forstår at du har hatt alvorlig sykdom og sliter med ettervirkningen av det, men du kan ikke gå rundt og i føre deg offerkappen i all evighet, og anklage partneren din hele tiden for at han kan vel finne noe bedre enn deg, for jeg er bare bla-bla-bla. Det blir en evig kamp for han å motsi deg og komme med forsikringer om det motsatte, en kamp som er svært slitsom i lengden for de som blir utsatt for sånt. Han vil bli lei.

Du er nesten nødt til å finne en måte å ikke la dette gjennomsyre livet eller livene deres på. En mer positiv holdning, si til deg selv foran speilet hver dag at "jeg er bra nok!". Og ikke minst "jeg er bra nok for ham!".❤️

Anonymkode: 6b6ac...7e4

[AnonymBruker]

Dette var utrolig trist å lese. Det er nok mange som har følt på det samme som deg ifht partneren sin, meg selv inkludert i forhold jeg har vært i. Du er ikke alene der!

 

Det viktigste er at du selv velger å skyve bort de tankene og negative holdningene du har til deg selv. Erstatt de med tanker som er stikk motsatt, nemlig at du er god nok. At kjæresten din elsker deg for den du er, og at han ikke hverken har lyst eller kommer til å finne noen andre. Du er ufør, men det betyr ikke at du er mindre verdt enn andre mennesker, eller at du ikke har like mye å komme med, for det har du. Hva liker du best med deg selv? Du har antageligvis noen hobbyer, og hvis du ikke har, begynn med en! Det kan fylle hverdagen med glede og gi deg en mestringsfølelse.

Du nevner at du har vært hos psykolog, men til syvende og sist så er det du som må velge å gjøre noe med holdningene dine. Psykologen kan bare hjelpe deg så mye og så langt, men resten av arbeidet må du gjøre selv.

Anonymkode: 0167e...f5d

[AnonymBruker]

Dette handler ikke om sykdom, men ens egen innstilling. Jeg var selv syk og nær å bli ufør, men kjente meg aldri mindreverdig som syk. Nå kjente han på at jeg ikke var bra nok, men vet du hva; det er faktisk hans tap at han ikke så min verdi. Var ikke problem å finne ny kjæreste etter ham, for å si det sånn, med akkurat samme helsa. 

Anonymkode: ac285...73a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2023 den 1.36):

Ja, han sier at det ikke er noe problem. Jeg er redd det bare ikke er et problem akkurat nå og kan bli det senere.

Anonymkode: 5198a...2b9

Lytt til han.

Selv er jeg syk, og det går mot ufør. Ingen behandling for min sykdom. Mannen er frisk, og vi begynte å date før jeg ble syk. Jeg har sagt 2-3 ganger at jeg forstår det om han vil gå, senest når han fridde. Han sa nei, det er meg han elsker, og sykdommen min endrer ikke det.

Stol på det han sier. Ingen vet fremtiden, det har du jo selv dessverre fått erfare. Prøv å tenke at han kommer til å si ifra om det blir et problem, men lev litt mer her og nå. Jeg vet det er vanskelig, jobber selv med det, men for meg hjelper det litt.

Du kan ikke noe for din sykdom. Han kan ikke noe for at han er frisk. Så lenge forholdet er sunt og han forstår så godt han kan, tro på han.

Anonymkode: 0710e...89a

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon. Likevel, han valgte meg på tross av, og kanskje litt på grunn av, at jeg er ufør. Det gir han en unik frihet til å jobbe så mye han orker. Han er en slik som må jobbe mye. Ved at jeg er hjemme så trenger han bare å tenke på jobb. Jeg ordner alt annet. 

Jeg er i hvert fall trygg på at det at jeg er ufør I hvert fall ikke er grunnen til at det eventuelt skulle blitt slutt mellom oss. Vi er ikke noe mindre verdt selv om vi ikke kan jobbe ❤️ du er likevel deg og han har jo valgt DEG!

Anonymkode: c70df...aec

[AnonymBruker]

Har han to jobber for å få økonomien til å gå rundt er det ikke sikkert dette vil gå så godt i lengden. 

Hva med å senke forbruket eller flytte til et sted som ikke spiser opp to lønninger dersom dere bor i en dyr by.

Anonymkode: 14ffb...c5e

[AnonymBruker]

Min mann har det som plomma i egget. Han jobber så mye han vil, i perioder døgnet rundt og mye netter hvilket gjør at han sover enormt mye (han har ettervirkninger av kreft). Hadde ikke jeg vert ufør kunne ikke han jobbet så mye som han gjør og sovet så mye på rare tider. Jeg ordner hus og hjem, han ordner inntekt. Ikke alle menn er interessert i ett ekteskap hvor begge er fullt opptatt av jobb, hobby og venner.

Anonymkode: 5b82c...428

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Har han to jobber for å få økonomien til å gå rundt er det ikke sikkert dette vil gå så godt i lengden. 

Hva med å senke forbruket eller flytte til et sted som ikke spiser opp to lønninger dersom dere bor i en dyr by.

Anonymkode: 14ffb...c5e

Neinei, den ene jobben er bare fordi han liker det som hobby, heldigvis. Den andre er fulltid. Vi sliter ikke med økonomien.

Anonymkode: 5198a...2b9

[AnonymBruker]

Mannen min er veldig glad for jeg kan ta meg av hjem og barn, og han kan jobbe mye.. vinn vinn for begge 

Anonymkode: 92c2d...ad9

[AnonymBruker]

Du har hatt kreft. Folk flest forstår at der er mange senskader. Han høres ut som en bra mann, og han har valgt deg.

Anonymkode: bfd13...7ee