Ville du hatt noen betenkeligheter med å date en mann som har vært seksuelt misbrukt som barn?

[AnonymBruker]

Dette lurer jeg på . Hvilke betenkeligheter ville du hatt og hvorfor evt? 

Anonymkode: 3d954...ef3

[AnonymBruker]

Nei, det ville jeg ikke. Er vedkommende åpen om det i et forhold, så har nok også vedkommende fått hjelp ift  traumer. 

Et barn som blir utsatt for slikt er helt skrekkelig og aldri barnets skyld. Som voksen kan man jo ikke straffes videre med uvitenhet fra medmennesker. Alle har sitt, dessverre har noen ekstra bagasje, men det betyr jo ikke at man blir en dårligere partner. 

Anonymkode: 0d0c0...d8e

[AnonymBruker]

Basert på det å ha vært nær pårørende til en som ble seksuelt misbrukt som barn så ville ikke jeg innledet et forhold til en som hadde opplevd noe slikt. Rett og slett for vi ble helt "tappet" for energi av denne slektningen vår som har opplevd dette. Selv om denne personen som har opplevd dette ikke er lik vår slektning så fikk jeg det så langt opp i halsen at jeg ikke evner å ha dette nært innpå meg om jeg kan slippe.

Tar hensyn til meg selv og mine barn først og fremst. Hadde du spurt meg for 10 år siden så hadde jeg kanskje ikke vært like negativ og det skal nok noe til for å finne noen som er så negativ som meg så ikke ta mitt svar som fasit.  

Anonymkode: aa109...76f

[AnonymBruker]

Det jeg hadde tenkt på var at vedkommende sikkert har en del traumer knyttet til det, som kan by på problemer i forholdet. Kanskje må man få hjelp av psykolog. At man må ta ting litt varsomt, spesielt i seksuelle settinger, men også i andre situasjoner som kan trigge, gi flashbacks og lignende.  Når det er sagt, så ville jeg ikke nødvendigvis tenkt at det var noe som var uoverkommelig og umulig å takle. 

Anonymkode: b87ee...ff0

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: 38c73...b94

[AnonymBruker]

Nei ingen negative betenkeligheter men det hadde såklart blitt en del å ta hensyn til om han hadde behov for det. 

❤️

Anonymkode: 26292...f7b

[AnonymBruker]

Ja.  Jeg har nok med min egen barndom med omsorgsvikt. 

Anonymkode: d9e2b...567

[AnonymBruker]

Dersom vedkommende har fått hjelp, kjenner sine triggere, er åpen med meg, og takler nære relasjoner, ville jeg våget. 

Anonymkode: 260ab...ac0

[AnonymBruker]

Betenkeligheter ja, men det betyr ikke at jeg ikke går får for det uansett. 

Anonymkode: 32518...29c

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært bekymret for om dette var et mønster vedkommende tar med seg videre. Det er aldri barns skyld at de blir misbrukt, men dessverre blir mange barn misbrukt av mennesker som selv er ofre for dette og det ville jeg helst unngått faktisk. Sikkert kontroversielt og "slemt", men jeg ønsker ikke å risikere barna mine.

Anonymkode: 4bd71...a55

[AnonymBruker]

Ja, dersom han trengte at der ble tatt særlige hensyn til hans traumer hadde jeg ikke orket.

Anonymkode: d8371...c6a

[AprilLudgate]

Jeg hadde jo lurt på om han hadde fått ordentlig hjelp for det via terapi osv - og om han var åpen for medikamentell hjelp dersom det medførte plager i hverdagen i form av angst/depresjon.

Bare hvor han var i sitt eget liv nå, og om han hadde jobbet nok gjennom ting til at det å være i et forhold og relasjoner fungerte fint.

Men utover det, så nei - jeg hadde ikke droppet vedkommende som date utfra den informasjonen alene nei. 

 

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på hvordan han forholdte seg til det selv. Hvis dette var noe han hadde bearbeidet i den grad det lar seg gjøre, og hadde en strategi på å ta det med profesjonelle behandlere hvis det ble tungt, så kan jeg ikke se at jeg hadde hatt betenkeligheter med det. Men jeg er svært påpasselig med å ikke havne i et forhold hvor jeg brukes som terapeut. Jeg forventer heller ikke at andre skal ta den rollen for meg.

Anonymkode: 3b0a5...15a

[AnonymBruker]

Hvis han ikke var sterkt traumatisert fortsatt, hadde masse triggere og et sterkt hemmet seksualliv, så hadde jeg våger å ta sjansen. Hvis han hadde vært flink til å snakke med meg, var åpen og ærlig, og hadde jobbet aktivt for å legge ting bak seg. 
 

Jeg er ingen psykolog, og ønsker ikke å måtte være det for en partner. Jeg tenker at sterkt traumatiserte mennesker trenger hjelp og støtte for å snu livene sine rett vei, før de kan være i et forhold. 

Anonymkode: 5d896...9e9

[Andro]

nei, hvorfor skulle det vært betenkelig?

[Paneera]

Nei, ville følt at jeg fant en likesinnet og at vi hadde bedre forutsetninger for å forstå hverandre 

[AnonymBruker]

Etter svarene å dømme, så er det ikke lurt å være åpen tidlig i forholdet om slike hendelser.

Anonymkode: 5e0f1...985

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det og jeg var veldig, veldig forelsket. Det var likevel turbulent og mye drama, pga hans andre problemer med å håndtere livet. Jeg gjorde det slutt - til min store sorg den gang. Synes egentlig spørsmålet ditt er nesten umulig å svare på, da man er så forskjellige. Noen klarer seg bra i relasjoner til tross for traumer, imens andre gjør ikke det. Man trenger i alle fall ikke forhåndsdømme personer etter ting de har opplevd i barndommen.

Anonymkode: bbf4f...8d5

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke dumpet noen pga det. Men om han ikke har bearbeidet traumene kan det jo skape problemer i forholdet sånn sett

Anonymkode: 174e1...9fd

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle jeg det? Tror du det går i arv?

Anonymkode: 5a667...bd4